Valpelivet har så mange gleder: Ferdinand hadde ikke vært mange timene i hus før jeg innså at vernesko var et "must". Et par gamle ullfilttøfler fikk duge, og jeg går ikke mange skrittene (ustraffet) innendørs uten dem på føttene! Jeg aner ikke hvor mange deilige dotter med ull som har passert gjennom den lille skrotten,- og det verste er at dess mer han får tak i, jo mer fristende blir de jo. Jeg gjør noen spede forsøk på å legge hårene tett inntil iblant, men virkningen er moderat til ikke-eksisterende. Selv om de er fantastiske disse tøflene, så fall ikke for fristelsen å tro at Ferdinand ikke vet hva som er best å bite i dersom tøflene er av!
Det vil si: tøflene kan gjøre nytten de også. Spesielt når de fremdeles er litt lunkne og angende av en mild duft av fotsvette.
Men nå er ting altså i ferd med å endre seg; Ferdinand har mistet to små tenner. Kanskje skriver han brev til Terje Tannfe slik yngstejenta gjorde da hun uforvarende hade svelget en tann sammen med en karamell,- for tennene er selfølgelig ikke å se. En klok liten jente kom dessuten med det smarte tipset en gang om ikke å fylle vann i glasset som tanna skulle ligge i,- for da kunne man være så heldig å få sedler... Ja,- morgendagen vil vise hvordan Ferdinand har tenkt ut det hele. Jeg setter en knapp på at han (som vanlig) ikke har tenkt ut noe som helst, og lever logrende glad og lykkelig videre.
Nå, når han mister tenner og alt, skulle man kanskje tro at han er i ferd med å bli stor. Men Ferdinand må fremdelse sutte på denne ullgenseren for å kunne falle i søvn. Han er og blir en baby!
I dag fikk vi selskap av yngstejenta på formiddagsturen. Koselig! De videregående skolene har nemlig bare tulledager etter at mai er passert. Rene fridager er blant disse tulledagene, og da passer det godt å være med på tur.
I går var en travel dag, og hundene fikk bare litt trening innendørs. Stegforflytninger, kryp og sitt på Solan. Sitt og shaping av dekk på minsten. Begge fikk springe til musematte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar