Våren er i anmarsj

Dagens formiddagstur gikk til Skytebanen. Solan var tydelig sliten, så i morgen blir det en kortere tur ,- uansett vær.

Når vi ikke var ute, lå Solan foran huset og så på livet. Det er ikke så mye som skjer, men han synes tydeligvis det er deilig å dorme og suge til seg solvarmen,- og løfte litt på hodet hvis noen går forbi.

Selv om han nå får hele fem måltider iløpet av dagen, var han tydelig kvalm i morges og utover formiddagen. Jeg var så naiv at jeg trodde endringen skulle gi raske resultater, men der tok jeg altså feil.


I dag fikk vi et glimt av lyngen fra i fjor under snøen. Det gjenstår en del smelting!
Siden Solan ikke er i form, og dessuten sliten, har vi ikke trent i dag heller. Det blir to dager på rad uten trening, og det føles litt rart.

Sol-mandag

Vi hadde energi til en ute-økt i går. Vi trente en del på holdter for å få bort Solan sin lure-løsning med å smelle direkte i dekk. Da måtte jeg være kjappere både med klikk og belønning. Her har jeg generelt et forbedringspotensiale. Solan er såpass fokusert på godbiten at han oftest tillater at jeg er litt slurvete. Men av og til får jeg altså som fortjent. Heldigvis er det lett å gjøre noe med.

Vi trente litt på ruta også. Denne gangen med musematte to ganger og to ganger uten. Fire serier. Dessuten sendte jeg han inn fra flere sider av ruta. Han er forunderlig stødig, og jeg er overrasket over at det har gått såpass knirkefritt,- så langt...

Vi tok noen runder med apportbukken også. Først hold i utgangsstilling, så fri ved fot med apport, sitt-hold-bli med apport og innkalling. Han var flink og holdt uten å tygge, men spyttet ut apporten før innkomst en gang. Den var ny.

Til slutt tok jeg fram target-sticken og fikk til noen fine hoppstå.

Jeg snakket med veterinær i dag, og Solan skal gå på Prednisolon to uker til,- annenhver dag. Dessuten må han få et måltid rett før han legger seg fordi han har begynt å bli plaget med kvalme og oppkast på morgensiden av natta. Vi får håpe det blir bedre for han med denne endringen. I/D-for og ZooLac selvfølgelig.

I dag har vi gått til Skytebanen. Solan har gått mange lange turer de siste dagene, så planen var å gå til myra. Men når været er som i dag, er det umulig å stoppe opp når man først er i gang. Vi var langt fra de eneste som var på tur, så det ble en rekke passeringer av både folk og fe. God trening for oss begge.

Solan er tydelig sliten, så vi har ikke gjort noe mer i dag. Bjørnen sover...

Herlig helg!

Været har bare vært helt fantastisk denne helgen. Heldigvis har også Solan vært i god form. I går gikk vi tur i Lysløypa til Skytebanen og hjem. Det var ikke mange som var ute og gikk like tidlig som oss, og det synes jeg bestandig er deilig.

På formiddagen tok vi en økt utenfor huset. I tillegg til fri ved foten med holdter, trente vi litt på ruta og dessuten apport. Ruta er jeg kjempefornøyd med. Han finner stort sett midten de gangene jeg har fjernet musematta. Jeg har gruet meg skikkelig til denne delen av innlæringa, for jeg har tidligere sett at når hjelperen (musematta) forsvinner, så detter øvelsen sammen. For en gangs skyld kan det synes som om jeg faser ut hjelperen akkurat i rett tid. En liten kuriositet er det at Solan gjerne tilbyr å "snurre" inne i ruta. Søtt, men det må bort.

Jeg har bestemt meg for å ikke legge kommando på apporten riktig ennå allikevel. Grunnen til dette er at han fremdeles kan finne på å tygge ved innkomst. Nå ser jeg at dette helst skjer når han er skikkelig gira,- så gira at han løper brølende ut til apporten. Nå vet jeg i allefall når det skjer, så får jeg prøve å jobbe med dette uten å ødelegge intensiteten. Jeg må innrømme at jeg er litt svak for Solan-brølene som bare er et tegn på engasjement, men jeg skjønner jo at de gjør seg dårlig i lydighetsringen. Og ellers ute blant folk også forsåvidt...

Ettermiddagsturen gikk til campingplassen.

Dagen i dag begynte litt vrangt. Jeg vet godt at vi alltid stiller klokka mot sommeren, men i går stilte jeg altså klokka tilbake en time før jeg la meg. Da jeg våknet og så at klokka var seks, trodde jeg at det tilsvarte fem, og nektet å stå opp på Solan sin oppfordring. Vi lå derfor til halv ni under litt protester fra den firbente.

I dag har vi gått helt til lavvoen. Solan var i kjempeform inntil vi kom til bommen på hjemvei. Da gikk han i hælene mine resten av turen. Jeg er fornøyd med det.

Vel hjemme skulle han ligge ute noen timer. Idet han hørte at noe foregikk på kjøkkenet, ville han inn igjen og ligge i trappa. Det er jo ikke plass til hele hunden på ett trinn, men han gjør så godt han kan,

-og bryr seg slett ikke om at han ser litt gal ut...

Sol(an)-sesongen er i gang!

I dag er det sol og endelig så varmt at Solan ba om lov til å få ligge på trappa foran huset. Han fikk lov, men måtte ligge på et ullteppe slik at ikke den lumske vårluften skal gjøre han forkjølt! Det er bare på varme soldager Solan vil være ute alene. Ellers i året trives han best innendørs.

Vi gikk til bommen i dag, og gikk østsiden hjem. Vi gikk sammen med en nabo, og Solan var ikke helt i form. Han holdt følge hele veien, men det var det. Kanskje har det sammenheng med at han kastet opp en plastbit med mange skarpe kanter på i morges. Ikke vet jeg hvor og når han har fått i seg det. Jeg slipper han ikke med øynene når vi går tur nettopp fordi han kan plukke med seg ting som er spiselig. Er det spiselige beheftet med noe uspiselig, som plast, spiser han det også. Håper alt kom opp og at det ikke ligger mer igjen i systemet.

Det ligger an til en rolig fredag for to- og firbente.

Spa og trening

I går var jeg flink og tok fram trimmesakene igjen. Børstet gjennom pelsen med karde, og prøvde å ta et bilde av Solan mens han ennå så litt velstelt ut. Det varer ikke mange minuttene! Pusset tennene og klipte klør i samme slengen. Potene klipte jeg faktisk tidligere denne uka.

På ettermiddagen fikk Solan igjen prøve seg på hoppstå. Denne gangen klikket jeg mer presist, og det ga resultater. Et par av utførelsene var slik jeg ønsker at hopp-ståen til slutt skal se ut. Det er litt tidlig å bare belønne de beste, men jeg ga han jackpot og en tenkepause etter de jeg var spesielt fornøyd med.

Rygging uten vegg gjorde vi også. Her sporer jeg framgang, men generelt vil jeg si at rygging har tatt veldig lang tid å lære inn. Jeg ser poenget med å ha grunnferdighetene på plass relativt tidlig. Solan blir så glad i de øvelse vi frishaper inn. Hittil er det bare to: å ligge rolig på siden og å snurre rundt. Han fikk snurre litt rundt på slutten. Artigere å se på for meg...

I dag har vi gått til bommen og fulgt vestsiden av Lysløypa hjem. Solan har vært litt ekstra stiv i bevegelsene i det siste. Han gir ikke uttrykk for smerte, så jeg lar han bli med på litt lengre turer så lenge det virker som han trives med det og ikke blir hengende etter.


På formiddagen trente vi litt fri ved foten med vendinger og holdter, samt ruta. Fri ved fot gikk greit, men han vegret for å sitte ved holdt. Han var generelt litt ukonsentrert p.g.a en del folk som passerte, men det er allikevel veldig veldig uvanlig. Jeg valgte å gå over til å trene på ruta, for da trenger han ikke sitte i det hele tatt. I dag kjørte jeg musematte fire ganger, den femte gangen uten. Tre serier. Med musematte gikk det selvfølgelig greit; det lyser "jippi, dette kan jeg!" av hele hunden. Noe mer usikker da musematta var borte. Han fikk klikk og jackpot strategisk plassert i ruta alle tre gangene. Den siste gangen måtte jeg sende han inn to ganger. Til gjengjeld virket det som det gikk opp et lys for han siste gangen og han sto som en prest! Best av alt var det at jeg hadde vett til å stoppe der. Fy filler'n, for en vellykket treningsøkt!!

Ute-lek

Vi fikk til en liten inne-økt på mandag. Hoppstå igjen og litt rygging midt på gulvet. Hoppstå gikk fint, mens rygginga var mer variert. Når det gjelder rygging, går han tilbake og gjør de samme feilene både når det gjelder tempo (raskere enn meg) og utførelse (har tendens til å sette seg). Underlig nok får han til rygging bedre ute, så kanskje jeg rett og slett må skippe rygging innendørs til han har lært det bedre.

I går virket Solan i form igjen, så vi gikk Lysløypa inn til bommen og hjem igjen. Halve barneskolen hadde skirenn, så vi følte oss litt i veien, og valgte enn annen rute enn vi hadde tenkt. Tok som vanlig noen innkallinger.


Det ble en ute-økt på ettermiddagen. Fri ved fot med holdter og vendinger gikk bra. Sitt og dekk i front gikk bra. Så prøvde jeg hoppstå ute. Da oppdaget jeg at jeg har vært for rask med klikkeren tidligere. Resultat: Solan tror han skal stå en stund på to. Festlig! Da får vi øve mer på dette,- med klikk når han "lander".


Til slutt tok vi en leke-økt ute. Det gikk over all forventning. Idet han så ullvotten (eller snarere restene av den ) som jeg har brukt til lek etter kurset, ble han tent. Vi lekte en god stund, der han dels vant votten, og dels slapp den ved min passivitet. Så snart han været at det var mulighet for godbit slapp han leken, men jeg klarte å få han engasjert igjen. Vi avsluttet bokstavelig talt mens leken var god! Det er vel første gang Solan har latt seg engasjere av lek ute.

Det er sol i Tromsø i dag, og vi skal ta en tur i lysløypa litt senere. Foreløpig ligger Solan og snorker...

Hoppstå

I går var ikke Solan i noe særlig god form, så det som begynte som en tur til Skytebanen ble til en tur til myra. Så var det stort sett sove, sove, sove resten av dagen. En liten tur langs veiene på ettermiddagen.

Etter tips om å bruke godbit over nesen for å lokke fram hoppstå, fant jeg ut at jeg skulle bruke target-sticken i stedet. Denne benyttes jo i alle de situasjoner der positive hundetrenere på 80-tallet brukte godbit. Og det fungerte som bare det! Han klarte tre stykker rett etter hverandre før jeg avsluttet mens leken var god... Takk for tipset, Nina! Han fikk også følge litt etter metallapporten, gaper, men gjør ikke mine til å ville gripe ordentlig. Det er tydelig at han (fremdeles) har en stor aversjon mot å ha metall i munnen. Jaja.

I dag har vi på nytt gått til myra ved stadion. Solan er fremdeles slapp, uten at han viser tegn til å være plaget på annen måte. Vi får se hva det blir av trening senere i dag.

Lørdag!

Argh! Enda mer snø å måke. Det er bare å fjerne den fortløpende, hvis ikke risikerer man at det legger seg 10-15 cm lag med snøsørpe nederst, og da er det kjempetungt å fjerne. I dag har jeg i allefall fortjent en god porsjon lørdagsgodis!

Som vanlig på lørdager, sov vi litt lenge og gikk en lengre tur etter frokosten. Det ble bommen i dag også. Vi var ute før tråkka, så det ble litt tungt for Solan. Mye snøklumper i pelsen ble det også. Utpå formiddagen tok vi en økt inne med target-stick. Har nølt litt med dette fordi jeg synes jeg sjelden har behov for den ved innlæring, men nå har jeg bestemt meg for å aktivt se hva jeg kan få til. Derfor er blomsterpinner i ulike lengder erstattet med en teleskopisk sak. Fantastisk! En fordel som jeg ser ved å bruke target-stick, er at jeg slipper å bøye meg så mye over hunden. Jeg holder meg nå for tiden til lave hunderaser, og da er jo det et godt argument. Vi får se hvor mye den nye erstatningen blir brukt. Solan fikk også prøve seg på metallapport igjen. Den dagen han griper den, blir det fest!!!


Etter all snømåkinga, tok vi en økt ute. Det ble stort sett det samme som i går; Fri ved fot med vendinger og holdter. Dekk fra holdt. Her venter han ikke alltid på kommando, så vi må øve mer stimuluskontroll på dekk i denne situasjonen. Ellers er ikke dekk et problem. Rask og kontant. Innsittene begynner også å bli riktig pene, men av og til finner han ut at han skal rygge litt og sette seg lenger bak? Jeg er ganske sikker på at det skyldes noe jeg gjør, og det må jeg jo finne ut av. Apporten gikk veldig bra i dag, og nå er vi kommet så langt at jeg har lagt på kommando. Ruta gikk også fint. Sto ca 5 m fra, fikk han til å stå litt inne i ruta før klikk. Han har god fart.

Solan var virkelig med i dag, men plutselig under økten var det som han fikk seg et slag i ansiktet. Han stivnet til, og som jeg tenkte; etter noen minutter kom Lita, ukens "babe" hjem fra tur. Avsluttet derfor med et par enkle kommandoer som han utførte ganske så ukonsentrert. Enn så lenge sover han på nettene, og da er jeg fornøyd.

Vi skal som vanlig gå oss en tur i ettermiddag også, men etter det tror jeg Solan skal få ligge til lading til i morra. Det trenger han nok!

Redningshunden Solan

På formiddagsturen i går måtte Solan og jeg trå til som rednings-team. Vi gikk til bommen, og traff en barnehage som akte og sto på ski ned den lange bakken ved Skytebanen. Solan og jeg ventet på klar bane før vi gikk. Nederst i den lange bakken så vi at et barn hadde gått et sted der snøen ga etter, og sto med bare hodet og et par hjelpesløse armer over snøen. Ungen var ca 5-6 år, og ganske stor, men jeg skjønte jo at vi måtte få han opp på et vis,- helst før han fikk panikk. Barnehagepersonalet var såpass langt unna at de umulig kunne se hva som hadde hendt. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg tatt tak i skuldrene på dressen til barnet, trukket han opp av hullet og plassert han trygt på fast grunn. Alt i en bevegelse. Ikke har jeg klart for meg hvordan jeg gjorde det, men jeg må jammen være bra sterk! En fra personalet kom omsider ned og takket for hjelpen. Som jeg trodde, ante de ikke hva som hadde skjedd. Barnet var heldigvis i godt humør da vi gikk. Og Solan sin rolle i det hele? Han satt rolig på kommando omgitt av barnehagebarn på ski og på alle fire, mens jeg ordnet med dette barnet. Er ikke han en makeløs hund, så vet ikke jeg!

Det ble en inne-økt i går ettermiddag. Stå fra sitt og ligg gikk sånn tålelig. Jeg har lenge vært på utkikk etter en mer aktiv stå, og har sjekket ut noe som kalles hoppstå i ulike blogger. Jeg har sett noen videoer, og det ser ut som noe vi kan dra nytte av å ha på repertoaret. Aberet er at jeg ikke helt ser hvordan jeg kan lokke fram bevegelsen. Det er ikke akkurat noe Solan morer seg med til daglig... Foreløpig har jeg vurdert å starte med musematte fordi Solan har en tendens til å markere sterkt at han står med begge beina på musematta. Forslag mottas med takk. Jeg starter ikke ennå. Prøvde noen innsitter, men der var han håpløs. Skjønte etterhvert at det skyldtes at jeg i all hast hadde kastet på meg et skjørt etter en heller våt tur. Ikke å undres over at det ble litt rart for Solan. Bukse når man trener!


I dag har vi gått til myra ved stadion. Langlina er på fram til vi får til en gjensidig avtale angående spising av hundebæsj. Det er så sin sak at det er uappetittelig, men avføring er også smittebærende. Solan sitt immunforsvar er veldig nedsatt, og han har vel hatt seks ulike virusinfeksjoner som har satt han ut i relativt lang tid bare det siste halvåret. Det nytter lite å kontrollere hvem han får hilse på og leke med, dersom han allikevel blir utsatt for smitten via avføring hundeeiere er for sløve til å plukke opp etter hundene sine!!! Dagens utblåsning..

Vi tok en økt utenfor huset i formiddag. Fri ved fot med temposkifter og holdter, innkalling, ruta og apport. Rygging uten hjelp gikk forunderlig bra. I dag var Solan fokusert på oppgavene, og gikk veldig godt. Det er jeg veldig fornøyd med. Ikke minst siden det nærmer seg en ny runde "stådager" i nabolaget. Kanskje er han ute etter å imponere?

Snøkaos

Vi må tydeligvis kjøpe en større stol til Solan...

Våknet til 33 cm nysnø i morges, og da er det bare en ting å gjøre: måke. Solan har en mankehøyde på ca 35, så det var ingen vits i å prøve på noen tur før snøryddemannskapene hadde fått noen timer på seg til å måke bort det verste.

I formiddag gikk vi til myra ved stadion. Hele barneskolen var på en slette som de ofte bruker på utedager. Det var litt ubehagelig å passere for Solan som synes at barn med ski, og i særdeleshet staver, er litt i meste laget. Særlig når det er mange av dem og han må gå gjennom folkemengden. Han holder kontakt og går fint, men det er lett å se at han ikke stortrives.

I ettermiddag gikk vi om skolen til campingplassen og hjem. Vi tok en pause før vi gikk ut og trente. I dag ble det fri ved foten med holdter og vendinger. Det gikk bra. Det er så artig å se at han er blitt oppmerksom på at han har en bakpart han kan bruke aktivt. Deretter trente vi apport. Først fikk han holde apport i utgangsposisjon, deretter fri ved fot med vendinger, og til slutt hele øvelsen. I dag ble det noe tygging. Jeg ble selv litt ukonsentrert fordi jeg begynte å fryse på hendene, og da var det bare å avslutte.

Nå er det meldt sludd og regn de neste dagene. Våren er den minst sjarmerende årstiden i Tromsø. Den eksisterer nemlig bare på papiret. Det største snøfallet kommer som regel i slutten av april, snø og sludd i mai er ingen sjeldenhet,- og plutselig en dag i juni er sommeren her. Nordnorsk sommer vel og merke... Men lyset vil vi ikke være foruten. Allerede om et par dager får vi lengre dager enn de som bor sør for polarsirkelen, og fra 21. mai til 21. juli går solen aldri ned. Da er vi snare til å skryte, vi som bor her!

The Comeback-Kid

Da jeg våknet i morges, sto Solan klar med "hva-skal-vi-finne-på-i-dag"-blikket og logrende hale. Det var lett å se at det som har plaget han de siste dagene hadde sluppet taket. Det er bare så herlig! Forsåvidt hadde han god appetitt i går kveld, og han lot seg overraskende nok rive med på en leke-økt. En gammel vott gjør nytten så lenge (til tross for at lekeskuffen hans er full av "ordentlige" hundeleker).

Formiddagsturen gikk til bommen, og så fulgte vi vestsiden av dalen hjem. Han hadde noen ordentlige raptuser der han sprang av gårde. Deilig å se etter de siste dagenes labre interesse for det meste!

