Solfylte dager

Gnistrende sol og nysnø i ubeskrivelige mengder da vi var klare for tur i går formiddag. Jeg var innstilt på langtur, men det ble raskt klart at det var for kaldt for Solan sine poter. Dessuten beveget han seg dårlig, og jeg ville ikke risikere å måtte bære han et lengre stykke. Vi hadde en fin tur allikevel. Jeg påvirkes som regel ikke så mye av dårlig vær, men slikt finvær vi har nå om dagen gjør meg litt sånn happy-happy.

Solan var veldig slapp i går, så det ble ingen trening i det hele tatt. Vanligvis vil han begynne å hinte om at det er på tide med litt action en stund etter at vi har kommet inn fra ettermiddagsturen. Men ikke i går. Da klokka ble halv ti, gikk han opp på rommet mitt og la seg.

I dag hadde jeg også en liten drøm om langtur, men beina til Solan var ikke riktig med så vi snudde ganske raskt. Han har hatt en rolig dag sammen med jentene,- mens jeg har vært på foredrag med May Brit Iden om aggresjon mot fremmede hunder. Det var veldig interessant og lærerikt,- og med konkrete eksempler på hva man kan gjøre både forebyggende og dersom man allerede har problemer med aggresjon i møte med fremmede hunder. Det er sjelden Solan reagerer på fremmede hunder nå, men da han var på det sykeste var dette selvfølgelig noe jeg måtte tenke på og jobbe med. Jeg føler meg heldig når jeg hører hva enkelte av de øvrige deltakerene sliter med i hverdagen. Det var ikke småtterier.

Både Solan sin oppdretter, Siv, og eier av Solan sin far, Mona, var på foredraget. Det er alltid hyggelig å prate med dem.

Jeg snakket med veterinær om Solan, og vi ble enige om at han skal få Prednisolon frem til mandag. Da skal jeg snakke med henne som følger han opp fast. Det kan virke som om vi må justere noe mer permanent på medisineringen. Vi får se hva det blir til. Tror ikke jeg tar han med på kurs neste helg, men kursholder mente jeg fikk bra utbytte selv uten hund. Solan sin belønning er jo godbit, og jeg kan vanskelig se at han vil bytte det mot noen som helst lek eller leke (har prøvd og prøver stadig). Så dette blir mer med tanke på familiens nye tilskudd.

Tok litt rygging, innsitter og et par shaping-økter da jeg kom hjem. Må utnytte iveren hans når jeg kommer hjem.

I dag har det vært hjullastere og lastebiler her for å fjerne snø, så nå har vi opptil flere ute-områder vi kan boltre oss på med trening. Vi får skynde oss før de snør igjen!

Rute ute

Jeg har lagt merke til at Solan sitter på veldig mange av bildene, og det er nok ikke tilfeldig; han sitter gjerne og studerer livet rundt seg. Når jeg stopper opp når vi er ute, plasserer han som regel baken raskt på underlaget. For variasjonen sin skyld ble det et bilde av en liggende Solan i dag. Han overvåker middagsforberedelsene. Hvis noe skulle falle i gulvet, er han på beina i en utrolig fart...Tenkte en gang at dette kunne utnyttes til å få han til å ta tablettene sine, men det fugerte bare en gang. Smart Hund! Nei, piller vil han ha innpakket i leverpostei eller noe annet godt.

Jeg fikk bange anelser da jeg innså at verandaene måtte måkes i dag også. Snøen lavet ned i morges, men utpå dagen stilnet det og solen kom fram. Det har rett og slett vært en helt herlig dag! Turmulighetene er litt begrenset rett etter så store snøfall. Det ble turen til myra igjen. Forunderlig nok traff vi ikke en sjel.

Vel hjemme, hadde jeg bestemt meg for å starte med utsending til rute rett utenfor huset. Naboen hadde sin innpåslitne hund løs ute, men jeg bestemte meg for å utnytte det som forstyrrelse. ( vel,- sannheten er at jeg var så utålmodig med å starte treninga at jeg valgte å se bort fra at nyinnlæring og tøffe forstyrrelser ikke er en god kombinasjon. Høyst urettferdig av meg, men jeg hadde et svakt øyeblikk) Heldigvis taklet Solan det ganske godt, og lyktes 70%. Jeg kjørte to serier med 5 repetisjoner. I tillegg fri ved fot med vendinger og holdter. Dekk fra holdt. Det gikk greit, men han var tydelig berørt av forstyrrelsen.

Et par timer senere, tok jeg en ny økt. Da lyktes han 100% med ruta, så han tålte nok forstyrrelsen godt. I prinsippet sender jeg han bare ut til musematte, og det kan han jo. Trente litt fri ved fot, stå og apport. Gikk bra med alt bortsett fra apport. Jeg prøvde å kjede øvelsen igjen, og det medførte tygging under transport. Fikk til en god som jeg belønte, og avsluttet.

Når jeg har fått Solan til å apportere, er det nærmest å betrakte som et under. Dette ligger på ingen måte i genene hans, og han har aldri vist interesse for å ha noe som ikke kan tygges og svelges i munnen i det hele tatt. Det var først da jeg fant "oppskrift" hos "klickerklok", at jeg så at vi kunne få det til. Selvfølgelig måtte oppskriften tilpasses etterhvert, men den var for meg et fantastisk hjelpemiddel.

Siden vi i utgangspunktet har fått til det umulige, river jeg ikke av meg håret fordi han tygger på bukken. Men jeg har lyst til at vi en dag skal få til en mest mulig feilfri apport-øvelse. Og kanskje når Solan blir 10 år eller noe slikt, så kommer han og avleverer en metallapport til meg. Det er lov å drømme... Noen er klickerklok , og jeg er etterpåklok når jeg sier at apporttreninga skulle jeg ha startet på mye tidligere i Solan sitt liv.

To uteøkter er bra, så i ettermiddag har det bare blitt en shaping-runde.

Mer snø

30 nye cm tung nysnø i dag morges. Heldigvis hadde måkemannskapene vært ute i natt slik at de største veiene var snøfri. Jeg måtte fjerne snø fra begge verandaene og foran huset i dag også. Kroppen protesterer lett mot dette uvante kroppsarbeidet, men blir ikke hørt.

Solan må være med når jeg måker, men bare som sittende overvåker og observatør. Hadde jeg vært han, ville jeg nok ha valgt å krølle meg sammen i godstolen istedet.

Formiddagsturen gikk til myra ved stadion, og i dag opplevde vi at Solan ble angrepet av en tibetansk spaniel. Solan svarte, og det var et voldsomt lurveleven inntil eieren av den andre hunden klarte å få fatt i den. Heldigvis er det som når man klipper grisen;"mye skrik og lite ull", men allikevel en opplevelse jeg helst hadde vært foruten. Solan var helt rolig etterpå, og jeg håper ikke denne episoden vil gjøre han mer utrygg i forhold til andre hunder. Det går nok helst bra.

I ettermiddag tok vi en shaping-økt, og senere litt rygging ved vegg med vinkler, og en serie med party-triks: high-five, sitte bamse, rull rundt, velg hånd, spill død. Det mangler litt på energi etter disse snømåke-skippertakene.


Og så har vi funnet på en ny LP-øvelse: apport og tannvisning i ett. Enda et av mine feilkjøp... Apportbukken skulle være fin til hunder under 10kg, men det er vel kjeveformen som er det avgjørende her. Den kommer vel til nytte allikevel.

Alle mann i arbeid!

Snø og vind, ja. Men ingen ordentlig snøstorm så langt. Masse snø og en sterk kuling kan være ille nok. Tromsøs befolkning våknet til 20 cm nysnø som ingen hadde funnet det for godt å fjerne før det var tid for å komme seg av sted på jobb og skole. Slike dager blir man godt kjent med naboer og andre tilfeldige snømåkere man treffer. Det underlige er at dette skjebnesfellesskapet synes å gjøre folk i godt humør. Og godt er det.

Etter at jeg hadde fjernet snø fra verandaene og foran huset, gikk Solan og jeg til Lysløypa. Heldigvis var den tråkket, for det kan bli litt slitsomt med all snøen når man har så korte bein. Vi gikk over myra ved stadion, og som dere ser blåste det veldig akkurat der. Hvor ble det av Solan sine ører? Dette var ikke dagen for å trekke det ut i langdrag med trening på veien. Men jeg kan love den lille terrieren var sliten da vi kom hjem. Og det selv om jeg gikk først for å lage spor der snøen var på det dypeste.


I ettermiddag hadde vi en inneøkt etter turen. Først tok jeg et par shapingrunder, deretter pause. Senere ble det rygging ved vegg med vinkler, rygging uten vegg. Dette gikk fint. Sitt fra stå vha targetstick. Tror jeg skal søke litt rundt i treningsblogger ol for å få tips om innlæring av en mer markant stå. Synes det er lite svung over det vi får til nå. Økten ble avsluttet med godbitsøk, og det går jo alltid bra!Vi har dessuten hørt spennende nytt fra broderlandet i dag...

Utetrening igjen

Søndag våget Solan og jeg oss ut på "langtur" igjen. Denne gangen fulgte vi Lysløypa på østsiden av elva og gikk gjennom skogen hjem.
Det var blitt kaldere igjen, så det lå tørr snø oppå isen langs veiene. I skogen sank vi faktisk litt ned i våt snø, og fikk litt ekstra trim på den måten. Vi traff ikke så mange på turen, til tross for at "gutta på skauen" hadde annonsert et arrangement i lavvoen.

To lange turer på like mange dager merkes på Solan, så vi tok bare noen få øvelser inne på kvelden. Rygging ved vegg, lukke skuff med postitlapp og shaping. Skuffelukkingen ble det bare rot av, men ellers gikk det greit.

I dag la vi morgenturen til myra ved stadion. Hadde som vanlig noen innkallinger underveis. Begge jentene hadde studiedag i dag, så de luftet Solan i formiddag mens jeg var ute et ærende. Da jeg kom hjem, var de tobeinte forduftet, og Solan var naturlig nok glad og litt gira. Jeg utnyttet dette til å ta en uteøkt. Det er noen dager siden sist, så jeg hadde litt planer. Begynte som vanlig med fri ved fot. Her overrasket Solan meg med å tilby dekk istedet for utgangsstilling ved holdt. Holdt tilbake belønning, og da var han på sporet igjen. Sendte han ut til musematte noen ganger og det gikk fint.

Så var det apporten, da. Lot han gå ved fot med apport først, og han tygde ikke. Så satte jeg han igjen i sitt med apporten i munnen, gikk ifra og kalte inn. Ingen tygging! Gjentok en gang, klikk, jackpot, trening ferdig.


Ettermiddagsturen ble en anstrengende affære i dag. Føret var mildt sagt utfordrende med is og snø, og gatene var fylt med ekvipasjer i samme ærende som oss. Vi møter jo både hunder og eiere av alle slag. Noen kjenner vi på godt og vondt, mens andre kjenner vi ikke. I dag traff vi en fyr med en knurrende og bjeffende jack russel som han mente måtte hilse på alle andre hunder. Vi snudde og gikk en annen vei. En annen stakkar skled på isen og ble liggende etter en pubertetsyr husky ned en bakke. Solan oppførte seg fint hele veien, og jeg holdt meg på beina!

Hjemme trente vi fri ved fot med avstandsbelønning. Solan blir så oppspilt at han er på tur ut av sitt gode skinn, men han klarer å jobbe målrettet når det er oppgaver han i utgangspunktet kan såpass godt. Så måtte jeg prøve postit-lapp på skuff igjen. Begynte fra start med håndtarget, og til slutt klarte han å lukke to ulike skuffer to ganger hver. Supergutten! Tok litt shaping i dag også. I dag ble han frustrert og begynte å tilby "ligg død". Da er løpet kjørt, så jeg klikket en gang for å snu hode og frambein mot høyre og avsluttet økten. Shaping er såpass krevende at jeg tror det vil lønne seg å trene dette i egne økter,- istedet for som avslutning på en treningsøkt som jeg gjerne gjør nå.

Det er meldt snøstorm i dagene som kommer, så vi er veldig spente på hvordan det slår til her hos oss...

Snøskred i Fjellheisen

Det regnet da vi våknet i morges, så jeg bestemte meg ganske snart for å legge formiddagsturen til bommen. Det er en av de lengste turene Solan greier. Hvis man ser bort fra den dagen han kastet opp, synes jeg han har vært i god form i det siste, og vurderte derfor at han kunne tåle en slik tur. Det var siste dag med Prednisolon i dag, og jeg tror det går greit å kutte de ut nå.

Jeg synes det kan være deilig å være ute selv om det blåser og regner, og som en ekstra bonus har vi stort sett skogen for oss selv på slike dager.

I ettermiddag gikk vi til Fjellheisen. Jeg hadde ikke tenkt å gå inn i skogen og oppover fjellsiden, og det er jeg glad for. Da vi var nedenfor det nederste gondolhuset, hørte vi nemlig et voldsomt bulder. Jeg fikk bekreftet min mistanke om at det hadde gått et ras da jeg kom hjem og sjekket nettavisen. Et helikopter rekognoserte rett over hustaket her, og det hele føltes veldig nært. Heldigvis hedde de tre som ble tatt av raset klart seg.

I kveld ble det rygging ved vegg med vinkler begge veier. Dette gikk veldig bra, og jeg forsøkte derfor nok en gang å forlate veggen. Fikk til to korte, men fine rygginger "i friluft"! Stå fra sitt gikk bra, utsending til liten musematte gikk veldig fint. Et par stå under marsj gikk bra. Har merket at jeg har en slags standardlengde på fvf før jeg kommanderer stå, og det er nok derfor Solan av og til gjetter seg til kommandoen. Man oppdager stadig noe nytt! Tok en shapingøkt til slutt, og nå har jeg klart å stramme inn litt. Jeg var i ferd med å få Solan til å sirkle rundt meg, mens det jeg egentlig ville denne gangen, var å få han til å sirkle rundt seg selv...Er det rart man kan gå i surr?

Vindfull fredag

Som antatt, var Solan i god form igjen i dag. Vi er litt forsiktige i matveien til vi ser at systemet er "restartet" ordentlig.

Formiddagsturen la vi til myra ved stadion. I dag fikk han ha på langline hele veien , for da er det lettere for meg å kontollere at han ikke får i seg noe muffens. Og tro meg; han vet forskjellen.

Som overskriften antyder, har det vært litt ekstra med vind i dag. Og hadde Solan vært menneske, hadde han nok vært klimaflyktning. Jeg har tidligere vært inne på at regnvær er siste sort. Han lider dessuten under vrangforestillingen at dersom han beveger seg meeeget sakte, blir han mindre våt. Og jeg på min side, blir gjerne en smule irritert fordi vi ikke kommer oss noen vei. Når det gjelder regn, må jeg vel si at jeg mer eller mindre har kapitulert; Jeg tar han med i skogen, for det er spennende nok til at han synes det er greit. Turer langs veiene blir til tisseturer.

At det den senere tid har vært for kaldt, skyldes litt andre forhold,-men jeg nevner det.

I dag var det imidlertid for mye vind etter Solan sin smak. En ytterst sjelden gang går han til døra for å signalisere at det er litt kritisk. Da er det på med klærne og ut i været. Men i dag; idet døra åpnes, stivner hele hunden, piler inn, opp i stolen der han krøller seg sammen,- og ser ut som om det i allefall ikke var han som nettopp sto pipende foran døra med beina i kryss. Av med klærne igjen. Jeg har en liten mistanke om at han mest av alt er redd for å få ødelagt frisyren i vinden.

Nei,- Solan elsker SOLA (hvor tror de jeg har navnet fra?) Er det varmt og sol, vil han ligge ute på trappa og suge til seg varmen. Selv ikke når postmannen skritter over han for å legge dagens reklame i postkassa, leer han på et øye. Her er han i en litt mer våken versjon, og i skyggen av fotografen...

I en alder av 2,5 år har Solan allerede utviklet særheter en gammel mann verdig.

Ettermiddagsturen gikk radig. Solan var målbevisst og stoppet bare et par ganger i nødvendig ærende. Litt trening inne da vi kom hjem. Siden vi ikke trente i går, var han veldig tent i dag. Det ble rygging ved vegg, bakpartskontroll på kasse (repetisjon), 45 graders vendinger til venstre. Han begynner å få veldig fin bakpartskontroll nå, og det merkes på innsittene som tidvis er perfekte i mine øyne. Så klarte jeg ikke vente med å kjede apporten. Han tygger fremdeles under transporten, men gjør ikke dette når jeg har han gående ved fot med apport i munnen. Han skal jo ha høy intensitet under apport, og det er vel noe av utfordringen. Når han går fot, er han konsentrert, men også mer kontrollert. Rutine kanskje.

Tok litt shaping som avslutning. Prøver å rette opp gamle feil.

Kloklipp og børsting.

Opp som en løve og ned som en skinnfell

En dag med kontraster i et lite hundeliv. Solan våknet i dag og var klar for hva jeg enn måtte finne på å fylle dagen med. Været er fortsatt fint, og med en temperatur på -5, var det duket for tur til skytebanen.

Vi fulgte Lysløypa hele veien i dag, og møtte en del skiløpere med og uten hund. Solan var i kjempeslag, og han ser jo unektelig litt trekkhundaktig barsk ut med den nye kjørelina?

Det var deilig å gå en litt lengre tur igjen.

Da vi var kommet opp Brattbakken på vei hjem, stoppet Solan helt opp. Tenkte selvfølgelig på om jeg hadde feilbedømt formen, og bar han hjem. Og, ja,- han er heavy! 8,5 kilo merkes når man bærer det i armene noen hundre meter. Men, jeg har gjort det før, og kommer sikkert til å gjøre det igjen. Og bare for å ha det sagt: jeg er veeeldig sterk.

Vel hjemme, viste det seg at det var kvalme som hadde plaget han. Han kastet opp en fire-fem ganger, før han gikk inn og krøllet seg sammen foran ovnen. Han var veldig anspent i kroppen, så jeg la over han et teppe.

Nå vil jeg påstå at han er i langt bedre form igjen, men vi droppet både tur og trening i ettermiddag. Ga han en kong med en fiskebolle i, og det var stas. Regner med at han har kvittet seg med det som utløste kvalmen, og satser på at han er helt fin igjen i morgen. Zoolac og fiskebollediett noen dager.

Jeg har fått tilbakemelding om at det har vært vanskelig å legge inn kommentarer i bloggen. Dette skyldes min naive tro på at disse datafolkene som har laget bloggmalen helt telepatisk har sørget for at alle innstillingsalternativene er skreddersydd mine ønsker. Der tok jeg feil. Nå har jeg (eller snarere, husets 16-åring) rettet opp i dette. Legg gjerne igjen en kommentar om innhold, treningstips, fototips osv.

Fremdeles godvær

Nå har jeg klaget mye over at det har vært kaldt en lengre periode, men på den annen side har det jo også vært helt nydelig med sol og merkbart lengre dager. I dag våget solstrålene seg helt inn på stueveggen, og det er bare deilig!

Vi gikk til Fjellheisen i dag også, og i dag var Solan i kjempeform igjen. Han sprang i vill fart opp og ned stien vi fulgte, og undersøkte av og til litt utenfor også. Det begrenser seg litt med de korte beina... Jeg lurer på hva det er som får formen hans til å svinge så voldsomt fra dag til dag, men siden han var såvidt bra i dag, gikk vi helt bort til Reinen før vi snudde og gikk tilbake.

Etter den obligatoriske ettermiddagsturen, tok vi en treningsøkt ute. Det er så artig når Solan virkelig er med. I dag ble det fri ved fot med temposkifter og holdter, stå under marsj, dekk fra holdt, innkalling og apport. Tok apporten til slutt iom at jeg bare skulle trene momenter. Prøvde også i dag å la han gå ved fot mens han holdt apporten. Siden vi gjorde dette etter en serie med stå under marsj, trodde han øyensynlig at han skulle stå med apporten også (vi må tydeligvis jobbe med stimuluskontroll på stå ved stå under marsj). Det som imidlertid var bra, var at han ikke tygde på apporten verken mens han gikk fvf, sto, eller kom inn til meg igjen. Jeg kalte han altså inn,- for jeg kunne jo ikke klikke for at han gjettet seg til en stå under marsj. Klikket før jeg takket for apporten, da.

I dag var gutten et arbeidsjern, og det er ekstra vanskelig å slutte mens leken er god på sånne dager. Vi avsluttet det hele med en shaping-økt inne, og her har jeg virkelig kludret det til med upresise tilbakemeldinger! Skal være flinkere neste gang.

Litt dalende form igjen...

Det ble tur til Fjellheisen igjen i dag. Det er kaldt, og Solan har vært i litt redusert form igjen.

Jeg tok med apportbukken, og trente litt opp-plukk, avlevering og fvf med apport. Dette gikk fint. Tok også fri ved fot med vendinger og holdter. Samt dekk fra holdt. Solan var litt mindre konsentrert enn han pleier å være. Kanskje fordi det er et år siden vi trente på denne parkeringsplassen, eller fordi formen ikke var optimal. Men en helt grei økt, altså.

Vi la ettermiddagsturen til småveiene her, og tok en shapingøkt innendørs før jeg dro avgårde i treårs-bursdag.

I kveld fikk jeg den hyggelige beskjeden at en hund med samme diagnose som Solan har gått i remisjon. Det vil si at kroppen ikke lenger danner antistoffer, og han er å betrakte som frisk inntil videre. Vi håper vi en dag også kan få en slik beskjed.

Solan i sola

I går fikk vi for første gang i år noen bleke solstråler på kroppen. Men det var ganske kaldt.

Morgenturen gikk over myra ved stadion, for at Solan skulle unngå å fryse så lenge. Han løftet på potene innimellom så det var nok i kaldeste laget. Å se sola igjen, ga i alle fall meg en fin start på dagen. Siden hunden var kald, trente vi ikke noe annet enn innkalling ute.

Vi hadde imidlertid en liten økt inne da vi var kommet hjem fra ettermiddagsturen. Nå begynner det å bli litt sus over rygginga. Han setter seg ikke før jeg eventuelt står stille, og det er helt ok så lenge jeg alltid rekker å klikke mens han ennå er i stående.

Vi trente også på apport. Jeg har vridd hjernen for å komme på en løsning på hvordan jeg skal unngå tygging under transportetappen. I går kom jeg på å prøve å la han ta apport mens han satt i utgangsstilling, og så gå fri ved fot mens han holdt apporten. Det funka. Ingen tygging! Skal prøve dette noen ganger, men er redd jeg kanskje trener på meg et problem snarere enn å løse et. Foreløpig ser jeg ingen åpenbare problemer med å gjøre det på denne måten. Skal trene litt slik før jeg prøver å kjede øvelsen igjen.

I går kveld hadde vi gjester, så da lå Solan og gnagde på et bein til han la seg.

Ringte veterinær i dag, og vi ble enige om å trappe ned Prednisolon denne uka, så håper vi at det går greit å kutte den helt ut fra mandag av. Solan er i kjempeform nå i alle fall.

Det var blitt mildere iløpet av natta, så vi tok en langtur til bommen i formiddag. Vi gikk stien gjennom skogen hjem, og da møtte vi ikke så mange på veien. Jeg hadde bommet litt med påkledninga til Solan, så han frøs da vi gikk ned langs elva. Det ble bare innkallingstrening i dag også.


På ettermiddagen gikk vi ned mot skolen. Der traff vi på Kjersti og Timmy, og de slo følge videre mot campingplassen, og videre derfra. Slapp hundene på myra, og det syntes Timmy var fabelaktig. Solan var mer opptatt av å prøve å sjarmere Kjersti til å gi han en godbit...

Da vi hadde skilt lag med dem, traff vi June og Leah ute, og ble stående å prate med dem en lang stund. Solan sitter bare og ser på meg og får en godbit i ny og ne mens vi står slik og prater. Så dette er trening som virkelig har lønt seg; Det første året var Solan som en piraya-jojo når jeg stoppet opp for å prate med folk. I dag virket det ikke som om han enset Leah en gang.

Vel hjemme ble det rygging ved vegg, som også i dag gikk greit. Stå fra sitt gikk greit. Litt ballek. Han har begynt å gå i senga si med den ene ballen (den med pipelyd) i stedet for å avlevere den, så her må vi starte fra begynnelsen igjen. Så tok vi en liten shapingøkt, og avsluttet med håndtarget med postitlapp og target med postitlapp på kommodeskuff. I dag lukket han skuffen to ganger. Og jeg klarte å stoppe i stedet for å gjøre det bare en gang til.. klikk og godbit!
Solan har sine rutiner, og når kvelden kommer og sannsynligheten for at noe skal skje er liten, legger han seg i buret. Totally relaxed! Senere bærer det opp på mitt soverom for å ligge i buret der. Det skal være bra varmt før han velger å legge seg på gulvet i stedet.

Om å svelge kameler

La det være sagt; i mitt hode er jeg en tøff dame som beveger meg rundt i nabolaget og i skogen med en røslig brukshund. Utstyret jeg har valgt til "udyret", reflekterer dette; her er det lær og naturprodukter i naturfarger. Selv er jeg forøksvis ditto utstyrt med klær som egner seg til uteliv.

Men allikevel er det noe som skurrer. For det første er jo hunden i størrelse ganske liten, og betegnes som "søt" av de vi treffer på. Dessuten har jeg iløpet av mitt liv som hundeeier vært nødt til å svelge en god del kameler. Enkelte av disse pukkeldyrene føles det til og med som om jeg egenhendig har vært i Sahara for å hente...

Det hele startet en glatt vinter for noen år siden. Etter månedsvis med holke, tok jeg mot til meg og kjøpte et par brodder. Følte meg ikke særlig stilig (men dog trygg) da jeg klapret langsmed veiene, og enda verre, i skogen, med dette utstyret. Det var en aldri så liten trøst at broddene ble kjøpt dyrt hos veterinæren. Tenk det!

Verre skulle det bli da hunden gikk hen og ble syk. Alle vet at syke individer ikke under noen omstendighet må fryse. Nettbutikker og lokale dyrebutikker ble oppsøkt for å finne et godt dekken i brukshundstil som også skulle være komfortabelt for hunden. Det endte med at jeg spontankjøpte et svart dekken med reflekser og potetrykk,- og prøvde å undertrykke følelsen av å være på vei til et halloweenparty hver gang jeg var ute og luftet dyret. Enden på visa, ble at jeg strikket en genser til den frosne. Denne sitter godt, men hunden hater å ta den på. Dekkenet sitter dårlig, men blir fremdeles tatt fram dersom bare genser ikke er tilstrekkelig. Helst i mørket.

Flere slike kameler er spist og fordøyd. Den foreløpig siste kjøpte jeg i går. Kjørebelte med kjørestrikk. En fysioterapeut har lovet meg at jeg kommer til å plages med den venstre skulderen så lenge jeg insisterer på å gå tur med hunden i vanlig bånd. I månedsvis har jeg prøvd å unngå innkjøpet, men i går altså...Og det må jeg si: dette er ikke noe annet enn de magebeltene som var så populære for noen år tilbake, men med en ekstra krok (som må være vanvittig dyr i produksjon?). Plass til både flaske og matpakke i egen lomme. Kjørelina var hele 2,5 meter, så den måtte jeg moderere. Her snakker vi tross alt om at jeg kun bruker dette utstyret når jeg har hunden koblet, langs trafikkerte veier. Og det er ikke akkurat der den øvrige befolkningen benytter det samme utstyret til sine hunder. Når det er sagt, tror jeg fysioterapeuten har rett.


Men så har jeg tenkt litt da. Og det er jo slik at jeg dømmer folk jeg treffer litt etter hva slags utstyr de benytter seg av. Enkelte er etter min oppfatning ganske så spesielle. På den annen side; neste gang jeg møter en hund i størrelse bærbar iført hjemmestrikket genser, puppia-sele (ja, det er sant), og som i sin tur er koblet til et menneske som har på seg både magebelte og brodder, skal jeg tenke,- Ja, her kommer noen som har vært flinke til å svelge kameler!


Nok om det: I går våknet Solan og var i knallform. Så mye som jeg hater Prednisolon, må jeg denne gangen innrømme at medikamentet kan være godt å ha enkelte ganger. Tenkte allikevel jeg skulle være forsiktig med mosjon, så jeg slapp han ved Fjellheisen. Alle bildene er fra denne turen. Da vi kom tilbake, hadde vi en fin treningsøkt ute med apport, musematte, innsitter og dekk. Jeg får trege dekker inne, så jeg passer på å trene momentet ute i snø eller på tørt gress. Litt fri ved fot med holdter og avstandsbelønning. Solan var gira, og med unntak av tygging på apportbukken under transportetappen, gikk det fint. Avsluttet med ballek.

Det ble en inneøkt på kvelden også. Prøvde rygging ved vegg med vinkel, og det virker som han skjerper seg da, og ikke setter seg så lett. Bakpartskontroll også ved hjelp av 45 gradersvendinger som i går.

I dag gikk Solan og jeg en god tur på morgenen. Det blir litt sånn carpe diem med en syk hund. I dag kunne han, så da gjorde vi det. Han kommer nok til å sove resten av dagen. Skulle han be om litt trening som han gjerne gjør, skal vi ta stå fra sitt og litt shaping.


Mens noen svelger kameler, stikker andre hodet i sanden (her: snøen). Neida, dette er nok et av Solans forsøk på selvbelønning med fæces canii (forsøk på latin for hundebæsj). Sjarmerende!

Og enda roligere dager

Våknet av at Solan hostet i natt, og på morgenluftinga var han ikke noe særlig til beins. Ringte veterinær siden han har skrantet ekstra såpass lenge, og tydeligvis blir verre istedetfor bedre. Vi ble enige om å prøve å gi litt Prednisolon noen få dager, og fortsette med restriksjoner på mosjon. Det vil si enda kortere turer enn det han har fått de siste dagene. Det er nok jeg som lider mest under disse restriksjonene, så jeg er kanskje litt rask til å øke turlengden...

Jeg skjønte jo at jeg ikke fikk turfølge i dag, så jeg tok med meg kameraet og gikk en tur på egenhånd. Testet noen av de funksjonene jeg lærte meg i går,- og tror jeg skal klare å få til litt lysere bilder i framtiden. Siden jeg ikke hadde med hund, måtte jeg klare meg med det naturen hadde å by på av fjell, daler, spor og vekster. Jeg følte meg aldri så lite flink der jeg gikk og øvde meg på å fotografere!

På ettermiddagen gikk vi en liten runde i nabolaget her, og da ble Solan nok en gang løpt ned av en svart unghund. Jeg er bare kjempeimponert (og lettet) over at han ikke gir disse hundene en lekse. Spesielt når han er i såpass dårlig form. Denne hunden hadde selvsagt rømt fra eieren, og det forstår jeg godt; for da den endelig responderte på eiers innkalling, fikk den seg et godt klyp i øret til den skrek. Jeg utfører heller ikke handlinger dersom de gir slike konsekvenser...

Solan var klar for litt trening i ettermiddag også. Først plukke opp apport, så utgangsstilling med apport, så hente apport og avlevere i utgangsstilling. Alt dette går bra, bortsett fra litt tygging under transportetappen. Vi jobber med dette. Tok noen innsitter/bakpartskontroll, og i dag gikk disse fint. Vendte 45 grader mot venstre flere ganger etter hverandre. Som i går, avsluttet vi med litt shaping. Tror ikke det er lenge før han har klart å snurre en gang rundt. Kloklipp og børsting fikk vi også unnagjort.

Rolige dager

De to siste dagene har vi vært litt daffe, både Solan og jeg. Det var fremdeles kaldt i går, og hosten til Solan kommer stadig tilbake. Derfor la vi formiddagsturen til Fjellheisen. Det er kort vei dit, og Solan fikk springe litt løs i de bratte bakkene. Jeg fikk dokumentert at sola skinner både på Tromsøya og Kvaløya, mens vi i Tromsdalen fremdeles ligger i skygge. Men snart er det vår tur også!

Ettermiddagsturen gikk langs veiene her, og bortsett fra en shapingøkt (klassikeren å snurre rundt), ble det ikke noe trening.

I dag var endelig temperaturene tilbake til det normale. Siden Solan virker litt ute av form fremdeles, kommer vi oss ikke på noen lengre turer enn den over myra ved stadion. I dag var vi imidlertid ikke alene. Det var en skoleklasse på tur, og mange ville hilse på den søte hunden. Det fikk de lov til. Solan har etterhvert fått mange erfaringer med jenter i åtte-ti-årsalderen som vil hilse. Bare han får lukte først, synes han det er greit. Han holder fokus på meg, og forventer ros etterpå. Raring!

Dessuten traff vi mange hunder. En løs og ute av kontroll, resten i bånd. Det gikk heldigvis greit med alle. Den som var løs, var ennå ganske ung. Jeg hadde ennå ikke koblet Solan fra da vi traff denne hunden, og Solan er som regel (og forståelig nok) ikke så begeistret for løse hunder som kommer stormende inn i kroppen på han. Spesielt når han selv står uten alternativer. Jeg er forsåvidt ikke så glad i ukontrollerte løshunder selv heller...

I ettermiddag har vi fortsatt shapingen av snurr rundt. Det har stoppet litt opp nå. Jeg har inntrykk av at jeg ofte kommer til slike punkt i shapingen som er vanskelige å komme forbi, og tror det rett og slett skyldes mangel på rutine hos meg; jeg tenker ikke nøye nok gjennom kriteriene før jeg starter shapingøkten. Vi har ellers trent litt stå fra sitt, rygging ved vegg og innkalling. Trente forresten litt fri ved fot da vi gikk tur i formiddag. Ikke mye nytt å melde.

Jeg har nok vært i overkant ukonsentrert i dag, og det har blitt litt mye feilklikk og gruff. Vanligvis er det slik at jeg skjerper meg og føler meg oppkvikket når vi er kommet i gang med en treningsøkt, men ikke i dag.

Solan er en kjernekar, og det kommer en ny dag i morra!

Nok en iskald dag

I dag er det godt å kose seg inne foran ovnen med et bein å gnage på.

Det er fremdeles uvanlig kaldt her. Derfor ble det samme lysløypetur på formiddagen i dag som i går. Det kan nesten virke som om Solan har vendt seg litt til kulden, men han hinker tidvis på tre føtter, så det er klart at han fryser. Jeg har vært inne på tanken å skaffe han potesokker, men tror sikkert at de vil være mer til besvær enn glede.

På grunn av temperaturen, har det ikke blitt noen annen utetrening enn innkallinger på turen i dag heller.

Inne har vi trent på utsending til musematte. Det går fremdeles veldig fint inne. Må trene ute for å gjøre avstanden større etterhvert. Stå fra sitt går nå bra, men jeg har litt følelsen at vi trener mer "reis deg" enn stå. Kunne tenkt meg at stå fikk et litt mer bastant eller aktivt preg, men det kommer kanskje etterhvert. Han skjønner i alle fall hva jeg ønsker han skal gjøre.

Rygging ved vegg var som i går. Jeg prøvde å forlate veggen, men det er bare å glemme foreløpig.

Ble litt apport-trening også. Først opp-plukk, som gikk greit. Så holde apport i utgangsstilling. Det gikk også greit. Til slutt la jeg apportbukken rett foran meg slik at han skulle plukke opp og komme inn i utgangsstilling. Da begynner han å tygge. Grrrr!!! Tok fra han apporten uten å belønne, så fikk han holde i utgangstilling og avlevere på "takk" som avslutning.

Det merkes godt at dagene er blitt lengre. Da blir lysten på utetrening større,- i alle fall hos den tobente. Så nå venter vi på at temperaturen skal bli litt mer behagelig. Jo tidligere jo bedre!

Trimmedag

Ser at utebildene blir så blå og mørke, men er usikker på om det er på grunn av at sola ennå ikke skinner her i Tromsdalen, eller om det skyldes kameraet og innstillinger jeg ikke har gjort meg kjent med ennå.

Formiddagsturen i dag gikk ned i lysløypa over myra ved stadion. Da vi kom inn igjen, innså jeg at det var på tide å slutte å utsette napping... Solan er kjempeflink og tålmodig når det hele foregår, men jeg merker jo at det er sårt når jeg napper enkelte plasser. Det gir meg rett og slett en dårlig følelse, og jeg har allerede gått over til å klippe med effileringssaks på buk. Virkelig sårbare steder som innside av lår, klipper jeg. Samtidig er det jo slik at den pelsen som nappes er av mye bedre kvalitet enn den som klippes, som er porøs, lite værbestandig og lett tover seg. Så det blir en avveining. Foreløpig gjør jeg det slik. Medisinene han får, har gjort at han nå har en tredjedel av den pelsen han hadde før. Mindre å nappe. Så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Senere på formiddagen, ga Solan uttrykk for at han måtte ut. Det viste seg at det var Jack Russelen Lita, som hadde lokket han med en pipeleke. Vi fjernet leken, som garantert ville blitt en kilde til konflikt, og lot de herje litt. De kan få opp en vanvittig fart når de springer sånn. Det er artig å se på.




Det ble litt trening etter ettermiddagsturen i dag også. Fikk til tre gode stå fra sitt. Han har skjønt konseptet nå, så da er vi over den første kneika. Klarte å klikke og belønne mens han ennå var i bevegelse ved rygging ved vegg. Denne øvelsen blir vi å slite litt med, men vi får bare ta ett skritt i gangen. Tok noen target med postit-lapp i hånda, og avsluttet med ballek. Det er en av de få lekene som kan fungere som belønning for Solan, så vi trente på å komme inn med ball og belønne med å kaste ut igjen. Fikk også Solan til å slippe ballen han hadde i munnen, og ta imot ny ball i lufta. Kult! Den største utfordringen var å la være den ballen han slapp, for den fikk jo nytt liv idet den spratt og trillet bortover gulvet.

Klikker til besvær

Det er en rekke problemstillinger som dukker opp idet du har bestemt deg for å ta i bruk klikker i opplæring av hund. Blant annet må du ta stilling til spørsmål som "klikkertrener du, eller trener du bare med klikker?" Her aner du en potensiell felle; er det forskjell, og er det ene i så fall bedre enn det andre? Jeg er ikke så opphengt i merkelapper og konstaterer bare at jeg trener med klikker, og oppnår resultater uten å korrigere med påføring av fysisk ubehag. Det siste er viktigere for meg enn det første.

Et annet spørsmål som stadig dukker opp er: "hvor er klikkeren". For selv om jeg i likhet med de fleste som trener med klikker, har en klikker i hvert rom og hver lomme, så synes den å gjemme seg når jeg trenger den. Slik som i dag, da jeg var på vei ut etter å ha "klikket" på Solan genseren. Godbitene lå i lomma og jeg sto svettende med tre lag klær for å holde ute den strenge kulda utendørs,- og klikkeren jeg nettopp hadde i hånda var søkk borte. Etter å ha lett gjennom alle opplagte plasser, observerte jeg at osten etter frokosten fremdeles sto på benken. Jeg la sammen to og to,- så denne gangen fant jeg klikkeren i kjøleskapet! (og så snart du har funnet den ene klikkereen, ser du plutselig alle de andre som du like gjerne kunne ha brukt..)



Vi kom oss i alle fall på tur. I lysløypa i dag også, men vi gikk et stykke innover dalen istedet for å gå i sløyfe over myra ved stadion. Solan frøs på beina i dag også, men klarte å holde seg såpass i bevegelse at han ikke var så plaget som på torsdag. Mer bekymringsverdig er det at hosten har tatt seg litt opp igjen. Vi traff et par polarhunder med eiere på turen, men ellers lå nok de fleste fremdeles i loppekassa da vi gikk. Jeg supplerte turen med en litt lengre tur sammen med en nabo rett etterpå, mens Solan fikk dra seg foran vedovnen.

Ettermiddagsturen gikk i dag til Fjellheisen. Vi trente litt innkalling med innkomst i front, og det gikk fint. Han måtte passere en veldig interessant flekk flere ganger, men holdt farten og fikk lov å gå bort og lukte etter innkomst. Det fungerte.

Det ble innetrening etterpå. Stå fra sitt gikk bra tre ganger, men så begynte det å skjære seg. Skulle ha stoppet etter de tre gangene, men ville bare at han skulle klare en til...Gikk over til rygging ved vegg. Nå har han satt opp tempoet, og beveger seg fortere enn meg bakover. Og så avslutter han med å sette seg før jeg stanser. Her må jeg passe på å klikke men han ennå befinner seg på alle fire, så får vi jobbe med tempo siden.

Vi begynte en gang å trene på å lukke skuffer vha postit-lapper, og tok opp igjen dette i dag. Det går bra inntil han skal legge litt kraft i trykket for å lukke skuffen. Da blir han frustrert. Skal øve litt håndtarget for å kjenne hvor hardt han trykker, så kan jeg belønne de beste. Fikk til en god stå fra sitt før jeg laget et godbitsøk i stua. Solan kan sitte under kommando i flere minutter når han vet at jeg gjemmer godbiter i alle kroker og i ulike høyder, og er blitt ganske så systematisk i søket. Skulle bare mangle etter så mange repetisjoner.

Back in business

Vel var det kaldt i dag, men ikke så ille som i går. Solan virket litt skeptisk da jeg luftet han på morgenen, men senere på dagen forsto jeg at her var det duket for turgåing.

Siden han har tatt det med ro en ukes tid, la jeg lista lavt og tok han med i lysløypa som på onsdag. Vi traff en av nabohundene, Nussi, akkurat idet jeg slapp han, så de fikk rast litt før vi gikk videre. Det var en helt annen hund jeg hadde med meg i dag enn på onsdag.

Vi traff en del hunder på turen til og fra lysløypa, og det gikk fint. Solan har skjønt at det er store muligheter for godbit dersom han tilbyr kontakt når han ser en hund. Han har til og med utvidet dette til å gjelde joggere, skiløpere og litt rare damer som hikker (som vi traff i dag). Jeg synes han er flink, så inntil videre får han det han ber om hver gang.

Etter middag, gikk vi en tur langs veiene her i bånd. Vi møtte ikke en sjel, men Solan fant selvfølgelig mye interessant å lukte på langs veien.

Vel hjemme, traff vi naboen ute. Fikk bestilt mer ved via henne, og ble invitert inn på et glass vin. Hun og Solan nærer en gjensidig kjærlighet til hverandre, så jeg benyttet sjansen til å ta han med på besøk. Det skjer ikke for ofte at han er med i fremmede hjem. Blir litt flau over hunden som finner enhver matsmule som måtte befinne seg utenfor skap og skuffer. Den lille terrieren hadde gjennomsøkt hele huset iløpet av to minutter. Det hele endte med at jeg tok han i bånd inne før jeg gjorde en snarlig retrett.

Trente senere litt frivillig stå fra sitt, og fikk til tre bra repetisjoner som ble overstrømmende belønnet. Trente også stå med omvendt lokking, og her er han solid. Dette er jo forsåvidt en reinnlæring, og jeg synes han virker sikrere nå. Skal teste han ute med forstyrrelser også.

Når vi ikke går tur, spiser eller trener, sover som regel Solan. Det er sjelden han sover i senga si som her:

Og kanskje synes han rett og slett at senga er for liten? Dette ser jo unektelig svært ubehagelig ut!

Innevær ifølge Solan

Jeg hadde regnet med at Solan skulle være fit for fight igjen i går, så jeg tok han med på den korteste turen vi vanligvis går i lysløypa. Det var ganske kaldt, så han måtte ha på seg den forhatte genseren jeg har strikket til han. Sprang litt rundt og snuste med en gang jeg slapp han fri, så subbet han i hælene mine resten av turen. Jeg var bare glad jeg fikk han hjem på egne ben. Utetrening var ikke aktuelt.

Gikk en kort tur i bånd på ettermiddagen, og det gikk fint. Trente litt stå og rygging inne før han la seg paddeflat foran vedovnen. Han er glad i varmen!

Fikk en restleveranse fra Canis i går. Lite kampskinn. Og det skal de ha; lite var det! Ifølge produktpresentasjonen, skulle selve skinnet måle 20cm, men det var 16. Faktisk en liten forskjell, men jaja,- kan jeg ikke bruke det til Solan, er det sikkert ok å bruke til en valp når den tid kommer.

I dag var det enda kaldere enn i går, så vi tok formiddagsturen inn mot bommen. Kan være betydelig kaldere ved elva der vi vanligvis går. Jeg så fort at Solan var plaget av kulden, men valgte å gå et stykke allikevel. Vi fikk et par hunder foran oss, og jeg utnyttet sjansen til å trene litt innkalling i ulik avstand til disse. 100%. Er så glad for at jeg har fått til såpass innkalling ute med forstyrrelser.

Da hundene forsvant, var tydeligvis turen over. Solan satte seg ned og jeg måtte bære han et stykke tilbake. Da jeg satte han ned igjen, marsjerte han rett hjem. Er ganske overbevist om at det først og fremst er kulden som plager han. Beina blir kalde selv om han har både genser og dekken til å varme resten av kroppen. Fortsetter det å være såpass kaldt, skal jeg la han få slippe de lengste turene. Ser ingen grunn til å presse han på dette.

Ble innetrening i dag også. Musematte gikk fint. Han venter på kommando, og blir stående til jeg klikker. Han holdt apport fint uten å tygge i utgangsstilling, slapp ikke før kommando selv om jeg tuklet mye med apportbukken. Stå med omvendt lokking gikk bra, mens rygging langs vegg var ok på dette stadiet.

Fikk tatt litt generelt stell med børsting, kloklipp og poteklipp i samme slengen. Ikke verst!

Tur og trening

I dag har vi endelig gått såpass langt at jeg kunne slippe Solan litt. Gikk ned til lysløypa og slapp han der, men gikk ikke lenger enn til fotballbanen. Tenkte den skulle være ryddet for snø, men det var den ikke. Trente allikevel litt innsitter og innkallinger. Brukte kameraet som "speil", og han sitter da ganske rett her?

Alle bildene i dag ble med snø på snuten.

Innkallingene gikk som forventet bra. Han har god fart inn, men enkelte dårlige innsitter. Føler at dette stort sett skyldes farta. Jeg må i alle fall være bevisst på bare å belønne de gode innsittene.

Tok noen øvelser da vi kom hjem også. Plukke opp apportbukk i front. Klarte å klikke før han fikk mulighet til å tygge. Vet ikke om det er rett å si at han tygger heller. Han kaster hodet tilbake mens han tar et ekstra tygg. Får håpe det hjelper at jeg faktisk rekker å klikke før han gjør dette.

Jeg er litt pysete når jeg trener på parkeringsplassen her, for det kommer jo av og til en bil eller to, og da føles det trygt å ha på langline. Ble litt fri ved foten også med vendinger, holdter og temposkifter. Dette kan han.

Siden Solan ikke er klikkertrent fra han var valp, er det en del grunnferdigheter han ikke har lært. Det er et mål for våren at han skal lære disse. Bakpartskontroll har vi begynt med. Han skjønner prinsippet når han står på kasse og beveger bakbeina. Vanskeligere er det å få han til å rygge ved fot. Dette blir i første omgang en inneøvelse som vi skal bruke en del tid på framover.

Vi satser også på å kunne stille i Hundevis sin uoffisielle konkurranse (i mai?). Dette er ikke et fullt klasse 1 program, men jeg synes det er motiverende å ha et mål å jobbe fram mot.



Siden Solan er syk og ikke kan stille i offisielle konkurranser, føler jeg meg litt fristilt i forhold til å plukke ut øvelser jeg skal øve inn. Jeg har vel mer og mindre bestemt meg for at neste store prosjekt blir utsending til rute. Skal lese litt i "Canis-bibelen"om dette og legge opp en plan.

Tromsø-vær

Etter regn i går, var det veldig bra med litt kaldere og snø. Det er bare det at her vi bor, kjenner ikke værgudene til begrepet måtehold. Hittil ligger det vel ca 20 cm tung snø på bakken.

Etter å ha luftet Solan i morges, gikk jeg en times tid uten hund i skogen. Da jeg kom hjem, hadde han lagt seg i trappa. Herfra har han full kontroll over hele huset, samt utgangsdøra. Eneste minus, er at det er litt liten plass,- selv for en passe stor terrier.

Synes ikke han hoster så mye lenger, og han virker å være i relativt god form, så kanskje får vi noen gode turer sammen mot slutten av uka. Han trives i alle fall i snøen.

I dag har vi trent et par økter ute. Litt søk for moro, og så har vi øvd på klasse 1-øvelser minus hopp over hinder og tannvisning. Ikke spesielt utfordrende i seg selv i kjent miljø. Den virkelige testen var måten han fikk belønning på. Har prøvd å kjøre flere øvelser etter hverandre, og belønne etter korte, men ujevne intervaller. Belønningen er plassert utenfor "banen", og han får selv hente den på "versågod". Har gjort dette flere ganger inne, men dette var første gang jeg tok det med på utetrening. Kan vel trygt si at han var motivert på grensen til det ustyrlige, men han klarte faktisk å konsentrere seg ganske raskt (etter en serie med tilfeldige atferder han prøvde å tilby). Skal gjøre dette mer. Målet er at han skal skjønne at han alltid får belønningen sin, men at han av og til må jobbe ekstra lenge.

Trente også litt stå og innsitter. Synes det er så rart at han setter seg langt bak når vi trener inne. Ute er det aldri noe problem. Og så må jeg passe litt ekstra på innsittene ved apport.

Solan har vært i perlehumør i dag, og det har vært så artig å trene både for hund og eier.

Regnvær og innetrening

Det passet i dag bra at veterinæren har beordret lite mosjon for Solan den kommende uken. I tillegg til mildvær, begynte det å regne. Solan kan ikke fordra å bli våt, og var fornøyd med små lufteturer med jevne mellomrom.

Innetrening betyr nyinnlæring/drilling, og i dag har vi trent på å holde apport uten å tygge. Det gikk fint inntil jeg kastet apporten for at han skulle hente den. Tygger med en gang han har plukket den opp. Akseptabel fart både ut og inn. Skjev innsitt.

Med musematta var han konge, og sto lenge før klikk. Reinnlæringen av stå fra sitt begynner å bære frukter, men jeg har ikke vært flink nok med stå,- selv om det på mange måter er noe av det enkleste å lære inn. Stå under marsj er ikke noe problem.

Inspirert av en annen blogg, har jeg de siste dagene prøvd å shape å stå med alle fire beina i en balje. Han er kjempetent, og i dag klarte han å gå baklengs inn i baljen, men satte seg ned da alle fire beina var i. Er litt usikker på om det skyldes at bakbeina er svake slik at han ikke klarer stå med alle fire beina samlet, eller om vi ikke kommuniserer godt nok (les: jeg klikker upresist...). Får se hva jeg gjør videre med dette. Kan kanskje finne noe annet å shape inn der jeg slipper å tenke på om han fysisk er i stand til å gjøre det jeg vil han skal. God ide!