Deilig vårdag

I dag var det nok å tråkke rett i skoene og hive på seg en lett jakke før vi gikk ut. Sol og varmt.
I dag gikk vi til bommen og tok sjansen på å gå gjennom skogen tilbake. Jeg tråkket foten langt nedi snøen et par ganger, men ellers var det veldig fint å gå der. Som dere ser får Ferdinand stadig erfare at han ikke er spesielt interessant selskap for en voksen globetrotter,- i alle fall i denne skogen.


Men han finner da saker å oppdage på egen hånd, så det er ikke synd på han. I dag har vi trent mer kontakt i tillegg til musematte og håndtarget. Vi har også lekt draleker, og han har en fin teknikk som jeg forsterker ved å la han vinne leken,- først med en gang, og senere etter å ha jobbet litt. Ulikt Solan bruker han ikke lyd. Ferdinand fikk leke med ball ute også.


Det ble riktig så utfordrende i skogen i dag, for Solan sprang veldig vidt og kom ikke på innkalling som han pleier. Jeg måtte jobbe litt ekstra altså, og markerte etter hvert min misnøye med å koble han tidligere enn jeg hadde tenkt. Vet ikke om han skjønte det, men jeg følte i alle fall at jeg fikk utløp for min frustrasjon på den måten. I tillegg var det vanskelig å få øye på gutten i fjorårets vegetasjon,- han står omtrent midt i bildet over... Solan har trent fri ved fot med holdter og vendinger, samt apport. Han var ikke spesielt konsentrert, så jeg valgte å avbryte. Ikke Solan sin dag i dag altså.


Ellers er det litt jobb med lille piraya. Det er helst mine bukser og tær det går ut over, og han er klart verst når han er trøtt. Bortsett fra valpebiting, må jeg si han er helt fantastisk. Halen går fra han står opp til han legger seg, og det gjør noe med humøret til oss som er så heldige å bo sammen med han. Han hilser fint på alle som hilser på han, er flink til å gjøre fra seg ute, og tar nye ting veldig fort. I dag fikk han forresten hilse som snarest på nabotispa Lita (JRT), og det gikk bra. Jeg ser for meg at Lita kan bli en fin lekekamerat i framtiden.

Gutta på tur

En litt sen morgentur gikk til Skytebanen i dag. Ingen skal si jeg ikke overholder båndtvangen! I dag traff vi en kerry blue terrier-tispe som vi har truffet flere ganger før, og som Solan leker godt med. Hun kan visst være litt sur, så Ferdinand slapp å hilse på henne annet enn å se på at jeg koste litt med henne. Eieren av denne tispa er veldig hyggelig, og innen vi var ferdig med å prate var hundene definitivt ferdige med hverandre. Ferdinand hadde dessuten sovnet.
Før vi gikk ut hadde jeg tatt en økt med omvendt lokking med minsten. Det gikk strålende.


Ferdinand vil gjerne leke med Solan, men sistnevnte prøver som regel å overse invitasjonen, og det er jo forsåvidt effektivt.



Solan har så mange andre viktige saker fore,- som å snuse og markere og snuse enda mer.



Ferdinand kan også snuse. Han er veldig flink til det faktisk. Markering er det verre med, for han kan nemlig ikke gjøre fra seg verken vått eller tørt utenfor et lite område rett utenfor døra hjemme. Så vi må passe på at det blir anledning til do-tur både før og etter turen. Ellers er det nå klart at minsten er varm i trøya og føler seg hjemme her hos oss. Det eneste som er artigere enn å bite på alt og alle, er å springe opp trappa. Det blir noen turer for å forhindre det eller få han på bedre tanker.


Ferdinand er Solan sin rake motsetning, og liker å gjøre saker som Solan aldri har vist interesse for. Som å finne pinner og tygge på dem. Solan har aldri båret en pinne eller noe annet ikke-spiselig frivillig i sitt liv. Derfor også de store utfordringene med apporten.

Minsten fikk en økt med kontakt ute i formiddag da vi var ute på lekeplassen. Det gikk kjempefint til tross for lette forstyrrelser. Han var såpass klar i går, så jeg satset på å teste ute og ble ikke skuffet.

Solan fikk en økt med fri ved fot med vendinger, holdter og temposkifte. Dessuten innkalling. Av en eller annen grunn gikk han litt langt ut, så jeg var nøye på å belønne når han gikk der jeg vil ha han. I dag var han mer konsentrert enn han har vært de seneste dagene.


Yngstejenta ble med på ettermiddagsturen langs veiene i nabolaget, og hun hadde med seg Ferdinand. Han vekslet på å gå og snuse og å bli båret innenfor jakken fordi han var frøs. Vi bar aldri Solan som valp, og synes vel hunder skal få bruke beina sine selv, men denne gangen har jeg ikke vært så streng. Mest fordi det at Ferdinand kan sitte i en bag gjør det mulig for meg å ta han med på lengre turer og la han få oppleve verden rundt seg. Og så burde jeg selvsagt ha skaffet han et lite dekken, men jeg håper jo det skal bli varmere snart...

I ettermiddag har Ferdinand trent mer kontakt. Denne gangen fikk han være mer aktiv og jeg stilte meg med ryggen til slik at han måtte gå rundt meg for å oppnå øyekontakt, klikk og godbit.
Solan trente hoppstå og fikk springe ut til og stå en stund på liten musematte. Det var mest for å gjøre noe. Må innrømme at det er slitsomt å ha øynene festet på den lille når han er våken, og det lider trenings planleggingen til Solan under. Samtidig er oppleves det å trene med han som en pause for meg.

Ble enig med veterinær om å kutte ut Prednisolon. Håper det går bra nå når vi har senket dosen så gradvis. Solan har vært i fin form en god stund nå. Måtte det vare!



Jeg måtte bare ta med dette bildet. Selv om det ble veldig mørkt, synes jeg guttene var fine på det. En veldig glad, og en veldig,- ja hva skal man si,- avmålt...

Ferdinand fikk ormekur i dag. Og for de som lurte; det var maten til Solan som var ekstra god. Etter at også Ferdinand får en liten teskje V&H i tørrforet, vil han ikke bytte mat med noen og rundsleiker skåla lenge etter at den er tom.

Hund i hundre

Fokus blir nødvendigvis litt ensrettet når en har fått valp i hus. Når de er på, er de på.
Vi gikk til bommen i morges igjen. I dag regnet det, så turene på marka ble kortere for Ferdinand sin del. Han er ikke vant til regn, for området rundt Gøteborg har jo hatt drømmevær denne våren. Vi prøver derfor å ha det litt gøy i regnet. Det er bare synd han fryser så lett.
Ferdinand er ikke spesielt stor, men allikevel var det visst vanskelig å få hele han på bilde i dag.

Solan synes det er artig å løpe litt utenfor løypa. Han springer lett ifra Ferdinand, så foreløpig har han et overtak. I går fikk Ferdinand sin første oppstrammer fra Solan da han prøvde å ta beinet hans. Jeg hadde glemt å fjerne det. Og først i dag ville Solan leke med det nye tilskuddet til familien. Jeg synes alt i alt det har gått veldig fint, men jeg hadde forsåvidt ikke ventet noe annet.


Solan har ikke trent noe annet enn rygging i dag. Ferdinand har trent kontakt og omvendt lokking. Det er så morsomt å se på hundene når de nettopp har forstått hva klikket innebærer. Ferdinand er veldig kjapp, så her må jeg nok øve opp klikkertempoet litt. Ellers har han blitt "undersøkt"slik han har blitt alle dagene hos oss, han er blitt børstet, har pusset tennene og hilst på mange hyggelige mennesker i ulike aldre. Nabogutten Theo, liker Ferdinand veldig godt, og jeg ser for meg at disse to kommer til å bli et radarpar. Og så har den lille tisset inne for første gang i dag. Han har bæsjet inne tre ganger til sammen, så jeg synes renslighetstreningen går over all forventning.

Siden Ferdinand er så opptatt av Solan sin mat, har jeg kjøpt vom til valp i dag. Slik prøver jeg å sørge for at også minsten sin mat får stor verdi. Litt kjipt å bli avspist med helt ordinær vare når husets andre firbente får gourmetmat! Det blir spennende å se om Ferdinand mener Solan sin mat faktisk er bedre,- eller om tiltrekningen først og fremst består i at det er Solan sin mat.

Travelt valpeliv

Dagens blinkskudd. Ferdinand har en fantastisk lang tunge! I går fikk vi betinget klikkeren, så da er det bare å starte på fortsettelsen... I går kveld tok jeg en liten økt med lineføring med Solan. Han var veldig ukonsentrert, så jeg valgte å avbryte ganske raskt.



Jeg gjentok gårdagens veskesuksess og tok med meg begge på tur til bommen i morges. Nå har snøsmeltingen virkelig tatt fart, og Solan beveger seg mer utenfor enn i Lysløypa. Det må være deilig å kunne bevege seg litt mer i terrenget. Ferdinand fikk gå på flekker der mye av snøen var smeltet bort, for han fryser så lett. I dag varmet sola opp bakken, så der det var bart var det slett ikke så verst for en frossen valp fra syd-Sverige. Samtidig er det fint at han også får bevege seg på snø, slik at han kan bli vant med flest mulig underlag.

Jeg måtte støvsuge da vi kom hjem, og det var litt skummelt i begynnelsen, men det gikk seg til. Solan la seg ute på trappa mens minsten sov en lengre lur inne på formiddagen. Etter lunsjen tok jeg begge med på lekeplassen her. Jeg kastet ut valpefor i gresset, så fikk de begge brukt nesene sine. Det er de flinke til. Jeg tok en liten økt med kontakt før vi gikk ut.



Så var det mer soving før vi gikk til veterinæren for å kjøpe sele til Ferdinand. Han fikk mye oppmerksomhet, og fikk undersøke i butikken og i rommet der de har vekt og lab-utstyr. Han veier forøvrig 1,75 kg. På hjemveien traff vi en gjeng med jenter på sykkel. De måtte jo selvfølgelig hilse, og det likte Ferdinand godt. Han er supersosial.

Jeg tok en ny kontaktøkt på ettermiddagen, og han er riktig så flink.



Ferdinand har til nå vært mer opptatt av Solan sin mat enn sin egen. Så snart Solan er ferdig, springer han bort og slikker rein skåla,- og den er grundig reingjort fra før! Deretter spiser han litt av sin egen mat. Men til middag i dag var han supersulten, og tømte sin egen matskål uten å forlate den en eneste gang.



Innimellom slagene, sover gullet. I kveld benyttet Solan og jeg anledningen til å trene litt ute på tørr asfalt. Luktdiskriminering, Ruta og apport. Også i dag var han litt ukonsentrert, men da vi jobbet med apporten kviknet han til. Jeg avsluttet mens vi var inne i en god driv med fri ved fot med apport. Som en grand finale klarte jeg å klemme halen til Solan i døra... Huff og huff.

Klipte klørne til minsten i kveld, og så har jeg meldt oss på valpekurs som starter i midten av mai.

Baglady eller veskehund?

Lille Ferdinand fikk være med meg og Solan på tur til myra ved stadion i dag. Ferdinand fryser lett, og kan selvfølgelig ikke gå en såpass lang tur, så jeg tok han i en veske med en gammel ullgenser oppi. Der fikk han sitte og titte ut,- og så stanset vi av og til så han fikk være nede på bakken og undersøke litt. Det syntes han var interessant, men han ble fort kald og måtte opp i veska igjen. De som som har lest innlegget "å svelge kameler" (tema: tankespinn), kan vel tenke seg at det var litt av en kamel å svelge å ta hunden i veska og legge ut på tur. Praktisk var det i alle fall,- og ut på tur må vi jo.

Rundt trærne begynner det å bli snøfritt, og man kan gå på løvet fra i fjor.

På turen traff vi tre engelske mastiffer som jeg hilste på, mens minsten satt i veska. Det gikk fint. Solan likte ikke de store beistene, og det var rett og slett på grunn av størrelsen. Men dette er trivelige hunder som vi har truffet før, og de trakk seg tilbake når Solan ga beskjed.

Mastiffene var under kontroll, men det var ikke den overivrige goldentispa vi traff litt senere. Jeg valgte å slippe Solan siden eieren av den andre hunden ikke gjorde mine til å forsøke å kalle inn sin hund. Solan lekte litt med henne mens Ferdinand hilste på eieren, og så gikk vi videre.


Jeg fikk til et par økter inne med Solan i går. Det ble rygging, snurr, innsitter, kryp og stegforflytninger. Jeg hadde ikke planlagt noe, så det hele ble litt ad hoc, men Solan gjorde en fin innsats. Han er litt preget av at huset har fått en ny beboer, så litt laber var han. Men kanskje var han bare værsjuk, for regnet plasker ned om dagen.

I dag ble treningen litt mer organisert. Luktdiskriminering gikk kjempefint. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til at Solan snubler over pinnene mens han lukter på dem på dette nivået. Så langt har jeg konsentrert meg om å belønne at han velger rett pinne. Tygging på treapport gjorde at jeg satte han med apporten, gikk ifra og kalte inn. Da gikk det bra. Opplukk av metallapport med omvendt lokking gikk også ok. Han belønnes kun når han holder til"takk".


Ferdinand har også sniktrent litt i dag. Vi leker en del med ulike gjenstander av forskjellig materiale, og så har jeg begynt å betinge klikkeren. Ferdinand elsker å leke, men Solan (i bakgrunnen på bildet) stiller seg ganske uforstående til det hele.

Ellers har Ferdinand hilst på nabogutten Theo, som er ett år,- og Morten som er ti og forflytter seg ved hjelp av rulleskøyter om dagen.

I ettermiddag skal jeg i konfirmasjon, og da skal eldstejenta være sammen med hundene. Det går nok strålende!

Ferdinand

Ja, da var han endelig her, Tanspots Fidermarks Filip-Fidertanz, eller Ferdinand som vi kaller han til daglig. Jeg sto opp kl 04.30 i går for å ta et grytidlig fly, men det var kraftig forsinket. Var i Oslo 11.30 og fikk heldigvis videre forbindelse til Gøteborg på et senere fly. Oppdretter, Maria Winberg, traff meg på Landvetter med både mor, far, bror og "farbror" til Ferdinand. Alle hundene var trivelige. Papirarbeidet gjorde vi sittende i gresset utenfor flyplassen.

Reisen hjem gikk over all forventning. Ferdinand sov på flyene og spiste og drakk litt når vi var på landjorda. Da vi kom hjem, var selvfølgelig Solan spinnvill. Det skyldtes nok mer at jeg kom hjem enn at Ferdinand var med. Den lille gjorde det med en gang klart at Solan skulle holde seg unna, og det gjorde han faktisk. Han gikk og la seg i senga.

I natt sov Ferdinand til klokken var tre, ut og tisse og inn og sove til klokken sju. Da var det faktisk jeg som sto opp først.


Etter å ha fløyet innpå 400 mil iløpet av gårdagen, så jeg virkelig fram til tur med Solan i morges. Jentene tok seg av minsten mens Solan og jeg gikk til bommen og fulgte vestsiden av dalen hjem. Solan satte også pris på en tur.


Da vi sto opp i morges, virket det som om Ferdinand allerede hadde bodd her en stund. Halen går som en propell og han springer rundt omkring i huset på oppdagelsesferd. Solan er en gammel venn (som dessuten får spennende mat,-vom) og alt virker greit. Så langt tisser og bæsjer han ute. Det første møtet med snøen var også spennende. Han både kjente, luktet, smakte og gravde i dette rare, kalde, hvite.


Jeg kan allerede nå si at Ferdinand ser ut til å bli en drøm å trene. Han er veldig oppmerksom, sosial og dessuten full av fart. Det ser også ut til at han har stor glede av å leke,- noe matvraket Solan betrakter litt vantro fra sidelinjen. Og mens vi brukte mye energi på å gjete Solan for å sørge for at han var trygg og ikke fant på noe sprell, ser det foreløpig ut som om Ferdinand gjeter oss. Praktisk.

Og hvis noen lurte; ja , jeg er trøtt fremdeles!

Takk til kennel Tanspots for at vi fikk kjøpe denne sjarmøren.

Regnværstorsdag

Det har stort sett regnet i dag. Morgenturen gikk til bommen, så fulgte vi østsiden hjem. Den kalles gjerne for solsiden, men det gjaldt ikke i dag. Det ble en formiddagsøkt inne med rygging, luktdiskriminering og kryp. De to første øvelsene gikk fint. I dag fikk jeg Solan til å bevege seg etter target-sticken mens han lå. Et par krypebevegelser med frampotene mens rompa ennå var i bakken ga klikk og godbit.


Ble ikke noen nye bilder i dag, så jeg setter inn et par av de få bildene som ble tatt av Solan som valp. Grunnen til at det ikke ble så mange, var at vi fikk tilslag på hus samme dag som vi hentet Solan. Sosialisering av valp og flytting ble hoved-fokus, mens fotografering ble nedprioritert. Synd men sant.


Ifølge en av husets døtre hadde vi det dessuten travelt med å holde oss unna disse piraya-tennene.

I ettermiddag har vi trent mer på rygging. Han kan bevege seg ganske langt ifra nå, men tar en pause etter fire-fem skritt for å sjekke om klikket kommer. Halen går. Sitt fra stå gikk kjempefint i dag og snurr gikk fint. Tilslutt trente vi på innsitter. De var jo slett ikke så verst de heller, men av og til slurver han. Jeg belønte bare de beste, og han holdt seg innenfor 80 prosent.
Børsting og kloklipp utført!

I morgen reiser jeg tidlig og kommer hjem sent. Det blir en spennende dag, og jeg tviler på om det blir så mye søvn i natt. Jeg er sikker på at jeg har truffet en av verdens beste oppdrettere. I og med at jeg ikke kunne komme til gården hennes for å hente, vil hun ta med valpens foreldre til Landvetter slik at jeg får hilse på dem. Det hadde jeg ikke forventet, og det setter jeg umåtelig stor pris på.

Små forundringsperler

Av og til får man noen fine overraskelser. I morges sto vi opp til strålende sol og mange (husk at alt er relativt) varmegrader. Vått på veiene, men i skogen var det helt uovertruffent! Slike dager kunne jeg bodd i skogen. Det er så underlig å se Solan slepe seg langs søle-slaps-veiene med verdens mest deprimerte holdning, for i neste sekund å springe overlykkelig på noe tørrere snø. Lykken varer ikke evig, og det lovede regnet kom senere på dagen.

I formiddag tok jeg en beslutning om å begynne helt på nytt med innlæring av rygging. Jeg har nok gått for fort fram, og vi har ikke klart å få til en stabil øvelse. Da var det ned på gulvet og belønne alle bakoverbevegelser i front. Det gikk strålende. Trente også litt stimuluskontroll på snurr. Snurr har avløst å ligge død som default-adferd, så han har en tendens til å ta seg en ekstra svingom i tide og utide. Han er veldig søt, da.


Rygging tok vi opp igjen på kvelden. Denne gangen byttet jeg på å sitte på gulvet, sitte på stol og å stå. Foreløpig går han ca to meter ifra. Siden dette er kjent stoff kan jeg øke kriteriene raskt, så vil jeg nok oppdage hvor jeg har slurvet. Vi trente også avlevering av metallapport, og opplukk. Jeg brukte omvendt lokking idag også, for det fungerer veldig godt for Solan på denne typen øvelser. Trente litt stegforflytninger også, og merker at jeg godt kan jobbe litt mer med innsitten. Kanskje får jeg finne fram en kloss igjen.

I kveld fikk jeg vite hvilken valp jeg skal hente på Landvetter på fredag. Oppdretter har fordelt valpene, og jeg må innrømme at jeg har vært litt utålmodig nå mot slutten. Men jeg er jo enig med henne i at det er lurt å vente med fordelingen til etter veterinærbesiktningen, for er det noe jeg er opptatt av, er det at valpen i utgangspunktet er frisk. To kronikere på rad, lærer en å verdsette helse. Heldigvis var hele kullet friskt, og vi skal ha nummer 4 i Tanspots F-kull. Jeg er veldig fornøyd, og håper alt går bra med henting o.s.v.

Vi velger oss fremdeles ikke april...

Vinden hadde avtatt til i går, men snøen lavet fremdeles ned. Morgenturen til bommen ble en slitsom affære, for tråkka hadde ennå ikke gått da vi kom i løypa. Heldigvis traff vi den midtveis, så det ble litt lettere for de korte beina til Solan. Det ble stort sett med de to obligatoriske turene i går. På ettermiddagen hadde vi noen søksøvelser inne, men det var mest for moro.

Snøfokk ble turfølge til myra ved stadion i morges. Utover dagen har det blitt mildere, og snøen har blitt til regn. Man trenger ikke ha så veldig mye fantasi for å forestille seg hvordan bøttevis med regn forvandler meterhøy snø.

Jeg har vel vært inne på at Solan fungerer dårlig i og på det våte, så jeg tok en økt med han inne på formiddagen. Vi begynte med luktdiskriminering. Nå har han blitt såpass sikker at jeg tok med pinne nummer to. Det gikk fint. Jeg byttet plassering både i rommet og i forhold til hverandre. Så satte jeg opp en rute inne. Vanligvis må Solan vente mens jeg forbereder øvelser, men i dag var jeg litt bortreist og glemte å sette han bort. Så snart jeg hadde satt ut en kjegle, var derfor matvraket på plass


og sjekket ut om ikke denne fantastiske øvelsen kunne være verdt en liten påskjønnelse. Begge forpoter på kjegle. Jeg skal tipse noen i NKK om de ikke vil innføre dette i klasse 2 for eksempel.
Ruta gikk fint. Det gjorde også opplukk av metallapport. Jeg brukte omvendt lokking for å få han til å holde til "takk". Det er artig å se hvordan han overvinner sin aversjon for en liten jackpot.

Ettermidagsturen gikk langs veiene i snøsørpe til knes. Det ble en til økt inne etter at vi hadde tørket opp litt. Denne gangen trente vi på hoppstå, stegforflytninger og opplukk av metallapport. Dette gikk bra. Har tenkt å lære inn kryp, og fikk Solan til å berøre target-stick foran seg mens han var i liggende stilling. Etter hvert har jeg tenkt å få han til å krype framover ved å følge targeten.

Vi er lovet regn i dagene framover, så jeg satser på innetreninger. Kanskje litt lek ute for å ha det gøy selv om det er vått. Spørs om ikke pipe-pinnsvinene må ut av vinterdvalen.

Sikkert og usikkert

Noen ting her i livet kan man anta er mer sikre enn andre. Blant disse tingene er min antagelse om at Bjørnstjerne Bjørnsson ikke satt i Tromsø da han skrev diktet "Jeg velger meg April". Jeg våknet med et smell i morges da stormen tok et godt tak i det snødekte vinduet i et edelt forsøk på å rive det av veggen. En liten trøst er det at den samme Bjørnsson sikkert møtte på både flått og huggorm i landskapet der han forfattet det romantiske diktet. Slike skapninger treffer vi sjelden og aldri på her.

Snøstorm på morgenturen til myra altså. Til alt overmål hadde jeg glemt å gi Solan Mestinon til frokosten, så det ble mange pauser for å hente igjen krefter på veien.

I dag var det ingen vei utenom; både kommunen og jeg måtte finne fram snørydderedskapene. Når vinden vel hadde løyet, ble det derfor mulighet for en liten treningsøkt utenfor huset. I dag startet vi med fri ved fot med vendinger og holdter. Dagens vendinger var så nær perfekte som det er mulig å komme. Luktdiskriminering gikk fint, apport likeså. Vi avsluttet med hoppstå. Nå er Solan flink inne selv om target-sticken mangler. Ute derimot, har han en tendens til å hoppe veldig høyt så snart jeg fjerner den.


Etter tur og en liten kaffepause, trente vi litt rygging og generell bakpartskontroll innendørs. I dag forsøkte jeg å legge en planke på gulvet for å hjelpe til med rygging. Det fungerte bare sånn passelig, så jeg vet ikke om jeg kommer til å prøve det igjen. Ellers har han fin bakpartskontroll, og han var veldig motivert under hele økten.

Nå håper vi at den siste vinterria snart tar slutt, så vi kan trene mer ute på tørt dekke...

Liten oppdatering

I går ble det tur til myra på morgenen. Solan fikk vente hjemme mens jeg var på den årlige tannlege- sjekken. Overlevde uten men denne gangen også.

På ettermiddagen tok vi noen øvelser inne. Jeg hadde tenkt å lære Solan å ta labben på snuten ved å feste en bit teip der. Det mislyktes kapitalt, og vi gikk over i partymodus og trente på triks istedet. Senere tok vi en økt der Solan fikk ulike gjenstander av yngstejenta. Disse skulle han i sin tur levere til meg. Vet ikke hvem som hadde det morsomst. Deretter litt stimuluskontroll på "snurr".

I dag har vi gått til bommen. Pratet med en del skiløpere, og Solan var ganske uberørt. Senere tok vi en liten treningsøkt inne. Hoppstå, apportering av ulike gjenstander (glass og metall er verst) og luktdiskriminering. Ingen (ikke en gang kommunen) har orket å rydde snø etter det siste snøfallet, så det er vanskelig å finne egnede treningsplasser ute.

I helga er det internasjonal NKK-utstilling i Harstad. Der skulle vi ha vært...

Møte med Delko

I går gikk formiddags- turen til myra ved stadion. Vi møtte halve barneskolen som var ute på ski, så da fikk han prøvd seg, Solan. Flere av de barna som gikk på ski kjenner Solan fra før, og stoppet og snakket litt med oss. Og så fikk han mange godbiter. Kjempefint!

Vi tok en økt utenfor huset på formiddagen. Først apport: sitte i utgangsstilling, holde apportbukken og slippe på "takk", deretter hele øvelsen. Mange brøl og tygging en gang. Luktdiskriminering gikk fint, og Ruta gikk helt ok. Det var en del forstyrrelser av en nabohund som sto ute og bjeffet og barn som kom hjem fra skolen.

På kvelden fikk jeg Solan til å gripe og plukke opp metallapporten i bytte mot svinefilet. Dette skal vi få til selv om det tar tid og belaster matbudsjettet!


Alle bildene i dag er fra dagens formiddagstur. For første gang på lenge traff vi Delko i løypa. Hun er en åtte(?) år gammel blanding mellom jämthund og alaskan malamute som leker kjempegodt med Solan. Her er ikke størrelsen viktig i det hele tatt.


Delko har fjernet en kul på siden av brystet, derfor den rare flekken på siden.


Ellers har dagen i dag vært travel på flere fronter, og det har ikke blitt noen annen trening. Kloklipp og børsting har vi fått unnagjort. Det blir gummikarde nå når han stort sett bare har underull.

Hverdag igjen

Det hadde lagt seg noen centimeter nysnø til i dag. Men da vi gikk morgentur til bommen, skinte sola. Jeg fikk mange artige bilder av Solan og skyggen hans. Vi møter ikke så mange når vi går i skogen for tiden, men nok til at vi får passert noen skiløpere hver dag. Jeg synes det går bedre og bedre.

Jeg ble enig med veterinær om at Solan skal få en halv Prednisolon annenhver dag et par uker. Nå har han vært i veldig god form den siste tiden. At han tidvis er litt plaget med magen, tror jeg bare vi må akseptere. Alt har sin pris.

I formiddag tok vi en økt inne med luktdiskriminering. Nå har han fattet poenget,- eller han har i alle fall forstått hva jeg vil han skal gjøre før han får klikk og godbit. Vi trente litt på hoppstå også. Denne gangen gikk det kjempefint også de gangene jeg ikke brukte target-stick.


På ettermiddagsturen i dag møtte vi tre brannbiler, en politibil og en ambulanse. Det hadde vært branntilløp i et hus i en gate litt lenger opp. Heldigvis hadde det gått bra med personer i huset.

Nå i kveld har vi trent litt på asfalten utenfor huset. Det var en del trafikk og mennesker som passerte, så vi fikk litt forstyrrelser. Først trente vi apport. Det virker som om han forstår at han ikke får belønning når han tygger, men det har jeg trodd før også...Det gikk bra denne gangen i alle fall.

Ruta ble neste øvelse. Jeg satte opp ruta annerledes denne gangen, og det var tydeligvis forvirrende. Selv om jeg har sendt han inn fra alle mulige vinkler, har selve ruta vært plassert likt alle gangene tidligere. Jeg hjalp til med musematte et par-tre repetisjoner, så fant han midten kjemperaskt resten av gangene. Luktdiskriminering fikk han også prøve for første gang ute. Det gikk nesten bedre enn det har gjort inne.


Og så var det amaryllisen min da. Fire blomster ble det. Nå er vel snart blomstringen over for denne gang, og da er den ganske trasig noen år inntil den plutselig og uforvarende finner det for godt å overraske igjen.

Påsken slutt og data-krøll

Da var siste dagen i påska snart over. Det har vært mange dager med lange turer i både sol, regn, vind og snø. I dag møtte vi naboen Rune med wheaten terrieren Charlie da vi gikk mot bommen. Legg merke til at 10 måneder gamle Charlie sitter pent ved siden av mens snart tre år gamle Solan må ha litt assistanse for å holde seg i ro. Han har nemlig oppdaget at Rune har godbiter i lomma. Og den er åpen... Det er nok ikke hele sannheten. Solan vil gjerne opp i ansiktet til Rune. Han har vært en av hans favorittpersoner siden Solan var valp.

Dagen i dag har ellers blitt brukt til å legge inn en besøksteller på bloggen. Veldig enkelt, men det tok meg altså flere timer. Jeg er ikke noe flink med data, og får lett panikk bare noen ber meg skrive inn URL. Og det vet jeg til og med hva er. Denne gangen skulle jeg kopiere en html-kode. Å kopiere og lime inn går ellers fint, men når dette var en html-kode ble det plutselig veldig vanskelig. Det viste seg til slutt, når jeg tok mot til meg og prøvde, at det var akkurat som å kopiere og lime inn alt det andre man kopierer og limer inn...

Og så var det alt det andre jeg skulle gjøre med bloggen. Legge inn linker og slikt. Vel,- det får vente enda en stund.


Jeg hadde ennå igjen noen stykker med lammestek som kunne brukes som godbit i dag. Med tanke på hvor motivert han ble av denne lekkerbiskenen i går, så jeg mitt snitt til å trene på metallapport. Under over alle under; Solan tok apporten i munnen flere ganger, og plukket den opp fra gulvet tre ganger. Hele kroppen hans utstrålte grøss og gru, og han klarte ikke få seg til å bite ordentlig, så den skranglet mellom tennene hans. Men han gjorde det!!

I tillegg tok vi vanlig apport. I dag gikk det fint. Jeg finpusset på innsitten og lot han komme inn mens jeg sto ved veggen. Luktdiskriminering gikk også bra. Nå peker han på den ene pinnen som ligger på gulvet. Tror jeg skal overtrene og generalisere dette grundig før jeg introduserer pinne nummer to. Jeg er veldig fornøyd med dagens økt. Utrolig hva en ekstra god forsterker kan gjøre med motivasjonen!

Vårfornemmelser 3

Nå har våren kommet en snartur innom Tromsø igjen. 10 varmegrader og tidvis regn setter fart på snøsmeltingen. Når snøen er akkurat så våt at den blir til små iskorn, liker Solan å base seg i den. På formiddagsturen i dag fikk han mange muligheter til det. Heldigvis slapp vi unna det verste regnværet når vi fulgte Lysløypa til Skytebanen. Bortsett fra basingen, synes det ikke som om Solan var i noe særlig slag i dag. Kanskje er han bare værsjuk.


I formiddag tok jeg med Solan ut for å ta en liten lekeøkt. Jeg prøver stadig å gi han opplevelsen av at det kan være kult ute i vått vær også. Han lyste opp når han så votten, og vi lekte en liten stund før vi gikk inn igjen. Ikke optimalt, men akseptabelt nivå på leken.



I ettermiddag har vi trent mer på luktdiskriminering. Han begynte å bli kreativ med pinnen igjen, så jeg la til et nytt ledd i innlæringen: han skal peke på pinnen mens jeg holder den på gulvet. Da gikk det fint. Litt apport ble det også. I dag ble det tygging igjen, så jeg satte han ned med apportbukken i munnen og kalte han inn. Ikke mer tygging. Kjenner jeg blir litt sprø av denne tygginga. Selv om jeg gang på gang tar bukken uten å belønne, så virker det som om tygginga stadig kommer tilbake.


Motivasjonen var det ikke noe å utsette på. Rester etter dagens lammestek var tydeligvis verdt å jobbe for!

Oppdrag utført!

Da var hode og bein strippet for pels også. Han får beholde noen tuster øverst på hodet og litt bart. Stripping skal helst være unnagjort på 72 timer, og den "fristen" har vi holdt. Nå er det bare å vente på at dekkpelsen skal komme ut igjen. Pelsen til Solan har stort sett bare farge helt ytterst, og jeg synes han er er finest når pelsen ikke er så lang og mettet med farge.

Både i går og i dag har vi gått i Lysløypa. I går gikk vi til bommen sammen med yngstejenta, og i dag gikk vi en sti gjennom skogen. Det var ikke et godt valg, for vi tråkket gjennom snøen både jeg og Solan. Nå kan vi nok ikke gå der før det er blitt nokså bart.

I enkelte skråninger er det allerede smeltet litt. Det har nok aldri vært så mye snø akkurat her,


men jeg måtte bare ta med et bilde for å vise hvordan Solan går i ett med omgivelsene før våren har fått tak og gjort verden mer fargerik. Om høsten kan det også være vanskelig å få øye på gutten.

Det er veldig vått ute om dagen, og da får vi ikke trent ute. Så det vi har gjort de siste dagene, er å trene på luktdiskriminering. Bedre sent enn aldri!!! Det har gått greit å "peke" på pinnen mens jeg holder den. Når den havner på gulvet, er det en helt annen sak. Hva kan han finne på med en pinne? Først sparke litt med forbein, så med bakbein. Stå på den med beina rett ved siden av hverandre, stå på den med beina etter hverandre. Brøle litt. Løfte den opp, slippe den ned. Snurre rundt oppå den. Berøre med snuten-klikk og godbit. Sånn er det med alle nye objekter som ligger på gulvet,- mulighetene er uendelige i Solan sine øyne. Den andre økta vi trente på dette, gjorde Solan det han skulle. I den siste økta tullet han litt mer, men vi fikk til noen gode repetisjoner før vi stanset.

I tillegg til dette har vi trent på stimuluskontroll på å snurre, rygging med og uten vegg og fri ved fot med innsitter. Siden vi har nappet, er Solan sliten, og skal få hvile resten av dagen.

Jeg vet dette er en hundeblogg, men jeg måtte bare dele dette bildet av min amaryllis. Jeg har på ingen måte grønne fingre, så at denne nå blomstrer for andre gang på de kanskje 15 årene jeg har hatt løken, må betraktes som intet mindre enn et lite mirakel. Vel skal den blomstre rundt jul, men påske-amaryllis kan vel være like bra?