Vi tok en liten trimmings av klør, pelsbørsting og napping av halen i formiddag. Nappet litt i ansiktet i går. Resten av kroppen må vente en måneds tid; han har så lite dekkpels at han ville se helt tragisk ut hvis jeg prøvde å rulle pelsen nå. Jeg napper han heller helt ned neste gang, så får det vokse ut alt på en gang. Foreløpig får han finne seg i å være gutten som gir begrepet "åpen pels" et ansikt.



I ettermiddag gikk vi til myra ved stadion. Det ligger 10 cm snøslaps på veiene, så det er absolutt å foretrekke å gå i skogen. Etter en liten pause hjemme, hadde vi en ny leke-økt, pause, rygging ved vegg. Nå går han veldig fint, men er ganske avhengig av veggen. Det blir fokus videre. Deretter "snurr", den ferdig-shapede øvelsen som er under stimuluskontroll! Ligge "helt ned" og bli undersøkt og "velg hånd". Party-triksene må holdes ved like!

I dag er det ett år siden Solan fikk diagnosen Myasthenia Gravis. Det har vært et tøft år på mange måter. Særlig de første månedene da han i perioder måtte bæres ut for å gjøre fra seg, og ellers bare lå i ro. Tankene om hvorvidt det var rettferdig å la han gå igjennom de krevende dagene, ukene og månedene var alltid til stede i denne tiden. I dag er jeg selvfølgelig glad for at veterinæren, som har stilt opp på en helt overveldende fantastisk måte hele veien, sa at vi skulle gi han en sjanse til å bli bedre. På ettersommeren kunne vi så smått begynne å gå korte turer. Både muskulatur og kondisjon var så å si fraværende, så det ble en lang opptreningsperiode med mange tilbakeslag. Jeg er glad for at jeg bestemte meg for å fortsette lydighetstreningen så sant Solan var i form til å være med. Det ga meg et glimt av Solan sin friske side, og jeg har aldri vært i tvil om at dette er noe han elsker å gjøre. Når jeg ser hvor fint Solan har det på dager som i dag, synes jeg det har vært verdt det. Som en hyggelig bieffekt har jeg fått trent opp egen tålmodighet...

Ett av symptomene som fikk veterinæren til å tenke på Myasthenia Gravis, var at Solan bare ristet seg til midt på ryggen. Som bildet viser, rister han nå hele kroppen fra nesetipp til haletupp. Akkurat som han skal.

Ingen kjenner morgendagen, og Solan er jo fremdeles syk. Vi håper selvfølgelig at sykdommen skal gå i remisjon; det hadde vært deilig å slippe medisinene. Men enn så lenge må vi bare ta hver dag som den kommer.

Og stort sett synes vi det går fint, og Solan er så absolutt en type som det er artig å leve sammen med. Han er en ordentlig særing, med sin egen måte å takle omgivelsene på. Hovedfokus har aldri endret seg: MAT!

Fremdeles syk hund

Jeg trodde virkelig denne sykdommmen skulle være over etter et par dager, men der tok jeg skammelig feil! Hele fredag og lørdag formiddag lå Solan. Lørdag begynte han så smått å spise, og ble med på en liten tur på ettermiddagen. I går var han tydelig uvel på formiddagen, men kviknet også da til utover dagen,- og fikk seg en liten runde på ettermiddagen.

I dag var jeg sikker på at han skulle være frisk. Han fikk i seg frokost, og jeg tok han med på tur til myra ved stadion. Syntes egentlig han virket sprek nok. Da vi kom hjem begynte han imidlertid å kaste opp igjen....

Han har ikke hatt særlig til appetitt disse dagene, men han har da spist alle måltider. Om enn med mer laber interesse enn vanlig. Jeg måtte jo snakke med den snille, greie og tålmodige veterinæren igjen. Så lenge han beholder noe mat, kan vi la være å tenke på en eventuell blokkering. Ellers er det bare å smøre seg med tålmodighet, og ha som førsteprioritet å få i han medisiner. Ironisk nok, antar hun at det er medisinene, eller snarere immunosuppressivene, som gjør sykdommen så langvarig. Men de må han jo bare ha...

Men som de sier: det er aldri så galt at det ikke er godt for noe! Nå er hundesenga vasket et par ganger, de militære ullteppene er kokevasket flere ganger, og selve Solan har fått seg en runde i dusjen med sjampo og det hele. Dusjen har vært utsatt flere ganger grunnet kulde, dårlig form o.s.v. Etter dager med oppkast og diare stinket han som en gammel skosåle, og det fantes ikke unnskyldning god nok for å kunne utsette det lenger. Det er tross alt bedre å være syk og ren, enn syk og skitten!

Fra det ene til det andre...

Var ikke så plaget med en Solan som pep for å komme ut til tispedyrene i natt. Nei,- i natt pep han fordi han var kvalm. Gikk ut med han første gang 00.20, og deretter gikk det slag i slag. Selv om det meste havnet ute, var det ikke fritt for at noen tepper, hundesenga og gulvet i stua måtte vaskes i morges.

Jeg ga han litt i/d-for for å få i han medisinene i dag tidlig. Det var såvidt han klarte å spise det, og selvfølgelig kom det opp igjen like fort. Så nå har vi vært hos dyrlegen og fått satt en sprøyte med kvalmestillende. Ikke fordi kvalme og oppkast i seg selv nødvendigvis er så dramatisk, men rett og slett for at han skal klare å få i seg den viktige medisinen. Ennå ligger han utslått i stolen, men jeg håper å kunne få i han litt mat om en time eller to. Så får han medisin fra middag og ut dagen. Veterinæren undersøkte han, og syntes ikke det virket som om han hadde spist noe som hadde satt seg fast, og det er jeg glad for. Nå krysser vi fingrene for at han kommer seg på beina igjen snart.

I går ettermiddag tok vi en økt ute. Vi trente fri ved fot med vendinger og holdter, innkalling og rygging ved brøytekant. Klarte å strekke et par gode fri ved fot ganske langt før belønning, og det er jeg fornøyd med. Merker at jeg "henger" litt over Solan når vi går, og det må jeg være bevisst på framover. Rygginga takler han faktisk bedre ved brøytekant enn ved vegg. Blir vel neppe noen trening i dag.

Hva tenker Solan på?

Solan er ikke lett å få kontakt med om dagen, men nå sporer jeg bedring. I natt var jeg ute med han en gang, og da sov han stort sett resten av natta. Eller er det jeg som har vent meg til uvesenet, og ikke våkner lenger?

Helt over er det ikke: Når vi går ut døra, inntar han rett posisjon med en gang,- nesen mot nord. Disse dagene er han mer pålitelig enn en kompassnål! Og så lider han under vrangforestillingen at alt som beveger seg potensielt kan være Tispa med løpetid. Da står han som en saltstøtte, og bare halen tipper forventningsfullt fra side til side.

Utmattingstaktikk er mitt svar på besettelsen. I går gikk vi Lysløypa helt til Lavvoen. Det har vært et mål det siste året at Solan skulle greie å gå helt dit. Nå er det gjort! En deilig tur i deilig vær var det også, selv om jeg tidvis følte jeg gikk og slumret... Solan får mye medisiner nå, og de har virkelig gjort sin jobb. Blir spennende å se hvordan det blir når vi reduserer Prednisolonen i neste uke.

I går tok vi en inne-økt. Først ruta med stor og liten musematte. Det gikk fint, og han sto ca 5 sekunder før klikket. Deretter rygging ved vegg. Til nå har jeg vært fornøyd med at han har stått på fire idet jeg klikket, men han har en tendens til å sette seg når min venstre fot er i bakken, så da blir det ikke noe særlig flyt over det. I går prøvde jeg å belønne strategisk, ved å være så rask at jeg serverte belønning mens han sto. Vi får se hvordan det går videre. Han er veldig opptatt av å holde mitt tempo, og det er jo bra.

Vi avsluttet med burlek. Jeg har begynt å tenke på hvordan jeg skal trene to hunder inne samtidig, og kommet til at en god løsning er om den ene kan ligge i bur med åpen dør (helst) mens den andre trenes på andre ting. Et alternativ jeg også vil prøve, er å trene i døråpning med en hund på hvert rom. Solan liker burlek, og det er jo aldri bortkastet.

I dag har vi gått til myra ved stadion. Vi må variere litt. Solan piper ennå litt innimellom, men det går så absolutt rett vei!

Kurs og løpetid

Noen dager siden sist. Søndag var vi på lekekurs hos Marita på Hundevis. Det var veldig lærerikt. Og jeg må bare innrømme at når det gjelder lekopplæring av Solan har jeg vel gjort de fleste feilene man kan begå. Men nå vet jeg altså bedre! Nå har Solan aldri vært spesielt opptatt av lek, men desto mer besatt av mat og således lett å belønne uansett...

Selv om kurset var bra, var det en feilbedømning å ta med Solan. En ting er at han ikke er spesielt opptatt av lek og derfor ikke var spesielt ivrig på å vise noe annet på en ny plass med flere nye hunder, men det blir også mye tydligere at han rent fysisk fungerer dårlig når han er sammen med andre friske hunder. Etter en økt på noen minutter var han synlig sliten. De neste par øktene virket han nesten utmattet, og jeg satte han inn i buret før jeg hadde hatt han ute omtrent. Til slutt fikk han bare være i fred. Jeg vil mer enn han får til, og må nok justere forventningene mine...

Jeg trekker tilbake min tidligere antakelse om at tispene i det nærmeste nabolaget er over det verste mht løpetid. To netter er så langt spolert av uling, bjeffing, kloring på dører og en hund som plutselig hopper rundt i senga mi. Jeg skjønner at han ikke har det bra, men det er til tider vanskelig å være medfølende når han oppfører seg som han gjør. Vi gikk lange turer både i går og i dag, men noen annen trening er bare å glemme.

I dag tror jeg ikke han har sovet i det hele tatt, og han er forferdelig urolig. Av erfaring, tror og håper jeg at det er siste dag /natt han skal plages for denne gang. Det er ikke bare han som lider!

