Jada, vi er her!

Se hva jeg kan! Ferdinand har blitt så flink til å balansere på stokker og rør, hoppe fra stein til stein i elva og finne veier i gjenvokste kratt. Det virker også som om han er mektig stolt over sine ferdigheter, for når jeg en dag har hjulpet han med å vise vei, springer han neste gang vi er på samme stedet i forveien for å springe først. Artig type!

Det går litt i rykk og napp med blogginga. Det er jo gjerne litt annet å henge fingrene i når det er snøfritt ute. Iløpet av den siste uka har jeg hatt på meg både ullundertøy og vanter, så noen varme kan vi ikke skryte av. Nei, skal en holde seg varm, får en værsågod holde seg i aktivitet!


Lørdag var første helt treningsfrie dag på lenge. Det virket som om guttene syntes det var helt greit. Solan kan nok klare seg mange dager uten trening, han, men den minste tateren finner gjerne på egne aktiviteter etter for lang pause. Og da synes jeg det er greiest å peile energien hans inn på noe fornuftig før han blir for kreativ.


Ferdinand har fått trene på sitt dekk og stå. Nå får han til dekk ganske greit ved hjelp av fingertarget. Dette var en hard nøtt å knekke! Dessuten jobber vi med utgangsstilling med targetstick og kloss. Vi har ennå ikke kjedet noe her. Å gripe gjenstand begynner han å bli veldig flink til, å holde (uten å tygge) er en annen sak. Lekapport har vi drevet mye med. Også her har vi brukt ulike gjenstander. Burlek er blitt en av yndlingsbeskjeftigelesene til lille Ferdinand, og lurer vi på hvor han er, kan vi være ganske så sikre på at han sitter i buret sitt med øyne tent som lys.


Solan har trent på å holde metall, løpe ut til musematte og sitte, stå fra sitt, rygging i front og ved fot og fri ved fot med holdter og dekk fra holdt. Jeg er nok litt mer målrettet med treningen av Ferdinand for tiden merker jeg, så Solan får som oftest trene på noe han egentlig kan ganske godt. På den annen side har han ikke vondt av å prøve og gjøre det han allerede kan ennå bedre. Solan har vært et par dager uten Imurel, og han er litt stivere i bevegelsene og dessuten lettere irritabel. Han henger imidlertid med på turene, så da får vi håpe han kanskje henter seg litt inn etterhvert.


På bildet er Ferdinand veldig tørst, men det er så langt ned til vannet. Jeg tror ikke han fikk seg noe å drikke akkurat her, tross iherdig innsats.

Vi har begynt å gå opp litt spor til guttene, og her er Ferdinand helt konge. Han følger sporene med den største selvfølgelighet, og jeg er selvsagt både imponert og nyfrelst; Intet mindre enn tre sporbøker ble hentet fra biblioteket i dag. Solan er ikke riktig så flink, men han synes også at det er gøy. Så dette blir det mer av framover.