Finværet holder seg selv om temperaturen har falt en del. Det er deilig å være ute for både folk og dyr. I tillegg til turene, ble det et par treningsøkter på guttene i går,- og et par har det blitt tid til i dag også.
Det er rart med disse hundene; vi tror at det er vi som trener dem, men det er nok like mye de som trener oss. Det gikk plutselig opp for meg at Ferdinand springer inn i buret sitt hver gang jeg spiser eple. Guttene får nemlig en obligatorisk bit hver når jeg deler opp eplet,-før jeg spiser resten selv. På et eller annet tidspunkt må jeg ha blitt litt øm i sjela når minsten har sittet i buret og sett på meg med forventningsfulle øyne. Det vil si,- han må nok ha overtalt meg til å gi han eple ved flere anledninger, for koblingen bur-eple er klippefast. Mindre eple på meg , mer på hundene som piler inn i burene.
I går satte jeg opp ruta igjen. Det er lenge siden sist, så jeg sendte Solan ut til musematte noen ganger først. Deretter gikk det ganske greit. Apport var han kjempeflink på,- også innsittene. Jeg stoppet etter tre gode repetisjoner. Rygging ved fot blir stadig bedre. Ellers fikk terrieren trene på fri ved fot med holdter temposkifter og vendinger, stå og dekk under marsj. Stå og bli med omvendt lokking, stegforflytninger og opplukk av metall har han også trent. Jeg prøvde en hel apportøvelse med metall (kastet en halv meter foran meg), og han apporterte forsåvidt, men hadde store problemer med innsitten. Han blir så fokusert på den ekle apporten at det nærmest virker som om han har muskelsvinn noen ganger. Aller helst vil han ligge når han holder den.
Kameraet nedverdiger seg til å ta ett og annet brukbart bilde innimellom, og dette bildet av en sovende Ferdinand med siste hjørnemelketanna nede stående rett ut, måtte jeg bare ha med. Jeg antar tanna er ute i morra, og da er det to hjørnetenner igjen...
Minsten har trent mest på stå og bli med omvendt lokking, men også sitt og dekk og bli. Han begynner å bli veldig flink. Å gå ved fot med kontakt, er han som alltid god på. På klossen går han nå helt inntil min venstre side, og i dag tilbød han også frivillig sitt mens han ennå sto på klossen inntil beinet mitt,- Jackpot! Heeleren fikk også bevise at han ikke har glemt hvordan han skal rygge,- selv om det er lenge siden sist.
Ferdinand henter stadig leker han vil jeg skal kaste, og han kommer alltid inn igjen med dem. Det vil si,- dersom han værer godbiter, er han ikke interessert i lekapport. Utgangspunktet for apport er i alle fall tilstede, og jeg skal jobbe litt mer systematisk med delmomentene til en god apportøvelse framover. Vi har ingen hast, men apport er kjekt å kunne i forhold til flere ting,- og dessuten veldig moro
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar