tirsdag 14. juli 2009

Sommeroppdatering


Jeg merker at det blir litt vanskelig å få med seg alt når jeg ikke blogger med en eller to dagers mellomrom, og da mister jo bloggen sin egentlige funksjon som erstatning for en treningsblogg på papir... Knallvær og mye uteliv får ta skylda, og hundene trener jo selv om jeg ikke skriver om det.

Solan har fortsatt å trene mye på rygging, kryp og fri ved fot med holdter, vendinger og temposkifter. Stegforflytninger har han også prøvd seg på.

Ferdinand har trent videre på sitt, dekk og stå. Prøver å være nøye på å trene ca like mye på alle sammen, slik at ikke en av dem blir for dominerende. Å følge ved fot med kontakt og klossen har han også trent på,- ja hele innsitten faktisk. Han tok veldig fort det at han skulle sitte ved min venstre side. Jeg hjalp til med target og vegg.

Begge hundene har fått noen runder med å gå pent i bånd. Solan er den som trenger dette absolutt mest. Det er himmelvid forskjell på hvordan han er i treningssituasjon sammenlignet med hvordan han er når han skal gå i bånd. Det er prisen å betale for dårlig prioritering. Jaja, han går helt ok i sele og kommer på innkalling, så da er det ingen krise.

Begge hundene har også trent bli med omvendt lokking. Stå er mest utfordrende for dem begge. Bli er noe jeg skal vektlegge med minsten framover.

I tillegg har begge to fått gå spor. Yngstejenta skulle holde mens jeg gikk sporene, og da klarte Solan å slite seg slik at han gikk sporet som var tiltenkt Ferdinand før jeg rakk å komme inn for å hente han. Det ble både spontanspor og frispor og helt vilt spor i ett det!! Jeg var imidlertid såpass på post at jeg kunne følge han med øynene, og han jobbet systematisk og godt, men litt i raskeste laget. Jeg syntes han hadde nesa litt høyt da han søkte sitt eget spor, men også her jobbet han veldig systematisk og vek ikke fra sporet.

Ferdinand begynte veldig bra, men mistet sporet i noe høy vegetasjon. Han fant imidlertid tilbake, men passerte sporslutt. Dette har jeg lest er vanlig når sporet ligger i medvind. Han fikk da også pannekakehaugen raskt i nesa og innkasserte belønningen med liv og lyst. Jeg konkluderer med at begge hundene er toppmotiverte for å gå spor og ikke trenger synspåvirkning i framtiden. Deilig å kunne gå sporene i fred og ro mens hundene gjør noe helt annet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar