Langhelg på Hamarøy

Vi er så heldige å ha familiehytte på Hamarøy i Nordland. Det er virkelig blant de vakreste stedene på jord, bare så synd det er veldig kronglete å komme seg dit når man må basere seg på offentlig kommunikasjon. Denne gangen tok jeg med meg Ferdinand på fly og hurtigbåt. Det gikk veldig greit, men vi måtte vente lenge i Bodø begge reisedagene. Heldigvis var været bra, så vi kunne kose oss i byens parker mens vi ventet.


Buvåg, der min mor kommer fra, var en gang et aktivt fiskesamfunn, men nå bor det ikke mange sjelene der. I feriene er det imidlertid folk i de fleste husene. Det lille hvitmalte huset på bildet har fungert først som butikk og siden som posthus fram til midten av 70-tallet. Jeg kan faktisk huske det. Etter å ha stått tomt i flere år, har et ektepar flere ganger de siste årene hatt kafe der under Hamsundagene. Det er en stor suksess.

Jenta i veikanten, er min niese på snart to år. Både mine foreldre, mine brødre med henholdsvis ett og to barn var på hytta samtidig med oss. Mine jenter var hjemme sammen med Solan. Solan er for stor til å reise i kabinen, så da tar jeg han ikke med for noen få dager. Det er ikke til å komme ifra at det er en påkjenning for han å reise i lasterommet,- selv om han tilsynelatende takler det fint.


Det er mye spennende å finne i fjæra på Hamarøy. Dessverre var det mye "vel"duftende skjell og kråkeboller overalt som Ferdinand ville spise, så det var ganske slitsomt å følge med han hele tiden.

Ferdinand var forøvrig en drøm å ha med seg både på reisen og på besøk hos, for han, fremmede mennesker. Men noe særlig med søvn ble det ikke tid til for en nysgjerrig valp på eventyr. Innimellom la jeg han i fanget, for da sovner han som regel momentant. I reiseveska og buret sovner han også.


I går hadde vi hele ni timer å slå ihjel i Bodø. Da hadde vi avtalt å møte Crille, en heeler fra samme oppdrett som Ferdinand. Han bor på Rognan, men eieren syntes det var helt greit å kjøre tilsammen 20 mil for å treffe oss. Crille har nettopp vunnet stort på utstilling i Bodø, og det var velfortjent. Jeg liker at heeleren er mørk, så da er det kanskje ikke så rart at jeg synes Crille er spesielt pen. Kroppen er muskuløs, og han beveger seg veldig fint.


Dessuten er han flink til å leke med små heelervalper han "tilfeldigvis" møter i parken. Guttene storkoste seg med hverandre, og fikk en liten pause da vi tok dem med på utekafe. Ferdinand var helt utslitt etter reise og parklek, og sov stort sett på gressplenen utenfor flyplassen de siste timene før vi fløy hjem.


Solan var så glad da vi kom hjem, at jeg vurderer å reise oftere. Han er nemlig ikke ødsel med sine gledesytringer til vanlig. Men han har hatt det fint hjemme med lange turer og mange godbiter.

I dag har det blitt tur til Lavvuen i finværet. Treningen disse dagene har stort sett vært kjente ting som sitt, sitt og bli, stå, godbitsøk og innkalling. Jeg har begynt å klikke for at Ferdinand står på to. Det er jo artig, om ikke spesielt nyttig...

Hurra, hurra, Solan er tre år i dag!

Fint vær, og ny yndlingsgodis med på tur. Bedre kan vel ikke en hund ha det?


Ferdinand er fire måneder gammel i dag, og fikk smake på dette fantastisk gode


som yngstejenta var raus med å dele ut på morgenturen i dag.


Solan krevde å få en forsyning midt ute i elva også. Buksa ble våt, men bursdagsbarnet fikk nok en ekstra godbit,- selv om ikke alle fire labber var på bakken. Her skeier vi virkelig ut!

Det er travle dager, så blogging faller litt ned på prioriteringslista. Vi kommer sterkere tilbake.

Vi trener og vi trener

Turene går for det meste til Skytebanen om dagen. Det er mange veier å komme seg dit på, så vi varierer litt. Tilbake finner vi en eller annen rute gjennom skogen. Dagens spenning knytter seg stort sett til hvorvidt man kommer seg tørrskodd over elvene. Nå er det stort sett tørt vær, og da er jo elvene moderate også. Solan kommer seg lett over elvene, men Ferdinand må ha hjelp over de dypeste. Han ruver jo ikke akkurat i landskapet.


I går ble det trening både ute og inne for hundene. Solan fikk jobbe med innsittene og rygge i front og ved fot. I front er han veldig flink, og det er tydelig at han liker denne øvelsen. Ved fot har vi dessverre mye å jobbe med fremdeles. Ute fikk han apportere treapport. Jeg startet som vanlig med å la han holde apport i utgangsstilling, før jeg kjørte hele øvelsen. Han gjorde en bra figur,- spesielt med tanke på at det passerte både mennesker og hunder noen meter fra oss. I fri ved fot konsentrerte vi oss om vendingene. Her er han veldig flink.


Sitt og stå har vært hovedfokus for Ferdinand disse dagene. I tillegg har han trent på dekk og rygging. Jeg liker veldig godt utførelsen av "stå", så den skal vi bevare slik den er,- stram og med et aktivt uttrykk. Når vi tok øvelsene med ut til en ny treningsarena med flere forstyrrelser, var det tydelig at det eneste som er tilstrekkelig generalisert for Ferdinand er kommandoen "takk". Det skulle imidlertid ikke mange repetisjoner til før både sitt, sitt og bli samt stå gikk greit på det nye stedet. I dag jobbet han også veldig fint selv om kjeftesmella (sure-)Dennis gikk forbi. Ferdinand er generelt veldig treningsvillig uansett hva som rører seg rundt han, og det lover jo godt for framtiden.

I dag er det siste kurskveld på valpekurset, og vi skal til byen. Heldigvis er det deilig vær, så det blir nok en trivelig avslutning.

Klubb og trimming

Torsdag ble det LP-trening på klubben for Ferdinand. Kontakt, fot med kontakt, sitt og stå var det vi øvde på. Nå følger Ferdinand fint også når jeg vender. Dessuten lekte vi litt. Ferdinand er interessert i selve leken; altså det å dra i en ende mens jeg kjemper imot i den andre. Når jeg slipper leken, er den ikke så interessant lenger. På klubben er det foreløpig mat som teller som belønning, men vi har noen lekeøkter også. Torsdag var det strålende vær, og de aller fleste valgte nok grillen framfor LP-trening. Tror ikke vi var mer enn fire-fem stykker tilstede.


Gårdagen var hektisk fra morgen til kveld. Etter morgenturen, tok jeg med meg Ferdinand til byen. Han har nå skjønt at en busstur gjerne etterfølges av noe spennende, så da er det lurest å legge seg ned for å sove så snart vi har funnet et sete, slik at han er mest mulig uthvilt når vi kommer fram. Smart hund! Noen husker kanskje at vi dumpet inn i innspillingen av et barne-TV program i byen en tid tilbake? Så også i går. Denne gangen hadde Finn-Arve kledd seg ut som flue? med et ekstra sett ben dinglende fra magen, nettingskåler over øynene, følehorn og vinger. Helt normalt syntes heeleren,- jeg holdt på å le meg ihjel.

Den siste tiden har vi lagt ettermiddagsturen til Fjellheisen. Der er det alltid mange turister, så det er god trening for hundene. Turistene plystrer og lager smattelyder for å få Ferdinand sin oppmerksomhet, men han snur ikke på hodet engang. Litt høy på pæra, kanskje?

Dekk og stå var de eneste øvelsene minsten fikk trene på i går, mens Solan fikk rygge ved fot, stegforflytninger og holde metall. Jeg var sant å si litt uinspirert i går, og da er det greit å avslutte mens leken er god.


I dag har jeg endelig fått nappet av Solan fjonet som ble værende igjen etter nedstrippinga i april. På bildet ser det mest ut som han har solgt smør uten å få betaling! Jeg tror at Solan, som jeg, ønsker at det fantes glatthårs-cairn... Hodet fikk også en grundig pels-opprydding, og han ble bare såå fin. De grå hårpistrene som sto igjen etter strippinga ga han et shabby uttrykk, men nå er det like før dekkpelsen bryter igjennom underulla. Jeg gleder meg!


I dag har Solan fått trene på stegforflytninger, rygging og klossen. Ferdinand har trent på dekk. Han har ennå ikke gjentatt bedriften fra tidligere i uka, men han er på vei. Sitt og bli med omvendt lokking, klossen, og så har jeg lagt kommando på stå. I dag forlot jeg rommet hver gang han begynte å bjeffe, og det var tydelig at han forsto tegninga. Han vil jo så gjerne trene!

Vi avsluttet dagens trening med godbitspor ute. Til tross for at de så på at jeg la sporet, virret Solan veldig. Ferdinand var langt mer konsentrert og klarte å følge sporet fra start til slutt. Nå satser vi på trøtte hunder i kveld, for ansvarshavende er i allefall trøtt!

Klikkerfri

Som overskriften antyder, var det ingen spesifikk lydighetstrening i går. På den annen side anser jeg det meste hundene er med på som trening.


Yngstejenta har vært med på alle morgen-/formiddagsturene denne uka, så snart blir hun vel like sprek som meg.


I dag ble vi inspirert av en strålende sol, og gikk helt til Dalheim. Selv om minsten bæres en del av veien, blir også han ekstra sliten av en slik tur med mange nye lukter og spennende møter.


Jeg snakket med veterinær om Solan i går, og nå skal vi prøve å fjerne ett av immunosuppressivene han får. Men først må han bli stabil igjen. Det blir spennende å se hvordan det går. Kanskje har han rett og slett dels fått medisiner han ikke har hatt nytte av i over ett år. Jeg trøster meg med at det er gjort i beste mening.

Vi håper sola har tenkt å være her noen dager denne gangen!

Dekk,- endelig!

I går fikk ikke Solan være med på den lengste turen på formiddagen fordi han fremdeles haltet. Ferdinand fikk derfor aleinetur i skogen, mens terrieren nøt lyden av piskende regn mot ruta fra godstolens varme. I dag fikk imidlertid begge være med ut i skogen, og da la jeg merke til at Solan jukser vekselvis med alle bein. Så det er nok bare litt medisinjustering som skal til før han blir sitt gamle jeg igjen. Eller så kan det jo tenkes at han hadde vondt, men at det nå er over,- og at han trenger å få justert medisineringen. Om bare dyr kunne snakke! Det er i alle fall sikkert at han ikke hadde vondt av en dag i drømmeland. Den gutten kan virkelig slappe av! Litt wrestling i Bia'en var dagens trim.


Dekk har vært hovedfokus for minsten de siste dagene,- og nå har han fått to jackpot for dekk. Brukte musematte for å få han til å bevege labbene framover mens han satt, og belønnet strategisk lavt foran han. Dekkposisjonen fikk han til mens han mottok belønning. Hurtighet i utførelsen er foreløpig ikke et tema. Deilig å ha dette i boks. Fint å ha en prøveklut for metoden også; Solan dekket med en gang han fikk musematta lagt foran seg mens han satt, for de vet jo begge at de får klikk for begge framlabber på musematte. Klossen har Ferdinand også øvd mer på. Her er han stjerneflink. De små baklabbene beveger seg som trommestikker mens framlabbene er fikserte på klossen.


Solan har fått plukke opp og holde metall til "takk", jeg har lagt kommando på rygging. Jeg har ikke vært sikker på om jeg skulle legge kommando på ryggingen, men har kommet fram til at det kan være praktisk. Han har også vært på klossen,- og har trent på stegforflytninger. Flink gutt!

I går la jeg merke til at ørene til Ferdinand har lagt seg nesten helt ned. Jeg har jo hørt at mye kan skje med ørene under tannfelling, men var ikke helt forberedt på dette. Han ser jo nesten litt trist ut. Det vil si,-når man av ulike grunner ikke ser halen som pisker ustanselig fra side til side...

Utstillingsbesøk

Ferdinand holdt seg klokelig på rett side av sperrebåndene til ringene i går. Han ser litt skeptisk ut.

I går var det nok en gang tid for den årlige utstillingen til Tromsø Hundeklubb. Jeg sto tidlig opp og gikk tur med Solan. Han synes nok det er godt å gå tur uten Ferdinand en gang iblant. Eldstejenta, Ferdinand og jeg dro deretter avgårde til klubben, mens terrieren fikk krølle seg sammen i stolen.


Den eneste heeleren som stilte, var Ellie, som vi har møtt flere ganger på agilitytreningene. Hun fikk det som var mulig å få av premiering, og ble plassert som nummer fire i gruppen. Tror det er første gang en heeler er plassert i gruppen her i Tromsø. Dommeren tok til og med bilde av hunden mens skriveren gjorde seg ferdig, så hun gjorde utvilsomt inntrykk. Ellie med eier konkurrerte også i agility.


Betty kom også for å se på utstillingen, og hilste blidt på Ferdinand. Det er litt moro å kunne sammenligne de ulike heelerene man treffer etterhvert. Hittil har jo sammenligningene stort sett vært basert på bilder.


Det var litt både og å være på utstilling, men stort sett syntes Ferdinand det var greit. Han sov litt på fanget, og la seg ned og gnagde på en pinne mellom slagene. Dagens LP-øyeblikk var da den eneste hunden som stilte i elite-klassen apporterte en kjegle da den skulle hente en av tre apportbukker. Etter avlevering brøt det ut en kjempeapplaus, og selv dommeren lo. Poeng ble det imidlertid smått med.


Dekk har vi trent endel på. Ferdinand insisterer på at framlabbene skal være der de er når han sitter, og strekker halsen så laangt han bare klarer for å kunne berøre target. Jeg ser for meg at vi kommer til å ende med en dekk der framlabbene ligger under kroppen istedet for pekende framover, men har en ide om at jeg kanskje skal bruke musematte for å nå målet istedet. Aldri hadde jeg vel trodd at dekk skulle kunne by på slike utfordringer! Fortsettelse følger...

Ellers har Ferdinand trent litt på shapingoppgaven å stå med alle labber i et lokk. Hunden har vokst, men ikke lokket,- så det var ikke helt enkelt til å begynne med. Klossen begynner han å få dreisen på. Ute har vi trent på sitt og på å følge med kontakt. Og så begynner rakkeren å bli en mester til å leke. Nå må vi bare få det generalisert til flere miljøer.


På slutten av turen i dag, la jeg merke til at Solan halter på høyre framlabb. Jeg undersøkte det jeg kan undersøke, og fant ikke noen åpenbar grunn til smerter. For sikkerhets skyld gjorde jeg ettermiddagsturen veldig kort, så får jeg vurdere hvordan det blir i morgen.

De siste dagene har gutten fått trene på kryp, stegforflytninger, rygging, klossen og ulike triks. Dessuten har jeg gredd grundig igjennom pelsen til begge, klipt klør og trimmet labbene til Solan.

Tannløst glis

Jeg glemte å nevne at den søtlige valpeånden er erstattet med en helt ubeskrivelig illeluktende variant. Kanskje plages han av det selv, for han klarte å spise hull på en helt nyinnkjøpt tannkremtube i dag...

Tannfelling og vernesko

Valpelivet har så mange gleder: Ferdinand hadde ikke vært mange timene i hus før jeg innså at vernesko var et "must". Et par gamle ullfilttøfler fikk duge, og jeg går ikke mange skrittene (ustraffet) innendørs uten dem på føttene! Jeg aner ikke hvor mange deilige dotter med ull som har passert gjennom den lille skrotten,- og det verste er at dess mer han får tak i, jo mer fristende blir de jo. Jeg gjør noen spede forsøk på å legge hårene tett inntil iblant, men virkningen er moderat til ikke-eksisterende. Selv om de er fantastiske disse tøflene, så fall ikke for fristelsen å tro at Ferdinand ikke vet hva som er best å bite i dersom tøflene er av!


Det vil si: tøflene kan gjøre nytten de også. Spesielt når de fremdeles er litt lunkne og angende av en mild duft av fotsvette.

Men nå er ting altså i ferd med å endre seg; Ferdinand har mistet to små tenner. Kanskje skriver han brev til Terje Tannfe slik yngstejenta gjorde da hun uforvarende hade svelget en tann sammen med en karamell,- for tennene er selfølgelig ikke å se. En klok liten jente kom dessuten med det smarte tipset en gang om ikke å fylle vann i glasset som tanna skulle ligge i,- for da kunne man være så heldig å få sedler... Ja,- morgendagen vil vise hvordan Ferdinand har tenkt ut det hele. Jeg setter en knapp på at han (som vanlig) ikke har tenkt ut noe som helst, og lever logrende glad og lykkelig videre.


Nå, når han mister tenner og alt, skulle man kanskje tro at han er i ferd med å bli stor. Men Ferdinand må fremdelse sutte på denne ullgenseren for å kunne falle i søvn. Han er og blir en baby!


I dag fikk vi selskap av yngstejenta på formiddagsturen. Koselig! De videregående skolene har nemlig bare tulledager etter at mai er passert. Rene fridager er blant disse tulledagene, og da passer det godt å være med på tur.


I går var en travel dag, og hundene fikk bare litt trening innendørs. Stegforflytninger, kryp og sitt på Solan. Sitt og shaping av dekk på minsten. Begge fikk springe til musematte.

Klubb-liv

Jeg må bare innrømme at jeg synes det er lettere å få artige bilder av Ferdinand. Mens Solan mest går rundt og snuser og markerer litt innimellom, finner heeleren stadig nye interessante ting han må smake på og utforske. Bare det at han gjerne har ting i munnen, løper og leker seg, gjør han til et morsomt motiv,- og en morsom hund. Jeg ser at denne tyggingen på gjenstander kan bli en utfordring når det gjelder apporten, så her må jeg prøve å være flink når vi trener inn de ulike momentene i øvelsen.


Det ble tur til klubben for Ferdinand både i går og i dag. I går var det noen som var og ordnet til utstillinga i helga, men ingen hunder. Jeg så at noen brukshund-folk kom idet vi dro, men da hadde vi allerede vært der en stund og trent på grusbanen og gjort oss mer kjent med området. I dag var vi på agility-treninga. Som vanlig var han litt defensiv i starten, men han tødde opp etterhvert. Spesielt da heelerene Ellie og Ia gjorde sin entre. Det er pussig og artig å se hvordan hunder av samme rase synes å kommunisere enklere med hverandre enn de gjør med andre hunder. Jeg har prøvd å bortforklare det tidligere, men nå er jeg overbevist om at det er noe eget der.

Tre heelere samlet i lille Tromsø; det er da man angrer på at man ikke tok med kamera. Vi får håpe det byr seg flere anledninger. For meg som utenforstående,virker det forøvrig som om agilitymiljøet på klubben er spesielt hyggelig. Det er kanskje i seg selv grunn nok til å holde på med sporten for noen.


Innkalling driver vi stadig med. Solan slikker seg rundt munnen og gjør seg klar for den kommende godbiten, mens Ferdinand har mer enn nok med å forsøke å holde tempoet oppe.

I dag tok minsten en finte på både meg og Solan da han bestemte seg for å balansere på et rør som en gang ledet vannet bort fra bakken,- men som nå ligger på skrå midt i en elv. Minsten får vanligvis lift over elva mens vi "store" balanserer på røret og hopper over på den andre siden. I dag var Ferdinand den eneste som kom tørrskodd over for å si det sånn...

Ellers har det blitt en del trening på begge to. Solan har trent noen økter ute med fri ved fot med temposkifter, vendinger og holdter, ruta, innkalling fra dekk, stå under marsj og apport av tre. I dag var det spesielt morsomt å se at han aktivt rygget for å posisjonere seg i ruta. Flinke, flinke gutten!


Innendørs har vi pirket litt på innsitten, for av og til setter han seg både langt ut og litt skrått.

Ferdinand har trent på å tråkke på musematte, kontakt, fot med kontakt, rygging og sitt på klubben disse dagene. Han får også godbiter på oppstallingsplassen, samtidig som jeg stenger og åpner døra. Jeg må kontakte noen og høre om det er mulig å få satt inn finere gitter i burene, for slik det er nå, vil Ferdinand komme seg ut med letthet dersom han finner det for godt. Vi lekte også litt på klubben før det ble for mye forstyrrelser. Det gikk bedre i dag enn i går, men det er fremdeles mest moro å leke hjemme! Jeg har lagt kommando på sitt. Kanskje på tide. Ellers er vi i ferd med å shape inn en dekk ved hjelp av target-stick og strategisk belønning.

Sløving i sola

Det har blitt noen fine turer i skogen de siste dagene. Selv om nordøstlig vind sørger for beskjedne temperaturer, gir sola litt ekstra energi. I dag hadde barneskolen aktivitetsdag ute, så vi møtte mange barn og voksne til fots og på sykler i skogen.


Det har ikke blitt så mye lydighetstrening de siste dagene for Solan sin del. Han har vært litt oppe på klossen, og dessuten jobbet videre med stegforflyninger. Stakkaren må av og til få fri fra den ekle metallapporten... Ferdinand har også fått noen økter på klossen,- og så var vi på valpekurs i går ettermiddag.


I dag har vi foreløpig heller ikke gjort så veldig mye. Begge hundene fikk være med på kjøpesenteret en tur, og satt ute sammen med eldstejenta mens jeg var inne og og sendte en pakke. Det kommer stadig folk og hilser på, og det er god trening for dem begge to,- men akk så slitsomt. Regner ikke med å høre noe liv fra noen av dem før sulten river i tarmene deres.

Finaledag

I dag har alt vært lagt opp til at jeg skulle få anledning til å se mest mulig av finalekampen i French Open. Vi brukte formiddagen på en tur til Lavvoen i Tromsdalen. Vi brukte god tid, og minsten fikk som vanlig transporthjelp på de mest kjedelige etappene. Når vi møter noen, eller noe annet spennende skjer, må han gå selv. I dag traff vi bare Delko av hunder vi kjenner. Begge hundene fikk i tillegg hilse på en golden som plutselig kom brasende ut av skogen. Noen ting er ikke til å unngå, og eieren visste nok at hunden var lite å bekymre seg over i møte med andre hunder. Ellers passerte vi mange hunder uten problemer. Nå er det full aktivitet på skytebanen, så der fikk vi også verdifull vedlikeholdstrening.



Guttene fikk seg en time med søvn etter turen før jeg tok dem ut en og en for tre økter hver på gress. Ferdinand sto inne og bjeffet mens jeg var ute med Solan. Noen få pauser gjorde det mulig å skynde seg inn for å skifte hund. Det eneste som er verre enn at jeg går ut, er at Solan og jeg går ut. Han vil nok bli vant til det etterhvert.




Solan fikk trene på apport. Det gikk helt ok, men han manglet noe intensitet. Å holde metall gikk greit. Å plukke opp metall lot jeg han gjøre en gang for jackpot, for jeg så at det var i overkant av hva han var villig til å utføre for en neve skinke! For første gang prøvde vi ruta på gress. Det gikk ikke bedre enn at jeg lot en liten musematte ligge inne hele tiden. Da hadde han god fart og jobbet fint. Dekk med innkalling var siste øvelse han fikk utføre. Jeg hadde tenkt å "sprite opp" øvelsen litt ved å belønne med pipeleke, men denne gangen virket det mot sin hensikt. Jeg har sett det noen ganger tidligere at superbelønninger av og til kan virke dempende istedet for å øke Solan sin intensitet i utførelsen. Men det kan gå begge veier, så det må jeg nesten bare vurdere fra gang til gang.


Ferdinand fikk løpe ut til musematte, berøre targetstick og håndtarget med snuten. Dette sitter. Han holdt også plastapport og metallapport. Her er han ivrig og biter villig over metallet uten å begynne å sikle slik Solan gjør (hvorfor gjør han egentlig det?). Dessuten fikk han gå fot med kontakt. Jeg vil nesten påstå at Ferdinand er selvlært når det gjelder å gå pent i bånd, gå fot med kontakt og å sette seg når han skal ta på sele før han skal ut,- og sette seg for å ta av selen igjen når vi kommer inn igjen. Makeløs hund!

Federer vant French Open med 3-0 i set over en blid og hyggelig svenske som nok har mange store seire foran seg. Og guttene sov søtt gjennom kampen og klagde slett ikke over en litt sen middag. De er helt fantastiske...

En plass i solen

Tur til Dalheim

I dag har vi vært på tur helt inn til Dalheim. En nabo ble med, og hadde med seg engelsk setteren Mira. Hun slapp henne innimellom, og da sprang Solan etter i vill fart. Jeg har ikke sett han springe slik siden han var frisk, og da tennes et lite håp i meg. Ennå får han mye immunosuppressiver i tillegg til Mestinon, så vi får se hvordan han tåler at vi reduserer Prednisolonen igjen først. Noen antistofftest kan uansett ikke tas så lenge han får kortison.

Torsdag kveld var vi på klubben igjen. Vi hilste som vanlig på hestene først, lekte med noen valper som var der, sto og så litt, og trente litt på fot+kontakt, sitt+kontakt og rygging. Ferdinand tror han har "knekt koden" og setter seg ned foran enhver som står med hendene i lomma (hvor godbitene bor...) og ser dem dypt inn i øynene. Jeg var så frekk at jeg lot valpen gå løs utenfor banen i perioder. Han holder seg tett til meg, så de som ikke ønsket at deres hund skulle få hilse på han, kunne lett gå utenom. Og det gjorde de fleste. Jeg har faktisk gitt Solan tillatelse til å hilse på valper som er på klubben før og etter selve treningen, og har ikke merket at det har påvirket hans innsats. I pausene mellom øktene, har jeg imidlertid satt han rett inn, og tatt han rett ut av oppstallingsplassen.



Fredag morgen hadde vi en playdate med Rosso. De minste lekte fint, selv om Ferdinand høres ut som en illsint katt når han bruker lyd under lek. På slutten fikk Solan og Rosso springe litt. Solan er så fin sammen med valper, så de som trenger å møte en snill hanhund i valpetiden er heldige om de får springe litt med terrieren. Han som vanligvis kjennetegnes ved sine brøl under lek, leker stille og veldig forsiktig sammen med de små.

Minsten fikk en sosialiseringstur til veterinæren på formiddagen. Nå veier han tett under tre kilo. Besøket var ellers udramatisk når han først hadde klart å passere en cane corso som satt rett innenfor døra.

I går ble det ikke så mye trening. Solan fikk holde både tre- og metallapport i utgangsstilling, og hadde en serie med vakre stegforflytninger. Inne klarer han til nød å sitte mens han holder metall.

Ferdinand fikk et par økter på klossen. Jeg kan nå stå mens han beveger bakparten samtidig som han står med begge forpoter på klossen. Dessuten fikk han en økt med stå. Begge fikk et godbitsøk inne på kvelden. Nå har også minsten forstått at det er godbiter å finne i flere høyder, og ikke bare på gulvet.


Det skjer stadig noe med Ferdinands ører. Med litt hjelp av tyngdekraften, står de tidvis rett opp. Jeg er allikevel ikke sikker på om det blir det ene eller det andre, men synes at det er fint at man så langt jobber for at både tipp- og stå-ører skal være godkjent for rasen. Jeg skal innrømme at jeg i begynnelsen ønsket meg stå-ører, men nå er jeg slett ikke opptatt av hva resultatet blir lenger.

Det blir en kjempespennende French Open-finale på herresiden i morra. Svensken Söderling har kjempet seg til en finale der han møter Federer. Jeg har heiet fram Söderling på hans side av tablået, men seieren håper jeg at Federer får. På kvinnesiden er det en spennende finale mellom to russere i dag. Her holder jeg en knapp på Safina, selv om Kuznetsova kanskje har litt mer rutine.