Svineinfluensa og naboens katt

Vondt i halsen har jeg hatt noen dager, og natt til i går våknet jeg med en kroppstemperatur på hele 39 grader. Snørr, hoste og nysing hører med. Etter et par febernedsettende ble det en tur til myra på guttene på morgenen. Jeg har definitivt følt meg i verre form når jeg har gått tur med feber tidligere, og feberen var da også borte vekk senere på dagen. Men man føler seg litt uglesett i disse svineinfluensatider, og jeg merker at jeg ikke føler meg helt vel når jeg snufser litt og kremter og hoster hvis jeg f.eks er på butikken. Nysing tør jeg ikke tenke på en gang! Tenk om det kom et nys men jeg var blant folk. Jeg føler derfor at jeg nå er forventet å leve i et slags selvpålagt ikke-oppsøk-folkemengder-om-du-ikke-må-isolat,- i alle fall inntil hosten og nysinga har gitt seg. For selv om dette neppe er noe svine-influensa, men heller en helt ordinær forkjølelse, så vet jo ikke folk det. Vel,- life goes on!


Så til trening: Ferdinand har blitt en kløpper på utgangsstilling,- det vil si; selve innsitten. Han utfører den både inne og ute, men ute bruker jeg fingertarget for å angi plassering. Heeleren setter seg med få unntak både tett og korrekt. Rygging og sitt, stå og dekk med bli er han også flink til. Jeg passer på å ta noen serier stort sett daglig. Grip er jeg fornøyd med, og opplukk begynner å ta form. Jeg har så smått begynt å tenke på å trene på å holde gjenstand til takk. Her skal jeg bruke omvendt lokking. Jeg er imidlertid litt redd for å begynne for tidlig. Denne uka er det i alle fall ikke annen apporttrening enn grip og opplukk. Å følge med kontakt er lillemann også stjerneflink til.

Solan har fortsatt med å rygge ved fot,- vekselvis med og uten vegg. Jeg belønner også strategisk for å trekke han litt frem. Han har fremdeles en tendens til å gå fortere bakover enn meg. Stegforflytninger er han veldig flink til, og stå under innkalling utfører han veldig bra på dette stadiet. Solan har også fått trene litt på stå og dekk.


Her er Ferdinand midt i elveleiet som i vår var så fylt med vann at jeg ikke kunne krysse den. Nå er elva nesten tørr.

Ja,- og så var det naboens katt; en av naboene har altså gått til anskaffelse av en søt liten kattunge. Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot katter, men denne er altså av det svært innpåslitne og ikke særlig smarte slaget. Når den er ute, må dører og vinduer i første etasje være stengt, ellers så risikerer du at den kommer inn. Flere ganger har jeg og andre naboer med hund, reddet den fra en skrekkopplevelse den sent ville glemme. Katten er ute med ujevne mellomrom, så her gjelder det å være våken. Nå er verken Solan eller Ferdinand veldig opptatt av katter. De synes de er interressante der de går, men ellers ganske ok. Denne katten er imidlertid en "stalker", og sniker seg oftest etter oss på en avstand av en meter eller tre. Solan blir helt forrykt. Trening ute med han så lenge katten er ute, er ikke å tenke på. Ferdinand er heldigvis lett å avlede, så da bruker jeg katten som forstyrrelse. Men fikk jeg velge, ville jeg hatt en annen katt i nabolaget istedet. Selv en natt jeg gikk ut etter å ha blitt vekt av Solans karakteristiske klaging som beveger seg fra falsett til bass iløpet av sekunder og betyr " jeg må faktisk innmari nr. 2 selv om det er midt på natta", lå den der i grøfta og snek, katta...

Og annet; Solan fortsetter på vant cocktail med Mestinon, Imurel og Prednisolon. Det fungerer han veldig godt på. Ferdinand har felt alle tenner og dralekene er hentet fram fra skuffen. Belønner litt med lek inne, men må nok "leke opp" et par leker igjen ute.

Sol og vann

Litt kvalitetstid i godstolen må til selv om vær- og føreforhold tilsier at en bør oppholde seg utendørs! De blir nok litt slitne i godværet, hundene. Vi er mye ute, og hundene er med. Den hvilen de vanligvis får når vi lager mat og spiser, er erstattet med oppmerksom observasjon av grillmattilbereding, og håpefull nistirring når maten fraktes til eller fra grillen. Mye kan skje! Verdifull hvile går tapt.

Alle bildene i dagens blogg er tatt av yngstejenta, som har investert i nytt kamera.


Ferdinand prøver stadig å få seg litt eple ved hjelp av bur-metoden, men nå får han bare belønning når han går i buret på kommando. Og han får vel mulighet til å tjene seg litt eple et par ganger pr spiste frukt. Han er nå søt der han sitter!


Solan tigger på andre måter!

