Langhelg på Hamarøy

Vi er så heldige å ha familiehytte på Hamarøy i Nordland. Det er virkelig blant de vakreste stedene på jord, bare så synd det er veldig kronglete å komme seg dit når man må basere seg på offentlig kommunikasjon. Denne gangen tok jeg med meg Ferdinand på fly og hurtigbåt. Det gikk veldig greit, men vi måtte vente lenge i Bodø begge reisedagene. Heldigvis var været bra, så vi kunne kose oss i byens parker mens vi ventet.


Buvåg, der min mor kommer fra, var en gang et aktivt fiskesamfunn, men nå bor det ikke mange sjelene der. I feriene er det imidlertid folk i de fleste husene. Det lille hvitmalte huset på bildet har fungert først som butikk og siden som posthus fram til midten av 70-tallet. Jeg kan faktisk huske det. Etter å ha stått tomt i flere år, har et ektepar flere ganger de siste årene hatt kafe der under Hamsundagene. Det er en stor suksess.

Jenta i veikanten, er min niese på snart to år. Både mine foreldre, mine brødre med henholdsvis ett og to barn var på hytta samtidig med oss. Mine jenter var hjemme sammen med Solan. Solan er for stor til å reise i kabinen, så da tar jeg han ikke med for noen få dager. Det er ikke til å komme ifra at det er en påkjenning for han å reise i lasterommet,- selv om han tilsynelatende takler det fint.


Det er mye spennende å finne i fjæra på Hamarøy. Dessverre var det mye "vel"duftende skjell og kråkeboller overalt som Ferdinand ville spise, så det var ganske slitsomt å følge med han hele tiden.

Ferdinand var forøvrig en drøm å ha med seg både på reisen og på besøk hos, for han, fremmede mennesker. Men noe særlig med søvn ble det ikke tid til for en nysgjerrig valp på eventyr. Innimellom la jeg han i fanget, for da sovner han som regel momentant. I reiseveska og buret sovner han også.


I går hadde vi hele ni timer å slå ihjel i Bodø. Da hadde vi avtalt å møte Crille, en heeler fra samme oppdrett som Ferdinand. Han bor på Rognan, men eieren syntes det var helt greit å kjøre tilsammen 20 mil for å treffe oss. Crille har nettopp vunnet stort på utstilling i Bodø, og det var velfortjent. Jeg liker at heeleren er mørk, så da er det kanskje ikke så rart at jeg synes Crille er spesielt pen. Kroppen er muskuløs, og han beveger seg veldig fint.


Dessuten er han flink til å leke med små heelervalper han "tilfeldigvis" møter i parken. Guttene storkoste seg med hverandre, og fikk en liten pause da vi tok dem med på utekafe. Ferdinand var helt utslitt etter reise og parklek, og sov stort sett på gressplenen utenfor flyplassen de siste timene før vi fløy hjem.


Solan var så glad da vi kom hjem, at jeg vurderer å reise oftere. Han er nemlig ikke ødsel med sine gledesytringer til vanlig. Men han har hatt det fint hjemme med lange turer og mange godbiter.

I dag har det blitt tur til Lavvuen i finværet. Treningen disse dagene har stort sett vært kjente ting som sitt, sitt og bli, stå, godbitsøk og innkalling. Jeg har begynt å klikke for at Ferdinand står på to. Det er jo artig, om ikke spesielt nyttig...