Jeg tror knapt Solan har sluppet yngstejenta med blikket når vi har gått tur etter at jeg var borte noen dager. På de aller fleste bildene jeg tar, er blikket vendt oppover og til siden...
I går tok jeg meg selv i nakken og startet på et arbeid jeg etter alle planer og forsett skulle ha gjort innen utgangen av mai -08,-å rengjøre og olje verandaene. Først måtte jeg bruke urimelig mye penger på utstyr og remedier (summen tilsvarer vel to gode hundeseler, eventuelt en hel haug med hundeleker og treningsgodis), og deretter var det å skrubbe løs. Først en veranda,- og så enda en. I dag oljet jeg den ene på morgenen og den andre på kvelden. Men det fikk holde med ett tjukt strøk,- da var boksen tom. Riktig så bra ble det, og jeg klapper meg selv på skuldra for avtjent plikt. Grunnet timesvis med skrubbing, ble det bare øving på dekk og lekapport i går.
Ferdinand feller tenner så det spruter om dagen. Bildet som er tatt i går viser at han har litt vanskelig for å få plassert leppa over fire hjørnetenner i underkjeven. Han er dessuten ganske hoven, og det lukter så ille av munnen hans at det er en pine når han åpner den. I dag falt heldigvis en av hjørnetennene ut. Jeg har vært litt bekymret for at de ikke skulle gjøre det, for Solan måtte trekke alle sine. Jeg mener å huske at taksten hos veterinæren økte mellom første og andre tann som måtte trekkes, for tredje tann og oppover var det en fast pris. Så nå teller vi baklengs, og håper vi slipper unna med å trekke ingen tenner. Min forsikring dekker nemlig ikke fjerning av melketenner.
I dag ble det litt trening på guttene mellom verandajobbingen. Solan har trent mye rygging ved fot, og vi kommer et stykke. Jeg må være superkonsentrert og klikke til rett tid, så går det framover. Her skjer ting fort,- ja av og til altfor fort... Stegforflytninger, fri ved fot med holdter, dekk under marsj og stå under marsj, samt avstandskommando på sitt og dekk trente vi ute. Solan er så artig å jobbe med. Han velger trening framfor passerende hunder og katter, så jeg tror han synes at jeg er artig å jobbe med også.
De tre dagene jeg ikke ga Solan Imurel ble han bare verre og verre. Han bevegde seg dårlig, selv om han klarte å henge med på turene. Han var tydelig plaget og hadde nok godt med smerter, for han knurret både til meg og eldstejenta i situasjoner der han trodde vi skulle berøre han. Ferdinand har også fått gjennomgå. Jeg besluttet derfor i går å avslutte forsøket, og ga han en dose med det samme. I dag er han en helt annen hund som løper lykkelig avgårde, gjerne vil bli klødd både her og der,- og i det hele tatt. Veterinæren er på ferie, så jeg får snakke med henne når hun er tilbake. Ingen hast. Vi er enige om at det viktigste er at Solan har det så bra som han bare kan.
Minsten får fremdeles lift deler av skogsturen, slik at muskel-skjelett-apparat ikke skal bli overbelastet. Veska han en gang satt i, er ikke stor nok til å romme nesten fire kilo heeler, så da må han bæres på armen.
Ferdinand fikk trent litt på sitt, dekk og stå, samt klossen. Jeg har belønnet at han beveger bakparten begge veier så langt, men nå skal han bare komme inntil beina mine på venstre side. Det virker som om han skjønner poenget, men vegrer litt for å komme helt inntil. Når det gjelder sitt, dekk og stå, prøver jeg å øve på så mange slags underlag som mulig. I dag : asfalt, tregulv, grus og gress. Selv om dekk'en er helt ny, tar jeg den med meg ut,- og det virker som det går bra. Ute har han også fulgt på min venstreside med kontakt. Vi nærmer oss en fri ved fot etterhvert. Ferdinand blir lett veldig gira når vi trener, og det er en hårfin balansegang for å holde han akkurat der han yter og kan strekke seg litt,- uten at han tipper over i frustrasjon. Vi blir stadig bedre kjent med hverandre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar