Tur til Dalheim

I dag har vi vært på tur helt inn til Dalheim. En nabo ble med, og hadde med seg engelsk setteren Mira. Hun slapp henne innimellom, og da sprang Solan etter i vill fart. Jeg har ikke sett han springe slik siden han var frisk, og da tennes et lite håp i meg. Ennå får han mye immunosuppressiver i tillegg til Mestinon, så vi får se hvordan han tåler at vi reduserer Prednisolonen igjen først. Noen antistofftest kan uansett ikke tas så lenge han får kortison.

Torsdag kveld var vi på klubben igjen. Vi hilste som vanlig på hestene først, lekte med noen valper som var der, sto og så litt, og trente litt på fot+kontakt, sitt+kontakt og rygging. Ferdinand tror han har "knekt koden" og setter seg ned foran enhver som står med hendene i lomma (hvor godbitene bor...) og ser dem dypt inn i øynene. Jeg var så frekk at jeg lot valpen gå løs utenfor banen i perioder. Han holder seg tett til meg, så de som ikke ønsket at deres hund skulle få hilse på han, kunne lett gå utenom. Og det gjorde de fleste. Jeg har faktisk gitt Solan tillatelse til å hilse på valper som er på klubben før og etter selve treningen, og har ikke merket at det har påvirket hans innsats. I pausene mellom øktene, har jeg imidlertid satt han rett inn, og tatt han rett ut av oppstallingsplassen.



Fredag morgen hadde vi en playdate med Rosso. De minste lekte fint, selv om Ferdinand høres ut som en illsint katt når han bruker lyd under lek. På slutten fikk Solan og Rosso springe litt. Solan er så fin sammen med valper, så de som trenger å møte en snill hanhund i valpetiden er heldige om de får springe litt med terrieren. Han som vanligvis kjennetegnes ved sine brøl under lek, leker stille og veldig forsiktig sammen med de små.

Minsten fikk en sosialiseringstur til veterinæren på formiddagen. Nå veier han tett under tre kilo. Besøket var ellers udramatisk når han først hadde klart å passere en cane corso som satt rett innenfor døra.

I går ble det ikke så mye trening. Solan fikk holde både tre- og metallapport i utgangsstilling, og hadde en serie med vakre stegforflytninger. Inne klarer han til nød å sitte mens han holder metall.

Ferdinand fikk et par økter på klossen. Jeg kan nå stå mens han beveger bakparten samtidig som han står med begge forpoter på klossen. Dessuten fikk han en økt med stå. Begge fikk et godbitsøk inne på kvelden. Nå har også minsten forstått at det er godbiter å finne i flere høyder, og ikke bare på gulvet.


Det skjer stadig noe med Ferdinands ører. Med litt hjelp av tyngdekraften, står de tidvis rett opp. Jeg er allikevel ikke sikker på om det blir det ene eller det andre, men synes at det er fint at man så langt jobber for at både tipp- og stå-ører skal være godkjent for rasen. Jeg skal innrømme at jeg i begynnelsen ønsket meg stå-ører, men nå er jeg slett ikke opptatt av hva resultatet blir lenger.

Det blir en kjempespennende French Open-finale på herresiden i morra. Svensken Söderling har kjempet seg til en finale der han møter Federer. Jeg har heiet fram Söderling på hans side av tablået, men seieren håper jeg at Federer får. På kvinnesiden er det en spennende finale mellom to russere i dag. Her holder jeg en knapp på Safina, selv om Kuznetsova kanskje har litt mer rutine.