Tur til bommen

Som overskriften antyder, ble det tur til bommen i dag. Vi gikk ned ved Skytebanen, og gikk solsiden hjem. Det var litt kaldere i dag, men sola varmet godt. Det var mange i løypene i dag. Vi traff en kromfohrlander som jeg er litt usikker på, så Solan fikk gå en del av turen koblet og i god avstand til denne. Ellers ble det som vanlig noen innkallinger. Det har blitt to lange turer to dager på rad, så gutten var sliten da vi kom hjem.

I ettermiddag tok vi en ute-økt etter turen.
Innsitter, rygging, fri ved fot og ruta. I dag prøvde jeg å vente litt før jeg klikket, slik at han ble stående litt på musematta. Canis-boka foreslår at man skal prioritere fart først, men jeg føler meg sikker på at Solan kommer i vill fart når han hører klikket, så derfor synes jeg det gir større mening å begynne med å trene på at han skal bli stående i ruta. Jeg husker ikke hvor jeg leste eller hørte at det var lurt å trene inn rute før kjegle for å unngå kjeglefiksering, men jeg ser at det er et godt råd. De gangene Solan mistet musematta av syne, prøvde han naturlig nok å finne på noe kult med en kjegle. Skating, bæring o.s.v. Han er oppfinnsom i sin jakt på klikk og godbit!


Solans største og eneste fiksering så langt i livet, er vel mat. Alt som kan omsettes i mat er verdifullt. Derfor er han så lett å trene. Han har også en helt imponerende hukommelse for hvor han på et tidspunkt har observert mat som han ikke har rukket å spise. I går da vi gikk på ettermiddagen, kom vi over et helt pølsebrød øverst i Brattbakken. Jeg rakk å hindre han fra å spise det. I dag da vi gikk samme plass, skjønte jeg at det var noe ekstra; han begynte å snuse tilforlatelig og målløst i bakken før han plutselig kastet seg over snøfonnen der pølsebrødet lå,- i går... Nei, så heldig var han ikke denne gangen!