I tillegg til gode turer, har hundene fått noen korte inneøkter og en uteøkt hver seg. Ferdinand sin inneøkt gikk med til trening på utgansstilling/innsitt samt rygging. Han var kjempeflink til begge deler. Solan fikk rygge ved fot og krype. Krypen har vi jobbet for lite systematisk med, så der regner jeg ikke med så mye. Når det gjelder rygginga var han veldig flink i går,- også uten vegg.



Ferdinand sin uteøkt brukte vi til å trene på kontakt, sitt, dekk og stå. Vi prøvde også på innsitt og grip av gjenstand. Heeleren var veldig ukonsentrert mens vi trente, men vi fikk gjennomført noen gode serier med bra intensitet. Det er faktisk første gang jeg har opplevd han så lite interessert i treningen, men jeg har ennå ikke klart å finne ut hva den labre interessen skyldtes.

Solan var heller ikke noe særlig å jobbe med. Det eneste vi fikk til sånn nogenlunde ordentlig var avlevering av apport, fri ved fot med holdter og stå under innkalling. Det siste er nyinnlæring, og da er han ofte veldig motivert. Apport måtte jeg bare gi opp, og ga heller jackpot for avlevering i utgangsstilling.

Det foregår noen arbeider på tomta vi trente på i går, så det er mulig det var medvirkende til at de begge fungerte dårlig. Eller kanskje de var slitne, eller syntes belønningen var lite å jobbe for. Jeg vet rett og slett ikke. Belønningen er det lettest å gjøre noe med, så jeg begynner der. De virket jo forsåvidt like ivrige som vanlig da vi gikk ut for å trene.


Vi har fortsatt med å prøve å lokke hundene ut i vannet. I går tok vi med oss en av Ferdinand sine yndlingsleker, "my little pony" (vi har vært stille om hans tilbøyelighet til å velge jenteleker så langt...), som vi kastet ut på grunt vann. Det er litt strømmer, så vi måtte ha en livline rundt ponnyen for at den ikke skulle forsvinne. Ferdinand gikk gladelig uti og hentet leken sin, men er ennå litt avventende og forsiktig.


Det usannsynlige skjedde at også Solan syntes dette virket svært interessant. Han gikk uti med framlabbene og forsøkte å få tak i den drivende ponnyen mens bakbeina var plassert bredbent på elvekanten. Ferdinand klarer å lokke fram noen godt skjulte sider hos terrieren, og det er bra.

Herlige sommerdager!

Det er fremdeles deilig og varmt. Ullundertøyet jeg hadde på for noen uker siden, er byttet ut med shorts og et par usannsynlig bleke legger. Men det er så varmt at å ha på seg bukse, er ikke til å holde ut. Det blir mye turgåing når været for en gangs skyld er slik. I dag gikk vi helt til Dalheim på formiddagen, og til myra ved stadion på ettermiddagen.


Et par små økter inne er alt vi har bedrevet av trening. Ferdinand har jobbet med innsitten. Klossen er borte, men jeg bruker vegg for å unngå at han kommer i vane med å sette seg for langt ut. Rygging, stå og dekk + bli har han også trent på.

Solan har trent rygging ved fot. Det gikk ikke så bra, for bakparten spratt ut stadig vekk. Tilbake til veggen. Så hadde vi det gøy med rygging, "snurr", "rull rundt", spill død" og "velg hånd". Stemningen sto i taket! Ferdinand fikk også prøve seg på å velge hånd,- og det var vel ingen kunst for et matvrak som han. Den siste melkehjørnetanna datt forresten ut i går, og jeg føler jeg har spart 2500,-. En god følelse. Så får vi se om tennene plasserer seg bra etter hvert.


Det er spennende for hundene å gå nye plasser, og de blir tydelig mer slitne av det. I dag fikk vi lokket begge hundene ut i vannet også. Ingen av dem er spesielt glade i å bli våte, men det er jo fint å kunne kjøle seg ned. Solan tok poenget, og endte med å følge et nesten tørt bekkeløp store deler av veien. Ferdinand fikk vi lokket uti vannet med en pinne (skal ta med egen leke neste gang), og han syntes det var helt greit, og ville leke mer. Ingen var dog lenger uti enn at de fikk litt vann på buken, men kanskje neste gang?

Ferdinand 5 måneder

Ja, da er altså minstemann blitt hele fem måneder gammel. Han har virkelig vokst på de tre månedene han har bodd hor oss, men allikevel føler jeg meg ganske sikker på at han kommer til å forbli en liten representant for rasen. Da jeg veide han for et par uker siden, viste vekta 3,8 kg. Jeg har sett at andre hannvalper på samme alder gjerne har veid et par kilo mer, og det er ganske mye. Ferdinand har felt tre av hjørnetennene, og den siste er løs, så det ser ut som om tannfellingen skal ordne seg av seg selv. De kritthvite tennene som er synlig i underkjeven, ser litt for store ut, og jeg synes det av og til ser ut som om han har gebiss.

Jeg tror det er trygt å si at denne heeleren kommer til å fortsette å ha tippører. Ørene har aldri reist seg helt, og selv om det er litt sånn opp og ned med ørene i en periode i valpetiden, er det vanlig at de som får ståører gjerne har hatt det også iløpet av denne perioden.


Vi har det varmt og godt her nord om dagen, og det blir mye uteliv på folk og dyr. Hundene preges av varmen, og vil stort sett bare ligge dersom det ikke skjer noe spennende. Vi har allikevel gjennomført noen treningsøkter med stitt, dekk og stå,- i litt mer krevende varianter og kombinasjoner for Solan sin del. Ferdinand har fått følge med kontakt ute, mens Solan har gått lineføring. Det gjør vi såpass sjelden, at jeg tenkte jeg måtte sjekke statusen. Stegforflytninger har han også trent på.

På bildet over trener ikke terrieren på sitt,- nei, han tigger godbiter fra Delko sin eier. Jeg tror det gav gevinst også.


Vi gikk nemlig tur med Delko i går. Hun er helt fantastisk med de små hundene, og lar seg rive med i lek uten å bli så ivrig at hun klubber dem ned. Selv Ferdinand, som gjerne er tilbakeholden i forhold til andre hunder, synes det er artig å være sammen med henne. I går sprang de rundt i skogen og koste seg, og i dag fikk de også løpt litt da våre veier møttes når vi gikk tur.


Her finner de tydeligvis noe spennende i gresset.


Jeg synes det er lite tull mellom Solan og Ferdinand. De leker ikke så ofte, og Ferdinand kunne nok godt tenkt seg litt mer action. Solan sitt våpen er stort sett å ignorere, men av og til er ikke det nok. Ferdinand synes av og til det kan være fryktelig morsomt å henge i selen til Solan, og denne gangen hang han nok fast et ti-minutt for lenge og fikk korreks. Det er selvfølgelig bare tilfeldig at det kan bli bilder av sånt, for det er over før det har begynt. At Ferdinand tok tegninga er i alle fall sikkert. Like sikkert som at han kommer til å fortsette med å teste Solan sin tålmodighet også i framtiden.

Jeg er veldig fornøyd med fargegjengivelsen til det nye kameraet. Spesielt blir Solan sin pelsfarge ytt mer rettferdighet enn det det gamle kameraet gjorde. Rød brindle kalles fargevarianten, og pelsen er faktisk vakkert dyprød med striper av mørk-mørkbrunt og en variant av hvitt. De aller fleste hårståene har alle fargene, mørkt ytterst og hvitt innerst, og derfor endrer utseendet seg hele tiden. Når pelsen er lang, blir han lysere pga at det lyse innerst blir synlig. Fjeset er alltid mørk-mørkbrunt. Noen vil nok insistere på at det er svart, men jeg mener nå det jeg mener. Ikke for det,- for en måneds tid siden traff vi en annen cairn-eier, som mente at Solan var koksgrå... Lurer på hva han ser når vi andre tydelig ser at det er rødt lys! Kanskje han er drosjesjåfør?


Det er sjelden hundene deler teppe eller seng (og dette er da strengt tatt ikke et hundeteppe), men jentene klarte å forevige et slikt øyeblikk i formiddag. Ferdinand vil gjerne være nær, men Solan er ikke like begeistret for konseptet. Og kanskje var det nettopp det at det slett ikke er deres teppe som fikk han til å akseptere minstemanns nærvær denne gangen.

Begge guttene har fått noen økter ute med forstyrrelser. Solan har trent på ruta. Han løper nå inn med god fart fra 7-8 meter, og står til klikk. Fornøyd med det når vi har trent såpass lite på ruta de siste månedene. Apport, fri ved fot med vendinger og holdter går også fint. Stå og dekk under marsj likeså.

Ferdinand fikk trene på sitt, stå og dekk, å følge med kontakt samt å springe til musematte. I tillegg har vi fortsatt med å trene på opplukk og grip. Han er flink gutt!



I dag tok eldstejenta og jeg med oss hundene til byen. De hadde jo allerede vært en god runde i skogen, men byturer er mye mer utfordrende for både hunder og eiere! Vi gikk over brua til byen, og Ferdinand syntes nok det var litt skummelt når trailere og busser suste tett forbi oss. Men han taklet det veldig bra.

Vi satt først en stund på torget. Så gikk vi gjennom byen og satte oss ned i Kirkeparken. Ferdinand reagerte på en og annen hund, men han er heldigvis lett å avlede. Vi har jobbet knallhardt med hundemøter den siste måneden, og nå synes jeg vi begynner å se resultater. Møter vi en bråkete hund, er det allikevel nesten ikke til å unngå at heeleren bjeffer tilbake. Vi får bare fortsette, så får vi håpe at trening sammen med generell modning gjør at han blir mer avslappet i framtiden. Det er jo ikke så ille, men jeg vil ikke at han skal varsle i det hele tatt.



Solan er en klippe, så en bytur er nok slitsom, men ikke noe som vipper han av pinnen. Når han er frisk, eller rett medisinert, kan jeg belaste han med nesten hva som helst uten at han bryr seg nevneverdig. Hadde det ikke vært for pelsstellet som følger med rasen, tror jeg trygt jeg kan si at han ligger veldig nært opptil min drømmehund. Men pelsstellet er et stort minus, og jeg tror nok dessverre dette blir min eneste cairn. Og så har jo Solan en del hyggelige sider som ikke er spesielt rasetypiske, så en ny cairn ville kanskje blitt en liten overraskelse.

Eldstejenta og Ferdinand tok buss hjem fra byen, for minsten var så sliten at han begynte å bli litt seig i bevegelsene. Solan og jeg tok turen over brua hjem. Etter litt mat og en luftings , har begge krøllet seg sammen og virker ikke spesielt lystne på å gjøre noen sprell med det første.

Solan apporterer metall!

Ja, det gjør han altså. Opptil fem repetisjoner, og med mye hjelp, men dog. Jeg har i mitt stille sinn tenkt at han egentlig godt kan slippe den ekle metallapporten, men så er det også litt artig å få han til å tøye egne grenser. Og gudene skal vite at den gutten sjelden nedverdiger seg til å gjøre noe han ikke synes han får tilstrekkelig betalt for! Vegg og kasse måtte vi bruke for å få han til å sette seg rett (som tidligere fortalt gjør kontakten med metallapporten noe med hans evne til å styre musklene sine...), apporten ble kastet en halv meter, og avlevering ble belønnet med kylling og sprøstekt bacon. Nyrene hans tåler nok ikke så mange slike treningsøkter...


Ferdinand viser også litt tilbakeholdenhet i forhold til å bære metall i forhold til andre materialer, men ikke i så stor grad som "broren". Han har fått trene både på grip og opplukk av ulike gjentander av ulike materialer de siste dagene, og er ganske flink. Jeg prøver å være litt forsiktig med munnen hans for tiden, for tennene drysser ut,- og er det slik at han tilfeldigvis har noe i munnen idet en tann løsner, er det hyl og skrik og "denne tingen vil jeg ikke ha noe med å gjøre" en stund etterpå. Opplukk og grip anser jeg å være ganske trygt. På grunn av tannfellingen belønner jeg heller ikke med kamplek for tiden. Yndlingsleken ble plutselig litt skummel etter at den medvirket til at en jeksel datt ut.


Begge hundene har trent sitt/ dekk/stå og bli med omvendt lokking, samt rygging. Solan er etterhvert blitt ganske så flink til å rygge ved fot, men faller lett tilbake til gamle synder. Jeg tror rett og slett jeg har vært for "snill" og belønnet han selv om han ikke klarte kriteriene, og derfor har gjort han usikker på hva jeg egentlig ønsker han skal gjøre. Han var nemlig flinkere i vinter, enn det han er i dag. Stakkars prøveklut.


Ferdinand har nå vokst ut av sin første sele. Den nye er ennå for stor, og jeg er ikke sikker på om han noen gang vil fylle den helt. Han tegner til å bli en liten representant for herrene i rasen.

Ellers driver vi med utstrakt miljøtrening for tiden,- på store anleggsmaskiner. De har holdt på med noen arbeider utenfor stuevinduet til og fra i en uke. Litt bjeffing på den skumle grabben til gravemaskina den første dagen, men nå er den helt grei for begge to.


Og den geskjeftige heeleren driver stadig med egenpålagt burlek i tide og utide...

Nytt kamera!

Det er alltid gøy når man får noe nytt! Enda bedre når det også er noe nyttig. Jeg er såpass realistisk at jeg ikke tror det nye fotoapparatet er så veldig mye bedre enn det gamle (bortsett fra at det virker,- hver gang). Etter å ha sett på min brors kamera i flere-titusen-kroners-klassen, ble jeg litt sugen på et kamera som virkelig har mye å spille på av muligheter og finesser,- samtidig så er nok et hendig kompaktkamera mer riktig for meg og mitt bruk.



De siste dagene har hundene stort sett trent på de samme tingene som tidligere i uka. Videoen viser Ferdinand på klossen. Det fine med video, er at man så lett ser feil både hos hund og fører som man ellers ikke får med seg. Det er derfor et fint treningsredskap. Kanskje jeg skal prøve å vekke regissøren i husets ungdommer med jevne mellomrom, slik at jeg får mulighet til å vurdere ting etterhvert? Tanken er god, men gjennomføringsbiten... Vi får se hva vi kan få til.

For å oppsummere kort de siste dagers trening; Solan har trent på rygging, stegforflytninger, sitt/stå/dekk og bli og triks. Ferdinand har trent på utgangsstilling, lekapport og sitt/stå/dekk og bli. Godbitsøk i gresset har begge fått være med på.

Solan leter forresten stadig etter tegn på at jeg har lagt et spor for tiden. En dag jeg la han i dekk mens jeg ordnet med noe annet (delvis skjult), var han overbevist om at jeg hadde ordnet noe moro og strøk raskt inn i noe buskas på min frikommando. Han kom snart tilbake da han ikke fant noe spor. Han er jo vant med å finne dem ganske raskt. Med fare for å gjenta meg selv: Solan er bare så artig å trene. Han viser tydelig at han har sine egne meninger og ideer samtidig som han stoler på at det er lønnsomt å jobbe for meg. Det er synd vi ikke får vist han fram.

Burleken har begynt å nærme seg det jeg i utgangspunktet var ute etter. I dag har guttene ligget vekselvis i buret og vekslevis trent sitt, stå og dekk med meg. Riktig så utfordrende, men det gikk forholdsvis bra. For Solan var det nok vanskeligst å være i buret, for han anser nok at trening er mye artigere . Ferdinand spør bare om hva han skal gjøre, og så er han såre fornøyd når han får beskjed om at han er superflink.

Nok en fin dag

Finværet holder seg selv om temperaturen har falt en del. Det er deilig å være ute for både folk og dyr. I tillegg til turene, ble det et par treningsøkter på guttene i går,- og et par har det blitt tid til i dag også.

Det er rart med disse hundene; vi tror at det er vi som trener dem, men det er nok like mye de som trener oss. Det gikk plutselig opp for meg at Ferdinand springer inn i buret sitt hver gang jeg spiser eple. Guttene får nemlig en obligatorisk bit hver når jeg deler opp eplet,-før jeg spiser resten selv. På et eller annet tidspunkt må jeg ha blitt litt øm i sjela når minsten har sittet i buret og sett på meg med forventningsfulle øyne. Det vil si,- han må nok ha overtalt meg til å gi han eple ved flere anledninger, for koblingen bur-eple er klippefast. Mindre eple på meg , mer på hundene som piler inn i burene.


I går satte jeg opp ruta igjen. Det er lenge siden sist, så jeg sendte Solan ut til musematte noen ganger først. Deretter gikk det ganske greit. Apport var han kjempeflink på,- også innsittene. Jeg stoppet etter tre gode repetisjoner. Rygging ved fot blir stadig bedre. Ellers fikk terrieren trene på fri ved fot med holdter temposkifter og vendinger, stå og dekk under marsj. Stå og bli med omvendt lokking, stegforflytninger og opplukk av metall har han også trent. Jeg prøvde en hel apportøvelse med metall (kastet en halv meter foran meg), og han apporterte forsåvidt, men hadde store problemer med innsitten. Han blir så fokusert på den ekle apporten at det nærmest virker som om han har muskelsvinn noen ganger. Aller helst vil han ligge når han holder den.


Kameraet nedverdiger seg til å ta ett og annet brukbart bilde innimellom, og dette bildet av en sovende Ferdinand med siste hjørnemelketanna nede stående rett ut, måtte jeg bare ha med. Jeg antar tanna er ute i morra, og da er det to hjørnetenner igjen...

Minsten har trent mest på stå og bli med omvendt lokking, men også sitt og dekk og bli. Han begynner å bli veldig flink. Å gå ved fot med kontakt, er han som alltid god på. På klossen går han nå helt inntil min venstre side, og i dag tilbød han også frivillig sitt mens han ennå sto på klossen inntil beinet mitt,- Jackpot! Heeleren fikk også bevise at han ikke har glemt hvordan han skal rygge,- selv om det er lenge siden sist.

Ferdinand henter stadig leker han vil jeg skal kaste, og han kommer alltid inn igjen med dem. Det vil si,- dersom han værer godbiter, er han ikke interessert i lekapport. Utgangspunktet for apport er i alle fall tilstede, og jeg skal jobbe litt mer systematisk med delmomentene til en god apportøvelse framover. Vi har ingen hast, men apport er kjekt å kunne i forhold til flere ting,- og dessuten veldig moro

Sommeroppdatering

Jeg merker at det blir litt vanskelig å få med seg alt når jeg ikke blogger med en eller to dagers mellomrom, og da mister jo bloggen sin egentlige funksjon som erstatning for en treningsblogg på papir... Knallvær og mye uteliv får ta skylda, og hundene trener jo selv om jeg ikke skriver om det.

Solan har fortsatt å trene mye på rygging, kryp og fri ved fot med holdter, vendinger og temposkifter. Stegforflytninger har han også prøvd seg på.

Ferdinand har trent videre på sitt, dekk og stå. Prøver å være nøye på å trene ca like mye på alle sammen, slik at ikke en av dem blir for dominerende. Å følge ved fot med kontakt og klossen har han også trent på,- ja hele innsitten faktisk. Han tok veldig fort det at han skulle sitte ved min venstre side. Jeg hjalp til med target og vegg.

Begge hundene har fått noen runder med å gå pent i bånd. Solan er den som trenger dette absolutt mest. Det er himmelvid forskjell på hvordan han er i treningssituasjon sammenlignet med hvordan han er når han skal gå i bånd. Det er prisen å betale for dårlig prioritering. Jaja, han går helt ok i sele og kommer på innkalling, så da er det ingen krise.

Begge hundene har også trent bli med omvendt lokking. Stå er mest utfordrende for dem begge. Bli er noe jeg skal vektlegge med minsten framover.

I tillegg har begge to fått gå spor. Yngstejenta skulle holde mens jeg gikk sporene, og da klarte Solan å slite seg slik at han gikk sporet som var tiltenkt Ferdinand før jeg rakk å komme inn for å hente han. Det ble både spontanspor og frispor og helt vilt spor i ett det!! Jeg var imidlertid såpass på post at jeg kunne følge han med øynene, og han jobbet systematisk og godt, men litt i raskeste laget. Jeg syntes han hadde nesa litt høyt da han søkte sitt eget spor, men også her jobbet han veldig systematisk og vek ikke fra sporet.

Ferdinand begynte veldig bra, men mistet sporet i noe høy vegetasjon. Han fant imidlertid tilbake, men passerte sporslutt. Dette har jeg lest er vanlig når sporet ligger i medvind. Han fikk da også pannekakehaugen raskt i nesa og innkasserte belønningen med liv og lyst. Jeg konkluderer med at begge hundene er toppmotiverte for å gå spor og ikke trenger synspåvirkning i framtiden. Deilig å kunne gå sporene i fred og ro mens hundene gjør noe helt annet.

Kameraet har takket for seg

Og slik ble det siste bildet... Selv om fotoapparatet ikke er mer enn et par år gammelt, valgte jeg å bestillle et nytt istedet for å prøve å reparere. Er ganske så sikker på at diagnosen er fukt og støv, og ikke vil dekkes av garantien. Det får bli arkivfoto i bloggen inntil det nye kameraet dumper ned i postkassa.

Velvel; verre ting har skjedd (selv om jeg selvfølgelig synes det er forferdelig irriterende!!!).


Gårdagen var preget av at jeg var ganske så sliten etter ukens vedlikeholdsstunt. Formiddagsturen går mer eller mindre på autopilot, men jeg måtte virkelig slepe meg selv ut for å gi guttene litt mentale utfordringer på ettermiddagen. Ferdinand var først ute, og han trente på sitt, stå og dekk, samt å følge med kontakt. Jeg la inn noen vendinger, og han følger fint også her. Plassen vi trente på i går, ligger rett ved en vei, så det var mange forstyrrelser i form av passerende biler, mennesker og hund. Hunden varslet han på, men ellers var han tilsynelatende upåvirket.

Solan startet sin økt med en serie vellykkede apporter. Vi måtte pirke litt på innsittene, men ellers gikk det veldig bra. Så ble det som vanlig litt fri ved fot med holdter, dekk og stå under marsj og innkalling fra dekk. Som vanlig, var han veldig flink.


Jeg tråkket opp et spor til minsten etter at Solan hadde trent. Nå har jeg lært at det heter spontanspor, og dette fulgte han fint nesten fram til belønningen. Da begynte han å tulle noe veldig, og jeg måtte nærmest peke på haugen med godsaker for at han skulle oppdage den. Jeg tror at han mistet sporet fordi det gikk over grus et stykke (veldig smart gjort av sporlegger...), for han fortsatte der jeg hadde gått for å fjerne meg fra sporet. Den delen han fulgte sporet, er jeg imidlertid veldig fornøyd med. Han er et naturtalent.

Vedlikehold av både det ene og andre

Jeg tror knapt Solan har sluppet yngstejenta med blikket når vi har gått tur etter at jeg var borte noen dager. På de aller fleste bildene jeg tar, er blikket vendt oppover og til siden...

I går tok jeg meg selv i nakken og startet på et arbeid jeg etter alle planer og forsett skulle ha gjort innen utgangen av mai -08,-å rengjøre og olje verandaene. Først måtte jeg bruke urimelig mye penger på utstyr og remedier (summen tilsvarer vel to gode hundeseler, eventuelt en hel haug med hundeleker og treningsgodis), og deretter var det å skrubbe løs. Først en veranda,- og så enda en. I dag oljet jeg den ene på morgenen og den andre på kvelden. Men det fikk holde med ett tjukt strøk,- da var boksen tom. Riktig så bra ble det, og jeg klapper meg selv på skuldra for avtjent plikt. Grunnet timesvis med skrubbing, ble det bare øving på dekk og lekapport i går.


Ferdinand feller tenner så det spruter om dagen. Bildet som er tatt i går viser at han har litt vanskelig for å få plassert leppa over fire hjørnetenner i underkjeven. Han er dessuten ganske hoven, og det lukter så ille av munnen hans at det er en pine når han åpner den. I dag falt heldigvis en av hjørnetennene ut. Jeg har vært litt bekymret for at de ikke skulle gjøre det, for Solan måtte trekke alle sine. Jeg mener å huske at taksten hos veterinæren økte mellom første og andre tann som måtte trekkes, for tredje tann og oppover var det en fast pris. Så nå teller vi baklengs, og håper vi slipper unna med å trekke ingen tenner. Min forsikring dekker nemlig ikke fjerning av melketenner.


