mandag 16. februar 2009

Solan i sola



I går fikk vi for første gang i år noen bleke solstråler på kroppen. Men det var ganske kaldt.

Morgenturen gikk over myra ved stadion, for at Solan skulle unngå å fryse så lenge. Han løftet på potene innimellom så det var nok i kaldeste laget. Å se sola igjen, ga i alle fall meg en fin start på dagen. Siden hunden var kald, trente vi ikke noe annet enn innkalling ute.

Vi hadde imidlertid en liten økt inne da vi var kommet hjem fra ettermiddagsturen. Nå begynner det å bli litt sus over rygginga. Han setter seg ikke før jeg eventuelt står stille, og det er helt ok så lenge jeg alltid rekker å klikke mens han ennå er i stående.

Vi trente også på apport. Jeg har vridd hjernen for å komme på en løsning på hvordan jeg skal unngå tygging under transportetappen. I går kom jeg på å prøve å la han ta apport mens han satt i utgangsstilling, og så gå fri ved fot mens han holdt apporten. Det funka. Ingen tygging! Skal prøve dette noen ganger, men er redd jeg kanskje trener på meg et problem snarere enn å løse et. Foreløpig ser jeg ingen åpenbare problemer med å gjøre det på denne måten. Skal trene litt slik før jeg prøver å kjede øvelsen igjen.

I går kveld hadde vi gjester, så da lå Solan og gnagde på et bein til han la seg.

Ringte veterinær i dag, og vi ble enige om å trappe ned Prednisolon denne uka, så håper vi at det går greit å kutte den helt ut fra mandag av. Solan er i kjempeform nå i alle fall.

Det var blitt mildere iløpet av natta, så vi tok en langtur til bommen i formiddag. Vi gikk stien gjennom skogen hjem, og da møtte vi ikke så mange på veien. Jeg hadde bommet litt med påkledninga til Solan, så han frøs da vi gikk ned langs elva. Det ble bare innkallingstrening i dag også.


På ettermiddagen gikk vi ned mot skolen. Der traff vi på Kjersti og Timmy, og de slo følge videre mot campingplassen, og videre derfra. Slapp hundene på myra, og det syntes Timmy var fabelaktig. Solan var mer opptatt av å prøve å sjarmere Kjersti til å gi han en godbit...

Da vi hadde skilt lag med dem, traff vi June og Leah ute, og ble stående å prate med dem en lang stund. Solan sitter bare og ser på meg og får en godbit i ny og ne mens vi står slik og prater. Så dette er trening som virkelig har lønt seg; Det første året var Solan som en piraya-jojo når jeg stoppet opp for å prate med folk. I dag virket det ikke som om han enset Leah en gang.

Vel hjemme ble det rygging ved vegg, som også i dag gikk greit. Stå fra sitt gikk greit. Litt ballek. Han har begynt å gå i senga si med den ene ballen (den med pipelyd) i stedet for å avlevere den, så her må vi starte fra begynnelsen igjen. Så tok vi en liten shapingøkt, og avsluttet med håndtarget med postitlapp og target med postitlapp på kommodeskuff. I dag lukket han skuffen to ganger. Og jeg klarte å stoppe i stedet for å gjøre det bare en gang til.. klikk og godbit!
Solan har sine rutiner, og når kvelden kommer og sannsynligheten for at noe skal skje er liten, legger han seg i buret. Totally relaxed! Senere bærer det opp på mitt soverom for å ligge i buret der. Det skal være bra varmt før han velger å legge seg på gulvet i stedet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar