Og enda roligere dager

Våknet av at Solan hostet i natt, og på morgenluftinga var han ikke noe særlig til beins. Ringte veterinær siden han har skrantet ekstra såpass lenge, og tydeligvis blir verre istedetfor bedre. Vi ble enige om å prøve å gi litt Prednisolon noen få dager, og fortsette med restriksjoner på mosjon. Det vil si enda kortere turer enn det han har fått de siste dagene. Det er nok jeg som lider mest under disse restriksjonene, så jeg er kanskje litt rask til å øke turlengden...

Jeg skjønte jo at jeg ikke fikk turfølge i dag, så jeg tok med meg kameraet og gikk en tur på egenhånd. Testet noen av de funksjonene jeg lærte meg i går,- og tror jeg skal klare å få til litt lysere bilder i framtiden. Siden jeg ikke hadde med hund, måtte jeg klare meg med det naturen hadde å by på av fjell, daler, spor og vekster. Jeg følte meg aldri så lite flink der jeg gikk og øvde meg på å fotografere!

På ettermiddagen gikk vi en liten runde i nabolaget her, og da ble Solan nok en gang løpt ned av en svart unghund. Jeg er bare kjempeimponert (og lettet) over at han ikke gir disse hundene en lekse. Spesielt når han er i såpass dårlig form. Denne hunden hadde selvsagt rømt fra eieren, og det forstår jeg godt; for da den endelig responderte på eiers innkalling, fikk den seg et godt klyp i øret til den skrek. Jeg utfører heller ikke handlinger dersom de gir slike konsekvenser...

Solan var klar for litt trening i ettermiddag også. Først plukke opp apport, så utgangsstilling med apport, så hente apport og avlevere i utgangsstilling. Alt dette går bra, bortsett fra litt tygging under transportetappen. Vi jobber med dette. Tok noen innsitter/bakpartskontroll, og i dag gikk disse fint. Vendte 45 grader mot venstre flere ganger etter hverandre. Som i går, avsluttet vi med litt shaping. Tror ikke det er lenge før han har klart å snurre en gang rundt. Kloklipp og børsting fikk vi også unnagjort.