Opp som en løve og ned som en skinnfell

En dag med kontraster i et lite hundeliv. Solan våknet i dag og var klar for hva jeg enn måtte finne på å fylle dagen med. Været er fortsatt fint, og med en temperatur på -5, var det duket for tur til skytebanen.

Vi fulgte Lysløypa hele veien i dag, og møtte en del skiløpere med og uten hund. Solan var i kjempeslag, og han ser jo unektelig litt trekkhundaktig barsk ut med den nye kjørelina?

Det var deilig å gå en litt lengre tur igjen.

Da vi var kommet opp Brattbakken på vei hjem, stoppet Solan helt opp. Tenkte selvfølgelig på om jeg hadde feilbedømt formen, og bar han hjem. Og, ja,- han er heavy! 8,5 kilo merkes når man bærer det i armene noen hundre meter. Men, jeg har gjort det før, og kommer sikkert til å gjøre det igjen. Og bare for å ha det sagt: jeg er veeeldig sterk.

Vel hjemme, viste det seg at det var kvalme som hadde plaget han. Han kastet opp en fire-fem ganger, før han gikk inn og krøllet seg sammen foran ovnen. Han var veldig anspent i kroppen, så jeg la over han et teppe.

Nå vil jeg påstå at han er i langt bedre form igjen, men vi droppet både tur og trening i ettermiddag. Ga han en kong med en fiskebolle i, og det var stas. Regner med at han har kvittet seg med det som utløste kvalmen, og satser på at han er helt fin igjen i morgen. Zoolac og fiskebollediett noen dager.

Jeg har fått tilbakemelding om at det har vært vanskelig å legge inn kommentarer i bloggen. Dette skyldes min naive tro på at disse datafolkene som har laget bloggmalen helt telepatisk har sørget for at alle innstillingsalternativene er skreddersydd mine ønsker. Der tok jeg feil. Nå har jeg (eller snarere, husets 16-åring) rettet opp i dette. Legg gjerne igjen en kommentar om innhold, treningstips, fototips osv.