I dag ble det litt trening på guttene mellom verandajobbingen. Solan har trent mye rygging ved fot, og vi kommer et stykke. Jeg må være superkonsentrert og klikke til rett tid, så går det framover. Her skjer ting fort,- ja av og til altfor fort... Stegforflytninger, fri ved fot med holdter, dekk under marsj og stå under marsj, samt avstandskommando på sitt og dekk trente vi ute. Solan er så artig å jobbe med. Han velger trening framfor passerende hunder og katter, så jeg tror han synes at jeg er artig å jobbe med også.

De tre dagene jeg ikke ga Solan Imurel ble han bare verre og verre. Han bevegde seg dårlig, selv om han klarte å henge med på turene. Han var tydelig plaget og hadde nok godt med smerter, for han knurret både til meg og eldstejenta i situasjoner der han trodde vi skulle berøre han. Ferdinand har også fått gjennomgå. Jeg besluttet derfor i går å avslutte forsøket, og ga han en dose med det samme. I dag er han en helt annen hund som løper lykkelig avgårde, gjerne vil bli klødd både her og der,- og i det hele tatt. Veterinæren er på ferie, så jeg får snakke med henne når hun er tilbake. Ingen hast. Vi er enige om at det viktigste er at Solan har det så bra som han bare kan.


Minsten får fremdeles lift deler av skogsturen, slik at muskel-skjelett-apparat ikke skal bli overbelastet. Veska han en gang satt i, er ikke stor nok til å romme nesten fire kilo heeler, så da må han bæres på armen.

Ferdinand fikk trent litt på sitt, dekk og stå, samt klossen. Jeg har belønnet at han beveger bakparten begge veier så langt, men nå skal han bare komme inntil beina mine på venstre side. Det virker som om han skjønner poenget, men vegrer litt for å komme helt inntil. Når det gjelder sitt, dekk og stå, prøver jeg å øve på så mange slags underlag som mulig. I dag : asfalt, tregulv, grus og gress. Selv om dekk'en er helt ny, tar jeg den med meg ut,- og det virker som det går bra. Ute har han også fulgt på min venstreside med kontakt. Vi nærmer oss en fri ved fot etterhvert. Ferdinand blir lett veldig gira når vi trener, og det er en hårfin balansegang for å holde han akkurat der han yter og kan strekke seg litt,- uten at han tipper over i frustrasjon. Vi blir stadig bedre kjent med hverandre.

Jada, vi er her!

Se hva jeg kan! Ferdinand har blitt så flink til å balansere på stokker og rør, hoppe fra stein til stein i elva og finne veier i gjenvokste kratt. Det virker også som om han er mektig stolt over sine ferdigheter, for når jeg en dag har hjulpet han med å vise vei, springer han neste gang vi er på samme stedet i forveien for å springe først. Artig type!

Det går litt i rykk og napp med blogginga. Det er jo gjerne litt annet å henge fingrene i når det er snøfritt ute. Iløpet av den siste uka har jeg hatt på meg både ullundertøy og vanter, så noen varme kan vi ikke skryte av. Nei, skal en holde seg varm, får en værsågod holde seg i aktivitet!


Lørdag var første helt treningsfrie dag på lenge. Det virket som om guttene syntes det var helt greit. Solan kan nok klare seg mange dager uten trening, han, men den minste tateren finner gjerne på egne aktiviteter etter for lang pause. Og da synes jeg det er greiest å peile energien hans inn på noe fornuftig før han blir for kreativ.


Ferdinand har fått trene på sitt dekk og stå. Nå får han til dekk ganske greit ved hjelp av fingertarget. Dette var en hard nøtt å knekke! Dessuten jobber vi med utgangsstilling med targetstick og kloss. Vi har ennå ikke kjedet noe her. Å gripe gjenstand begynner han å bli veldig flink til, å holde (uten å tygge) er en annen sak. Lekapport har vi drevet mye med. Også her har vi brukt ulike gjenstander. Burlek er blitt en av yndlingsbeskjeftigelesene til lille Ferdinand, og lurer vi på hvor han er, kan vi være ganske så sikre på at han sitter i buret sitt med øyne tent som lys.


Solan har trent på å holde metall, løpe ut til musematte og sitte, stå fra sitt, rygging i front og ved fot og fri ved fot med holdter og dekk fra holdt. Jeg er nok litt mer målrettet med treningen av Ferdinand for tiden merker jeg, så Solan får som oftest trene på noe han egentlig kan ganske godt. På den annen side har han ikke vondt av å prøve og gjøre det han allerede kan ennå bedre. Solan har vært et par dager uten Imurel, og han er litt stivere i bevegelsene og dessuten lettere irritabel. Han henger imidlertid med på turene, så da får vi håpe han kanskje henter seg litt inn etterhvert.


På bildet er Ferdinand veldig tørst, men det er så langt ned til vannet. Jeg tror ikke han fikk seg noe å drikke akkurat her, tross iherdig innsats.

Vi har begynt å gå opp litt spor til guttene, og her er Ferdinand helt konge. Han følger sporene med den største selvfølgelighet, og jeg er selvsagt både imponert og nyfrelst; Intet mindre enn tre sporbøker ble hentet fra biblioteket i dag. Solan er ikke riktig så flink, men han synes også at det er gøy. Så dette blir det mer av framover.

Gøy med noe nytt!

I ren vanvare har jeg ved noen anledninger kommet til å ta små videosnutter av hundene når vi har vært på tur. Så tenkte jeg at jeg skulle sjekke hvordan det ville se ut i bloggen. Gøy med levende bilder! Yngstejenta fikk æren av å ta første filmsnutt som viser to gutter som koser seg med gresspising. Fargegjengivelsen er jeg slett ikke fornøyd med,- men, men.



Hosten til Ferdinand ble borte, så vi tok han med på en vanlig tur i morges. Da dreier det seg mest sannsynlig ikke om et virus tenker jeg, og intet kan glede meg mer!

Begge hundene fikk trene litt i går. Solan fikk holde ulike gjenstander,- også metallapport. Han trente også rygging og stå.,- samt å løpe ut til musematte. Som avtalt med veterinær, kuttet jeg ut den ene immunosuppressiven til Solan på tirsdag. I går ble det mer og mer tydelig at han fikk problemer med å bevege seg, og ved ett tilfelle ga beina etter og han falt. Jeg valgte å gi han medisiner, og etter et par timer virket det som om de hadde gjort sin nytte. Jeg føler meg allikevel ikke helt sikker på at det var manglende immundemping som var utslagsgivende, så jeg skal prøve å ikke gi han det medisinen en gang til. Bare for å være på den sikre siden.

Ferdinand fikk trene på dekk, og fikk til tre stykker med hjelp (lokking,- i nødens stund spiser fanden fluer...) Han trente også på stå,- også mens han fulgte meg i front. Dessuten fikk han gripe etter gjenstand. Metallapporten var den som lå lettest til hende. Han jobbet godt og konsentrert uten å jage seg for mye opp, men bjeffet et par ganger idet jeg avsluttet med Solan og var på vei inn på kjøkkenet,- som er Ferdinand sin treningsplass. Jeg snudde i døra og gikk ikke inn før han var stille.

Ferdinand begynner nå å bli mer selvstendig, og trenger ikke være i samme rom som meg hele tiden. Ikke i samme etasje en gang! Når jeg går ut av huset mens noen andre er hjemme, hender det han bjeffer, men også dette er avtagende. Som et resultat av dette, går det også framover med hjemme-alenetreninga, og jeg kan gå til butikken uten at det er noe problem. Hurra!

Tilbake i gammelt gjenge

Yngstejenta har fortsatt den gode trenden med å følge oss på formiddagsturen. Det er tydelig at Solan har vært alene med jentene noen dager, for han henvender seg nesten oftere til henne enn til meg når vi er ute og går.

Etter noen dager lenger sør, legger jeg godt merke til hvor karrig naturen rundt oss er. Samtidig er det jo de bratte fjellene, havet og sparsom vegetasjon som gir byen og området sjarm. Temperaturene er fremdeles påvirket av nordøstlig vind, og holder seg mellom 10 og 15 grader. Knapt nok shorts-vær, men deilig å være ute allikevel.


Begge hundene spiser mye gress. Dette er nytt for Solan sin del, men de tar neppe skade av det. Solan har ikke trent noe særlig mens vi var bortreist, men han fikk prøve seg litt i går. To økter inne der han rygget i front og ved fot. Klossen, stå fra sitt og innsitter.

Ferdinand trente på klossen, stå og dekk. Dekk har jeg virkelig begynt å grue meg til fordi jeg synes det er liten framgang. Jeg fortsetter å klikke for at han legger seg, og håper på at han en vakker dag tilbyr atferden frivillig. Ikke for det,- han er faktisk nesten nede i liggende posisjon før han nærmest tvangsmessig hever front eller bak. Dessuten har vi begynt så smått med en mer grundig innlæring av utgangsposisjon ved hjelp av target. Det går så det suser. Mest av alt er jeg fornøyd med at Ferdinand har skjønt at bjeffing ikke hører hjemme i treningssituasjon,- heller...


Vi tok pause fra turistene i går, og la ettermiddagsturen til myra ved stadion. Jeg gikk opp et par ruter som guttene fikk søke i. Solan søker gjerne litt utenfor, men henter seg inn. Ferdinand holder seg til det opptråkkede feltet. Jeg har oppdaget at Ferdinand ofte blir for ivrig når han skal følge et spor og virrer de første metrene før han henter seg inn igjen. Deretter følger han sporet fint og uten å nøle. Jeg kan for lite om sporarbeid til å vite hvordan jeg skal løse dette, så jeg får vel bare føle meg fram litt.

Det ligger an til lite aktivitet i dagene framover fordi Ferdinand er blitt forkjølt og har begynt å hoste ganske mye. Mest av alt er jeg redd for hvordan det vil påvirke helsen til Solan som er både uvaksinert og har nedsatt immunforsvar. Jeg krysser fingrene, og så får vi bare ta det som det kommer.