Vondt i halsen har jeg hatt noen dager, og natt til i går våknet jeg med en kroppstemperatur på hele 39 grader. Snørr, hoste og nysing hører med. Etter et par febernedsettende ble det en tur til myra på guttene på morgenen. Jeg har definitivt følt meg i verre form når jeg har gått tur med feber tidligere, og feberen var da også borte vekk senere på dagen. Men man føler seg litt uglesett i disse svineinfluensatider, og jeg merker at jeg ikke føler meg helt vel når jeg snufser litt og kremter og hoster hvis jeg f.eks er på butikken. Nysing tør jeg ikke tenke på en gang! Tenk om det kom et nys men jeg var blant folk. Jeg føler derfor at jeg nå er forventet å leve i et slags selvpålagt ikke-oppsøk-folkemengder-om-du-ikke-må-isolat,- i alle fall inntil hosten og nysinga har gitt seg. For selv om dette neppe er noe svine-influensa, men heller en helt ordinær forkjølelse, så vet jo ikke folk det. Vel,- life goes on!
Så til trening: Ferdinand har blitt en kløpper på utgangsstilling,- det vil si; selve innsitten. Han utfører den både inne og ute, men ute bruker jeg fingertarget for å angi plassering. Heeleren setter seg med få unntak både tett og korrekt. Rygging og sitt, stå og dekk med bli er han også flink til. Jeg passer på å ta noen serier stort sett daglig. Grip er jeg fornøyd med, og opplukk begynner å ta form. Jeg har så smått begynt å tenke på å trene på å holde gjenstand til takk. Her skal jeg bruke omvendt lokking. Jeg er imidlertid litt redd for å begynne for tidlig. Denne uka er det i alle fall ikke annen apporttrening enn grip og opplukk. Å følge med kontakt er lillemann også stjerneflink til.
Solan har fortsatt med å rygge ved fot,- vekselvis med og uten vegg. Jeg belønner også strategisk for å trekke han litt frem. Han har fremdeles en tendens til å gå fortere bakover enn meg. Stegforflytninger er han veldig flink til, og stå under innkalling utfører han veldig bra på dette stadiet. Solan har også fått trene litt på stå og dekk.
Her er Ferdinand midt i elveleiet som i vår var så fylt med vann at jeg ikke kunne krysse den. Nå er elva nesten tørr.
Ja,- og så var det naboens katt; en av naboene har altså gått til anskaffelse av en søt liten kattunge. Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot katter, men denne er altså av det svært innpåslitne og ikke særlig smarte slaget. Når den er ute, må dører og vinduer i første etasje være stengt, ellers så risikerer du at den kommer inn. Flere ganger har jeg og andre naboer med hund, reddet den fra en skrekkopplevelse den sent ville glemme. Katten er ute med ujevne mellomrom, så her gjelder det å være våken. Nå er verken Solan eller Ferdinand veldig opptatt av katter. De synes de er interressante der de går, men ellers ganske ok. Denne katten er imidlertid en "stalker", og sniker seg oftest etter oss på en avstand av en meter eller tre. Solan blir helt forrykt. Trening ute med han så lenge katten er ute, er ikke å tenke på. Ferdinand er heldigvis lett å avlede, så da bruker jeg katten som forstyrrelse. Men fikk jeg velge, ville jeg hatt en annen katt i nabolaget istedet. Selv en natt jeg gikk ut etter å ha blitt vekt av Solans karakteristiske klaging som beveger seg fra falsett til bass iløpet av sekunder og betyr " jeg må faktisk innmari nr. 2 selv om det er midt på natta", lå den der i grøfta og snek, katta...
Og annet; Solan fortsetter på vant cocktail med Mestinon, Imurel og Prednisolon. Det fungerer han veldig godt på. Ferdinand har felt alle tenner og dralekene er hentet fram fra skuffen. Belønner litt med lek inne, men må nok "leke opp" et par leker igjen ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar