I går fikk ikke Solan være med på den lengste turen på formiddagen fordi han fremdeles haltet. Ferdinand fikk derfor aleinetur i skogen, mens terrieren nøt lyden av piskende regn mot ruta fra godstolens varme. I dag fikk imidlertid begge være med ut i skogen, og da la jeg merke til at Solan jukser vekselvis med alle bein. Så det er nok bare litt medisinjustering som skal til før han blir sitt gamle jeg igjen. Eller så kan det jo tenkes at han hadde vondt, men at det nå er over,- og at han trenger å få justert medisineringen. Om bare dyr kunne snakke! Det er i alle fall sikkert at han ikke hadde vondt av en dag i drømmeland. Den gutten kan virkelig slappe av! Litt wrestling i Bia'en var dagens trim.
Dekk har vært hovedfokus for minsten de siste dagene,- og nå har han fått to jackpot for dekk. Brukte musematte for å få han til å bevege labbene framover mens han satt, og belønnet strategisk lavt foran han. Dekkposisjonen fikk han til mens han mottok belønning. Hurtighet i utførelsen er foreløpig ikke et tema. Deilig å ha dette i boks. Fint å ha en prøveklut for metoden også; Solan dekket med en gang han fikk musematta lagt foran seg mens han satt, for de vet jo begge at de får klikk for begge framlabber på musematte. Klossen har Ferdinand også øvd mer på. Her er han stjerneflink. De små baklabbene beveger seg som trommestikker mens framlabbene er fikserte på klossen.
Solan har fått plukke opp og holde metall til "takk", jeg har lagt kommando på rygging. Jeg har ikke vært sikker på om jeg skulle legge kommando på ryggingen, men har kommet fram til at det kan være praktisk. Han har også vært på klossen,- og har trent på stegforflytninger. Flink gutt!
I går la jeg merke til at ørene til Ferdinand har lagt seg nesten helt ned. Jeg har jo hørt at mye kan skje med ørene under tannfelling, men var ikke helt forberedt på dette. Han ser jo nesten litt trist ut. Det vil si,-når man av ulike grunner ikke ser halen som pisker ustanselig fra side til side...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar