Utstillingsbesøk

Ferdinand holdt seg klokelig på rett side av sperrebåndene til ringene i går. Han ser litt skeptisk ut.

I går var det nok en gang tid for den årlige utstillingen til Tromsø Hundeklubb. Jeg sto tidlig opp og gikk tur med Solan. Han synes nok det er godt å gå tur uten Ferdinand en gang iblant. Eldstejenta, Ferdinand og jeg dro deretter avgårde til klubben, mens terrieren fikk krølle seg sammen i stolen.


Den eneste heeleren som stilte, var Ellie, som vi har møtt flere ganger på agilitytreningene. Hun fikk det som var mulig å få av premiering, og ble plassert som nummer fire i gruppen. Tror det er første gang en heeler er plassert i gruppen her i Tromsø. Dommeren tok til og med bilde av hunden mens skriveren gjorde seg ferdig, så hun gjorde utvilsomt inntrykk. Ellie med eier konkurrerte også i agility.


Betty kom også for å se på utstillingen, og hilste blidt på Ferdinand. Det er litt moro å kunne sammenligne de ulike heelerene man treffer etterhvert. Hittil har jo sammenligningene stort sett vært basert på bilder.


Det var litt både og å være på utstilling, men stort sett syntes Ferdinand det var greit. Han sov litt på fanget, og la seg ned og gnagde på en pinne mellom slagene. Dagens LP-øyeblikk var da den eneste hunden som stilte i elite-klassen apporterte en kjegle da den skulle hente en av tre apportbukker. Etter avlevering brøt det ut en kjempeapplaus, og selv dommeren lo. Poeng ble det imidlertid smått med.


Dekk har vi trent endel på. Ferdinand insisterer på at framlabbene skal være der de er når han sitter, og strekker halsen så laangt han bare klarer for å kunne berøre target. Jeg ser for meg at vi kommer til å ende med en dekk der framlabbene ligger under kroppen istedet for pekende framover, men har en ide om at jeg kanskje skal bruke musematte for å nå målet istedet. Aldri hadde jeg vel trodd at dekk skulle kunne by på slike utfordringer! Fortsettelse følger...

Ellers har Ferdinand trent litt på shapingoppgaven å stå med alle labber i et lokk. Hunden har vokst, men ikke lokket,- så det var ikke helt enkelt til å begynne med. Klossen begynner han å få dreisen på. Ute har vi trent på sitt og på å følge med kontakt. Og så begynner rakkeren å bli en mester til å leke. Nå må vi bare få det generalisert til flere miljøer.


På slutten av turen i dag, la jeg merke til at Solan halter på høyre framlabb. Jeg undersøkte det jeg kan undersøke, og fant ikke noen åpenbar grunn til smerter. For sikkerhets skyld gjorde jeg ettermiddagsturen veldig kort, så får jeg vurdere hvordan det blir i morgen.

De siste dagene har gutten fått trene på kryp, stegforflytninger, rygging, klossen og ulike triks. Dessuten har jeg gredd grundig igjennom pelsen til begge, klipt klør og trimmet labbene til Solan.