Kameraet har takket for seg

Og slik ble det siste bildet... Selv om fotoapparatet ikke er mer enn et par år gammelt, valgte jeg å bestillle et nytt istedet for å prøve å reparere. Er ganske så sikker på at diagnosen er fukt og støv, og ikke vil dekkes av garantien. Det får bli arkivfoto i bloggen inntil det nye kameraet dumper ned i postkassa.

Velvel; verre ting har skjedd (selv om jeg selvfølgelig synes det er forferdelig irriterende!!!).


Gårdagen var preget av at jeg var ganske så sliten etter ukens vedlikeholdsstunt. Formiddagsturen går mer eller mindre på autopilot, men jeg måtte virkelig slepe meg selv ut for å gi guttene litt mentale utfordringer på ettermiddagen. Ferdinand var først ute, og han trente på sitt, stå og dekk, samt å følge med kontakt. Jeg la inn noen vendinger, og han følger fint også her. Plassen vi trente på i går, ligger rett ved en vei, så det var mange forstyrrelser i form av passerende biler, mennesker og hund. Hunden varslet han på, men ellers var han tilsynelatende upåvirket.

Solan startet sin økt med en serie vellykkede apporter. Vi måtte pirke litt på innsittene, men ellers gikk det veldig bra. Så ble det som vanlig litt fri ved fot med holdter, dekk og stå under marsj og innkalling fra dekk. Som vanlig, var han veldig flink.


Jeg tråkket opp et spor til minsten etter at Solan hadde trent. Nå har jeg lært at det heter spontanspor, og dette fulgte han fint nesten fram til belønningen. Da begynte han å tulle noe veldig, og jeg måtte nærmest peke på haugen med godsaker for at han skulle oppdage den. Jeg tror at han mistet sporet fordi det gikk over grus et stykke (veldig smart gjort av sporlegger...), for han fortsatte der jeg hadde gått for å fjerne meg fra sporet. Den delen han fulgte sporet, er jeg imidlertid veldig fornøyd med. Han er et naturtalent.