Sol og vann

Litt kvalitetstid i godstolen må til selv om vær- og føreforhold tilsier at en bør oppholde seg utendørs! De blir nok litt slitne i godværet, hundene. Vi er mye ute, og hundene er med. Den hvilen de vanligvis får når vi lager mat og spiser, er erstattet med oppmerksom observasjon av grillmattilbereding, og håpefull nistirring når maten fraktes til eller fra grillen. Mye kan skje! Verdifull hvile går tapt.

Alle bildene i dagens blogg er tatt av yngstejenta, som har investert i nytt kamera.


Ferdinand prøver stadig å få seg litt eple ved hjelp av bur-metoden, men nå får han bare belønning når han går i buret på kommando. Og han får vel mulighet til å tjene seg litt eple et par ganger pr spiste frukt. Han er nå søt der han sitter!


Solan tigger på andre måter!

I tillegg til gode turer, har hundene fått noen korte inneøkter og en uteøkt hver seg. Ferdinand sin inneøkt gikk med til trening på utgansstilling/innsitt samt rygging. Han var kjempeflink til begge deler. Solan fikk rygge ved fot og krype. Krypen har vi jobbet for lite systematisk med, så der regner jeg ikke med så mye. Når det gjelder rygginga var han veldig flink i går,- også uten vegg.



Ferdinand sin uteøkt brukte vi til å trene på kontakt, sitt, dekk og stå. Vi prøvde også på innsitt og grip av gjenstand. Heeleren var veldig ukonsentrert mens vi trente, men vi fikk gjennomført noen gode serier med bra intensitet. Det er faktisk første gang jeg har opplevd han så lite interessert i treningen, men jeg har ennå ikke klart å finne ut hva den labre interessen skyldtes.

Solan var heller ikke noe særlig å jobbe med. Det eneste vi fikk til sånn nogenlunde ordentlig var avlevering av apport, fri ved fot med holdter og stå under innkalling. Det siste er nyinnlæring, og da er han ofte veldig motivert. Apport måtte jeg bare gi opp, og ga heller jackpot for avlevering i utgangsstilling.

Det foregår noen arbeider på tomta vi trente på i går, så det er mulig det var medvirkende til at de begge fungerte dårlig. Eller kanskje de var slitne, eller syntes belønningen var lite å jobbe for. Jeg vet rett og slett ikke. Belønningen er det lettest å gjøre noe med, så jeg begynner der. De virket jo forsåvidt like ivrige som vanlig da vi gikk ut for å trene.


Vi har fortsatt med å prøve å lokke hundene ut i vannet. I går tok vi med oss en av Ferdinand sine yndlingsleker, "my little pony" (vi har vært stille om hans tilbøyelighet til å velge jenteleker så langt...), som vi kastet ut på grunt vann. Det er litt strømmer, så vi måtte ha en livline rundt ponnyen for at den ikke skulle forsvinne. Ferdinand gikk gladelig uti og hentet leken sin, men er ennå litt avventende og forsiktig.


Det usannsynlige skjedde at også Solan syntes dette virket svært interessant. Han gikk uti med framlabbene og forsøkte å få tak i den drivende ponnyen mens bakbeina var plassert bredbent på elvekanten. Ferdinand klarer å lokke fram noen godt skjulte sider hos terrieren, og det er bra.