Vi Flytter

Du kan følge oss videre her

Den store musedøden

Nå begynner det å bli smått med arkivbilder som egner seg i bloggen, så nå må været bedre seg snart. Ikke bare er det vått,- det er surt og kaldt også; 6 grader, sur vind og pøsregn er ikke spesielt lystig. Og Tromsdalstinden har fått et hvitt teppe over seg...

Som overskriften antyder, er det mange døde mus å finne om dagen. Mandag passerte vi kanskje så mange som ti døde mus som lå på stien i skogen. Turen ble etterhvert som en marerittaktig ferd der jeg hadde følelsen av å vasse i muselik. Det er ikke godt å si hvorfor det er så mange av dem,- kanskje er det sykdom, overbefolkning,- Ja, hvem vet. Jeg er ikke så glad i de små krypene, men synes de tross alt er greiere å forholde seg til når de lever.

Nå prøver jeg å unngå de delene av stien der det lå flest lik. Om noen dager har nok naturen gjort sitt og fjernet alle spor av dem.

De siste dagene har Ferdinand fortsatt med bli-øvelsene. Tipset jeg fikk om å bruke omvendt lokking for å lære inn bli, har jeg virkelig hatt nytte av. Ferdinand har mestret "bli" raskere enn det Solan i sin tid gjorde, og er veldig stabil. I tillegg til "bli" har han øvd på innsitter (ute) ved hjelp av musematte og fri ved fot. Jeg har belønnet både med leke og med godbit.

Solan har trent på apport av tre, fri ved fot med holdter og vendinger, rygging og innkalling med stå. Han har begynt å sette seg litt skjevt under apporten, men ellers er jeg fornøyd. Av og til er jeg min egen verste fiende, for jeg kan finne på å belønne dårlige innsitter fordi jeg er fornøyd med resten av øvelsen. Og så er det jo innsitten som er siste ledd i kjeden, og den han burde kunne best. Vi får ta å øve mer spesifikt på gode innsitter framover, og så kjede øvelsen sammen igjen senere.

Apport og annet snacks

Det blir arkivbilder i dag også. De er jo ikke mange dagene gamle, men dog.

Været har holdt seg godt i helga med unntak av noen få regndrypp. Jeg og guttene har gått turer alene, men det er koselig det også. Minsten blir stadig mer glad i vannet, men vil helst bare vasse. Svømming er oppskrytt. I går var han og rullet seg i noe oppkast, så da fikk han en tur i dusjen idet vi kom hjem. Skulle ikke tro han hadde gjort noe annet enn å dusje i hele sitt liv. Veldig lettvint!

I går tok vi til med bli-øvelsene igjen. Ferdinand er blitt veldig flink, og jeg kunne nok gått raskere fram enn jeg har gjort så langt. I går var det mange forstyrrelser i form av lekende barn og passerende folk og dyr, og han klarte seg bare fint. Fri ved fot går også stadig bedre. Han går tett og på riktig høyde i forhold til meg. Å belønne med leke fungerer kjempebra for Ferdinand på denne øvelsen. Jeg prøvde meg på en helomvending, men da hadde jeg plutselig hunden på feil side... Det kan vi altså ikke ennå...


I dag har vi foreløpig bare trent på opplukk, grip og hold av ulike gjenstander. Det går veldig bra. Vi har jobbet så mye med omvendt lokking at han raskt forsto at han skulle holde gjenstand til "Takk",- og "takk" sitter som en ryggmargsrefleks hos Ferdinand; Jeg ba om, og fikk en hund med gjenstandsinteresse, og Ferdinand har plukket opp og båret på alt mulig fra vi fikk han i hus. Av helsemessige grunner ble derfor "takk" den første kommandoen han lærte seg,- og det har jeg prist meg lykkelig for mang en gang. Jeg har flere ganger kjent et sug i magen når han har spyttet ut tegnestifter, synåler og glasskår. Ellers er det nok en anelse retriever i han, for kaster man noe, henter han det bestandig. Det er nesten for godt til å være sant når jeg tenker på alt det arbeidet jeg måtte legge ned for å få til apport med Solan.

Solan og jeg har hatt noen supre økter med apport, innkalling med stå og dekk, rygging og fri ved fot med vendinger og holdter. Også han hadde mange forstyrrelser. Han la seg i dekk ved holdt noen ganger, men ellers var han kjempemotivert og veldig flink. Når han skal dekke eller stå ved innkalling, er han så rask at grusen nærmest spruter rundt han. Jeg er så fornøyd med den gutten!

Jeg regner med at vi skal trene litt mer i dag, men jeg har ikke riktig bestemt meg for hva vi skal finne på. Tiden vil vise hva det blir til.

Besøk av sola

Til tross for at yr.no har meldt regn, har vi faktisk hatt sol store deler av dagen. Deilig! Yngstejenta er fortsatt med på turene, og guttene vet at det lønner seg å gå fot når folk passerer. Det ser litt annerledes ut dersom det kommer en hund eller flere.


Ferdinand fikk bare lekbelønning under dagens treningsøkt. Det tar litt lenger tid å belønne med leke, og så blir han faktisk fortere sliten også. Det vi trente på var stå og fri ved fot. Han plasserer seg foreløpig bedre når jeg belønner med leke ( i dag; ball i tau) enn når jeg belønner med godbit. Faren er at han lett kan bli litt for tent før øvelsen tar til,- og det betyr,- ja nettopp: bjeffing. Vi skal nok finne en balansegang her etterhvert,- med høy intensitet og fullkommen stillhet...


Solan startet ut litt ukonsenteret i dag, og smalt i dekk ved holdt når han gikk fri ved fot. Dette er visst et stadig tilbakevendende spøkelse som dukker opp etter at vi har hatt fokus på dekkmomentet. Vi ordnet det fort i denne økta. Stå og dekk under innkalling gikk veldig fint. Jeg tok også noen vanlige innkallinger bare for å sjekke at han holder farta helt inn. Og det gjør han.

Bli-øvelsene fikk hvile litt i dag, men vi kommer sterkere tilbake med dem senere

Playdate og sykdomssnakk

Det regner om dagen, så da blir det "arkivbilder". Jeg må jo prøve å ta vare på det nye kameraet. Her fra Fjellheisenturen.

I går morges våknet jeg av at Solan kastet opp. Tre fruktsteiner, deler av en liten plastpose og en bit av ferskenstein? Jeg regner med at de har ligget i magen en stund, og at det er dette som har plaget Solan i det siste. Vi hadde en lignende episode i fjor, der en fruktstein lå i magen hans i over en uke før den kom opp, og jeg mener å huske at han oppførte seg ganske likt den gangen. Og hvis noen lurer på hvor han får tak i alt dette, så er det søppel som "friluftsfolk" legger igjen i skogen etter endt opphold. Gjerne innpakket i en igjenknytt bærepose og kastet inn blant trærne. Ingen kommentar!!!


Tirsdag ettermiddag hadde Ferdinand en playdate med wheatenen Charlie i hans inngjerdete hage. Det gikk utrolig bra, takket være at Ferdinand fikk de 30 sekundene han trenger før han føler seg på høyde med situasjonen. Til tross for at Charlie nettopp har rundet året, er han veldig flink til å leke med andre hunder. Mange i den alderen, har en tendens til å bli litt vel røffe i lek med valper. Hagen til Charlies eiere så imidlertid ut som en slagmark etter at de to guttene hadde løpt ifra seg, og Charlies pels var full av blomster.

Ferdinand har også fått løpe litt med Lita.

Litt trening har det blitt på småen også. I tillegg til bli-øvelsene som vi har fokus på denne uka, har han fulgt med kontakt. Han har nå en tendens til å trekke fram, så jeg belønner strategisk for å få han i rett posisjon. Innsitt har vi også trent på. Først innendørs, og deretter utendørs. Ute klarte jeg å tråkke han ettertrykkelig på foten, så det var ikke lett å få han til å sitte tett inntil foten min etter det... Å "velge hånd" er blitt en klassiker.

Å jobbe med omvendt lokking får av og til litt utilsiktede resultater. Fra tid til annen prøver jeg å lokke hundene fra et sted til et annet ( når jeg støvsuger f.eks) ved å kaste en godbit i retningen jeg ønsker de skal flytte seg . Solan skiller greit mellom de ulike situasjonene, men Ferdinand er ikke til å rikke dersom jeg prøver å lure han til å bevege seg på den måten. Flink gutt!


Solan har fortsatt med innkalling med dekk og innkaling med stå. Etter at jeg har kjørt noen økter der jeg bare har forkusert på dekkmomentet, fikk han til flere innkallinger med dekk der han la seg så raskt at han nærmest skled framover på underlaget. Ett feilklikk fra meg var nok til å få han til å tenke at han ikke trengte være fullt så flink. Men nå vet jeg at han kan! Innkalling med stå er jeg fornøyd med.

Ferdinand var på kontroll hos veterinær i dag og tåreproduksjonen har tatt seg opp. Han fortsetter med drypping av øynene inntil ny kontroll om tre uker. Det var en malinoisvalp som skulle inn samtidig med oss, og når den bjeffet, var det vanskelig for Ferdinand å være stille. Det er grenser for hvor lenge jeg kan klare å holde på oppmerksomheten til heeleren, så jeg valgte å vente ute. Da gikk det bra, selv om flere hunder passerte ganske tett. Da vi var ferdige, klarte minsten å holde fokus på meg i stedet for de andre hundene på venteværelset, og bjeffet ikke en eneste gang. Disse venteværelsene/ skrankene/butikkområdene er ganske håpløse dersom du har hund med noen utfordringer. Mitt mål er at han ikke skal bjeffe i det hele tatt, så da får jeg bare gjøre det beste jeg kan ut av det fra gang til gang.

Voffvoffvoff!!!

Det er ikke bestandig de peneste bildene er de kuleste!

Men, altså; Ferdinand sin bjeffing holder på å gjøre meg sprø. Nå er vi kvitt frustrasjonsbjeffing i forbindelse med trening. "Nå-vil-jeg-at-du-skal-leke-med-meg"-bjeffingen ignorerer jeg glatt. Det er bjeffingen mot andre hunder (katter og store fugler, samt bager og andre rare ting sorterer under denne kategorien...) som gnager meg. I går var han nesten til salgs, men når jeg på kvelden telte etter hvor mange ganger han faktisk hadde bjeffet, kom jeg ikke lenger enn til to. Så problemet er jo ikke selve bjeffingen, men snarere at jeg hele tiden må være i forkant for å unngå at han får mulighet til å begynne. Ting som da er til liten hjelp er småjenter som går tur med små hunder, voksne som lar hunden sin trekke dem nesten inntil der jeg krampaktig står i grøfta og har stålkontroll på begge mine, og annet pakk (unnskyld uttrykket). Jeg mener; jeg sender jo ut ganske klare signaler om at nærkontakt ikke er ønsket. Men så er det da også noen kjempegreie mennesker som gjerne går ut av stien for å slippe oss forbi,- så får vi jobbet med den biten også. Disse folkene elsker jeg! Treffer heldigvis også denne kategorien daglig.


Jeg håper og tror at vi skal komme i mål med en Ferdinand som kan passere uten problemer med tid og stunder. Denne bjeffinga er jo noe som ligger i hundens gener. En av de store forskjellene på hvordan man så på hunder og trening tidligere i forhold til i dag, er jo at før var alt hundens skyld. I dag er alt trenerens skyld. Det er jo litt satt på spissen, og noen aksepterer vel fremdeles at hunden bare er sånn,- bjeffete. Men jeg vil altså gjøre det som står i min makt for å trene det bort. Jeg er overbevist om at trening kan gjøre at "lille Angst" etterhvert vil føle at møtesituasjoner er helt greit. Men jeg synes ikke det er noe morsomt å jobbe med. Dagens utblåsning!


Det som er artig å jobbe med er "bli". Ferdinand og jeg skal ha fokus på bli denne uken. Sitt, stå og dekk. Stå er den vanskeligste, for det er så lett å bare ta ett ekstraskritt. Jeg skal finne en løsning på dette. Jeg brukte ikke omvendt lokking med Solan da jeg lærte inn stå og bli, så jeg er på litt ukjent grunn. Både dekk og sitt og bli klarer han prikkfritt. På dekk har jeg dessuten lagt ned begge to med hver sin eksterne belønning. Funker som fy! Blir en start på fellesdekk for minsten. I går fikk Ferdinand dessuten plukke opp både metall og plastgjenstander. Vi holder oss unna de mest tyggevennlige materialene... Rygging i front går fint flere meter, og innsitt tilbys i søkk og kav.

Solan har også rygget og gjort endel partytriks. Det synes han er så moro. Innkalling med stå er super, men dekkmomentet er for sent på innkalling med dekk. Jeg skal jobbe litt ekstra med dekkmomentet igjen. Det har egentlig aldri vært veldig bra. Apport av metall fikk terrieren også tatt et par repetisjoner av i går. Solan er ikke noe særlig om dagen, så hvis det fortsetter slik må jeg nok prate med veterinær. Kanskje ta noen generelle prøver. Han får jo såpass mye medisiner som kan ha innvirkning på både det ene og det andre.


A-propos gener; er det ikke rart at hanhundene på ett tidpunkt i livet begynner å løfte benet når de tisser? Det er jo som med utviklingen forøvrig, ikke minst med tanke på hvordan ulike hunderaser utvikler ulike jakt- og gjeteradferder. Det er liksom så på detaljnivå. Det er virkelig fascinerende å tenke på.

Malejobb utført!

Det har nok blitt mer oppussing enn hundetrening de siste dagene, men nå er jeg altså ferdig. Fire ufattelig stygge dører har fått en makeover og framstår som "nye". Ferdinand var ikke helt uvillig til å hjelpe med prosjektet, og fikk tusle rundt mens jeg pusset og sparklet og vasket. Da maskeringsteipen kom frem, ble han litt vel hjelpsom, og måtte oppholde seg i kompostbinge mens resten av arbeidet pågikk. Å være nede i første etasje sammen med Solan var visst uaktuelt. Med litt gnagebein og leker, gikk oppholdet ganske greit.


Noen fine turer har vi gått innimellom. Når det er såpass fint vær, blir vi ofte ute en stund når vi først går ut. Ferdinand har blant annet badet hver dag. Og så springer han som en orkan over multemyrene på jakt etter de herlige, gule bærene. Han er utrolig artig å se på. Som bieffekt av lang godværsperiode og økt aktivitet, oppdaget jeg at Solan har tapt ganske mye vekt. Pelsen er blitt såpass lang at den skjuler det. Mer mat og godbiter framover på han altså.

Torsdag måtte Ferdinand til veterinær. Øynene igjen!!! Han har knepet vekselvis på begge øynene en stund, og jeg har trodd at han kanskje hadde fått noe i øyet, som har forsvunnet av seg selv. Men så har det lagt seg enn slags oljelignende hinne over øynene. Det viste seg at han har for liten tåreproduksjon, og vi fikk resept på dråper og salve for dette. Skal tilbake om en uke, og håper det har rettet på seg til den tid, og at det ikke er/blir en kronisk tilstand. Vekta stoppet forøvrig på 4.4 kg denne gangen.


Solan har heller ikke vært noe særlig denne uka. Han er slapp og stivbeint, og det virker som om ham har vondt et eller annet sted; stønner og sukker til stadighet. Som vanlig er det hele så ullent at det er vanskelig å få tak i hva det kan være. Vi får bare se det an.

Litt trening har det blitt på guttene i dag. Ferdinand har vært oppå klossen igjen, deretter innsitt med musematte og så uten hjelpemidler. Han plasserer seg stort sett korrekt, men har en tendens til å sette seg litt langt ut når han ikke får hjelp av target eller vegg. Her snakker vi om at han setter seg fem cm fra foten min, så noen krise er det ikke. Vil bare helst kjenne han mot leggen. Noen serier med stå og stå mens han følger meg i front har vi også fått gjort.

Solan har trent på rygging med og uten vegg. Slurvet litt i dag, men er bedre enn han var for et par uker siden. Han har også fått springe til musematte. På en av turene trente vi dessuten på sitt og bli mens jeg gikk bort fra dem. Det er krevende for Ferdinand å gjøre dette ute, men jeg fikk da gått noen meter ifra.

I dag har det forresten kommet noen gode regnskyll. Naturen roper nok takk, for nå er det så tørt at det virvler støv overalt. Det har vært oppholdsvær når vi har vært ute, så da synes jeg det er helt greit jeg også. Solan derimot, er litt skeptisk...

Fjellheisen

I dag dro hele familien på en spontantur til Fjellheisen,- "by foot". Det var ved middagsbordet ideen ble skapt, og gjennomføringen pågikk de neste tre timene. Jeg hadde allerede gått en god tur med hundene sammen med en nabo tidligere på dagen, men lot meg allikevel friste. For de som ikke er kjent i Tromsø, kan jeg nevne at øya jeg har tatt bilde av er Tromsøya,- der både sentrum og flyplassen ligger. Fjellheisen er på fastlandet. Den store båten som ligger til havn, er Hurtigruta.