Treningsfri

Vi har trent mye både her og der i det siste, så i dag hadde jeg tenkt vi skulle nøye oss med å gå tur. Vi fulgte Lysløypa i en runde mot Skytebanen og tilbake. Noen få skiløpere var ute like tidlig som oss. Synes jeg fikk til et stilig tur-bilde i dag,- Solan til venstre med halen i været!

Treningsfri eller ikke; jeg klarte ikke motstå fristelsen til å legge kommando på den ferdig-shapede øvelsen. Stimuluskontroll blir neste steg.


Solan har vært i kjempeform i dag, og har forsåvidt vært det den siste uka. Jeg har derfor bestemt meg for å ta han med på kurset i morgen. Det tror jeg blir gøy. Skal prøve å huske kamera.

Karusellsuksess

Nå har Solan endelig forstått konseptet å snurre rundt! Shaping-økta i ettermiddag besto bare av å snurre rundt og rundt om og om igjen! Farten var det heller ikke noe å utsette på (litt vanskelig å ta bilde, men...)

I morges gikk vi til myra ved stadion. Fint vær i dag også. Vi tok en ute-økt i formiddag rett utenfor huset her. Først fri ved fot, deretter ruta og apport til slutt. Postmannen og naboene var forstyrrelser, og Solan var litt ukonsentrert.

I ettermiddag har vi børstet igjennom en etterhvert svært så langhåret Solan, klipt klør og prøvd å pusse tenner igjen (ikke noens favoritt, men vi skal få det inn i rutinene).

Tur til bommen

Som overskriften antyder, ble det tur til bommen i dag. Vi gikk ned ved Skytebanen, og gikk solsiden hjem. Det var litt kaldere i dag, men sola varmet godt. Det var mange i løypene i dag. Vi traff en kromfohrlander som jeg er litt usikker på, så Solan fikk gå en del av turen koblet og i god avstand til denne. Ellers ble det som vanlig noen innkallinger. Det har blitt to lange turer to dager på rad, så gutten var sliten da vi kom hjem.

I ettermiddag tok vi en ute-økt etter turen.
Innsitter, rygging, fri ved fot og ruta. I dag prøvde jeg å vente litt før jeg klikket, slik at han ble stående litt på musematta. Canis-boka foreslår at man skal prioritere fart først, men jeg føler meg sikker på at Solan kommer i vill fart når han hører klikket, så derfor synes jeg det gir større mening å begynne med å trene på at han skal bli stående i ruta. Jeg husker ikke hvor jeg leste eller hørte at det var lurt å trene inn rute før kjegle for å unngå kjeglefiksering, men jeg ser at det er et godt råd. De gangene Solan mistet musematta av syne, prøvde han naturlig nok å finne på noe kult med en kjegle. Skating, bæring o.s.v. Han er oppfinnsom i sin jakt på klikk og godbit!


Solans største og eneste fiksering så langt i livet, er vel mat. Alt som kan omsettes i mat er verdifullt. Derfor er han så lett å trene. Han har også en helt imponerende hukommelse for hvor han på et tidspunkt har observert mat som han ikke har rukket å spise. I går da vi gikk på ettermiddagen, kom vi over et helt pølsebrød øverst i Brattbakken. Jeg rakk å hindre han fra å spise det. I dag da vi gikk samme plass, skjønte jeg at det var noe ekstra; han begynte å snuse tilforlatelig og målløst i bakken før han plutselig kastet seg over snøfonnen der pølsebrødet lå,- i går... Nei, så heldig var han ikke denne gangen!

Vårfornemmelser 2

Det er deilig når solen skinner og temperaturmåleren viser plussgrader!

I dag tenkte jeg vi skulle gå til Skytebanen, men vi ble stoppet av tråkkemaskinen. Føreren ba oss om å legge turen et annet sted, for han tråkket for et skirenn. Vi lå litt i krig med tråkka i fjor, så jeg tenkte jeg skulle prøve å vise litt velvilje for å få en god start i år. Vi gikk opp Turistveien og inn til lavvoen i stedet. Vi møtte tråkka to ganger på turen, og nå var det bare fryd og gammen. Hvem sa at det ikke lønner seg å være grei? Solan ble tydelig sliten på slutten av turen, men vi gikk ganske langt, så jeg var fornøyd.

Ettermiddagsturen gikk ned mot skolen. Vi (eller i alle fall jeg) prøver å unngå bostedene til de tispene vi vet har løpetid....Vi traff Kjersti og Timmy, og slo av en prat. Dem traff vi forresten i morges også.

Solan fikk vente inne da vi kom hjem, mens jeg var en tur på butikken. Da jeg var tilbake, tok jeg han med på en parkeringsplass og trente fri ved fot med holdter, vendinger og temposkifter. Vi tok noen stå under marsj, et par innkallinger, rygging ved brøytekant, og apport. Apporten gjorde vi slik at han holdt apport under fvf med vendinger og holdter, holdt så apporten i utgangsstilling og avleverte på "takk". Til slutt kjørte jeg hele øvelsen to ganger,- uten tygging. I dag var Solan kjempetent, og jobbet superbra under hele økten!

Litt senere tok vi et par økter med shaping inne. Også i dag klarte han å snurre rundt en gang. Jeg belønnet han ekstra, men jeg klarte ikke å stoppe med den ene gangen...

Det blir mye piping i disse løpetid-tider, men i kveld har Solan vært ganske rolig. Kanskje er det verste over for denne gang?

Vårfornemmelser

Bildet i dag er hva vi kan kalle et arkivfoto (haha). Kameraet er bare en av flere ting som har blitt glemt i dag...

Det var tre plussgrader og sol da vi våknet i dag. Herlig!

Vi gikk tur i Lysløypa både i morges og i ettermiddag. Det var ennå ganske lyst i 17-tiden. Som vanlig møtte vi noen skiløpere og noen hunder. Solan er flink og kommer inn når jeg ser at noen kommer og kaller han inn.

En shaping-økt er alt vi har fått til i dag, og for første gang snurret han helt rundt. Jackpot.
Jeg har belønnet litt strategisk den siste uka når vi har holdt på med shaping, og kanske er det det som har gjort utslaget. Det har tatt sin tid, og ennå kan vi ikke si at øvelsen er i nærheten av stabil...

En dachs i nabolaget angrep Solan i dag. Eieren mistet han, og dermed sprang han rett i ryggen på Solan og tok seg en tugge - hår... Terrierbusten han hadde i munnen fikk han til å minne om en sel. Det virket ikke som om Solan i det hele tatt forsto hva som skjedde; han reagerte i alle fall ikke aggresivt. To ganger på en uke. Hva er oddsen for det? Heldigvis ser det ut som det går bra både fysisk og med tanke på møter med andre hunder.

Ut på tur

I dag var det overskyet og litt mildere igjen. Siden formen til Solan har vært ujevn de siste dagene, la vi formiddagsturen til myra ved stadion. Og i dag var det ikke noe tull; Solan virket å være i form igjen. Vi traff noen skiløpere og en airdale terrier, og det gikk fint.

På turen tok vi noen innkallinger, og det var det.

Jeg snakket med veterinær i dag, og Solan skal få Prednisolon i to uker.

I ettermiddag gikk vi ned mot skolen, og da vi kom tilbake tok vi en økt ute. Vi var på en annen parkeringsplass idag, for å komme litt bort fra løpetids-tispene i nabolaget. Planen er å kastrere Solan etterhvert, men vi kvier oss for anestesien som visstnok er ekstra risikabel med hans diagnose og de medisinene han får. Så foreløpig får både han og vi lide oss gjennom det...

Men uteøkten i dag gikk bra når jeg først fikk kontakt. Vi trente fri ved fot ,- også med ekstern belønning, vendinger, holdter og temposkifter. Dessuten innkallinger. Stå fra sitt gikk bra, mens stå fra dekk var litt tidlig å ta med ut. Tilfeldige forbipasserende, var forstyrrelser.

Dagens overraskelse var rygging ved vegg,- eller i dette tilfellet brøytekant. Vi har ikke all verdens lange vegger å trene ved inne, så det var bare genialt å bruke en endeløs brøytekant. Solan var veldig obs på at han skulle holde mitt tempo, og det var jeg veldig fornøyd med. Vi er ennå langt fra en perfekt utførelse, men dagens innsats holdt til en real jackpot!

Trening inne og ute

Strålende vær i dag også, men dessverre litt i kaldeste laget for små poter. Vi la morgenturen til myra, og det endte med at jeg bar han ganske mye. Når han først begynner å stoppe opp, er det jo gjort; han blir kaldere og det blir enda vanskeligere å komme seg avgårde. Jeg får i alle fall trim!

Vi holdt oss borte fra elva resten av dagen, for den gjør at det blir ekstra kaldt i dalen. Nå som Fjellheisen ikke er noe fristende alternativ på grunn av rasfare, er det vanskelig å finne fine plasser der han kan løpe løs.

Jeg tok meg en lang tur på egenhånd i formiddag, og da jeg kom hjem var Solan klar for en uteøkt. Vi var på parkeringsplassen rett utenfor huset, og hadde en del barn som lekte i snøhaugene som forstyrrelse. Startet med fri ved fot med vendinger og holdter, innkalling, stå under marsj, stå fra sitt, utsending til rute og apport. I dag klarte han å apportere uten å tygge første gang jeg kjedet øvelsen! Klikk og jackpot, avslutte.

I ettermiddag ble det en liten shaping-økt inne. Deretter innsitter , stå fra sitt og stå fra dekk. Det begynner å ta form, men jeg har ennå ikke funnet noen nye ideer på hvordan vi skal få til en mer bastant stå.

Nå følger den ene løpetiden etter den andre hos tispene i nabolaget, og Solan er en smule urolig. Jeg krysser fingre og tær for at vi slipper søvnløse netter denne gangen...