Det er ganske bratt enkelte partier, og her tar Solan seg en pust i bakken.

Det har vært så tørt i sommer at mange av de bekkene vi vanligvis passerer er tørket ut. Vi måtte derfor ha med vann til hundene. Og de drakk! Ferdinand fikk som vanlig lift en del av turen, men gikk nok ganske langt,- uten at det påvirket han så mye.

Det ble ingen trening i dag, men tidligere i uka har Ferdinand fått trene på innsitt og opplukk. Jeg har byttet ut fingertarget med mini-musematte på innsitten, og det går fint. Opplukk går også bra.

Solan har trent på innkalling med stå, og innkalling med dekk. Jeg synes han er strålende på begge. God fart, bråstopp, og god fart igjen.


Her står jentene med hundene foran Fjellheisen. Vi tok oss en is-pause når vi var vel framme.


Og så må jeg jo dokumentere at jeg også var med på turen. Nå snorker hundene i hver sin seng. De er nok ganske slitne.

De neste dagene reiser jentene bort, så da skal jeg få gjort noe male-arbeid. Synes bestandig det er noe som må gjøres...

August

Her har guttene startet treningen til det som kommer til å bli den nye in-sporten i hundemiljøet: synkrondans. Ganske så flinke, er de!

Jeg må innrømme jeg ble litt trist da jeg vendte bladet på kalenderen, og så at august allerede er her. Ikke for det; høsten er min yndlingsårstid med innhøsting av markens grøde, vakre farger og klar luft. Men høsten er definitivt ett skritt nærmere vinteren, og den er jeg ikke så glad i. Men før den tid skal vi passe på å nyte godværsdagene vi har nå, og høsten som snart står for tur.


Vi har benyttet de varme, deilige dagene som har vært til å leke i vannet med Ferdinand. Han er bestandig litt avventende først, men når han først har blitt våt, er det helt greit. Litt skummelt er det visst når bunnen forsvinner under potene, men han svømmer rolig og uten å kave.


Solan sitter trygt på land og beskuer det hele. I går tok vi med oss en tennisball i snor som Ferdinand hentet i vannet. Solan lar seg ikke friste, men han lot seg rive med i lek på stranda når ballen var hentet opp på det tørre. Det er vel første gang jeg har sett han så ivrig i lek ute i det hele tatt. Yngstejenta var lekekamerat.

En forsmak på høsten er det at multebærene modnes. Solan plukker dem selv, og Ferdinand var snar til å plukke opp teknikken. Det er rart hvilke ferdigheter litt konkurranse om mat kan framprovosere! Men hundene må passere ganske mye myrull på vei til bærene. Ulla fester seg veldig lett i den våte pelsen til Ferdinand, men forsvinner heldigvis ganske så fort igjen.


Treningen har stort sett gått ut på det samme som tidligere denne uka. Inne har Ferdinand jobbet mest med opplukk av og grip etter ulike gjenstander, innsitt og sitt, stå og dekk med bli. Ute har han trent mer på sitt, dekk og stå, samt innsitt og å følge med kontakt. Jeg er ikke helt fornøyd med innsitten ute, så den skal vi jobbe med inne til den er helt 100 % før vi tar den med ut igjen. På dagens uteøkt brukte jeg bare lek som belønning. Det fungerte kjempebra. Han ble såpass ivrig at han bjeffet et par ganger, men jeg tror vi greit skal klare å finne balansen når vi begge blir litt mer vant med lekbelønningen.


Solan har fortsatt med rygging i front og ved fot inne. Dessuten har vi trent innkalling med stå og innkalling med dekk både inne og ute. Han jobber veldig fint, men dekkmomentet kan generelt bli raskere. Fri ved fot med holdter, temposkifter og vendinger utfører han også bra.


Er det ikke et nydelig bilde? Det er dessverre ikke jeg som er fotografen...

Svineinfluensa og naboens katt

Vondt i halsen har jeg hatt noen dager, og natt til i går våknet jeg med en kroppstemperatur på hele 39 grader. Snørr, hoste og nysing hører med. Etter et par febernedsettende ble det en tur til myra på guttene på morgenen. Jeg har definitivt følt meg i verre form når jeg har gått tur med feber tidligere, og feberen var da også borte vekk senere på dagen. Men man føler seg litt uglesett i disse svineinfluensatider, og jeg merker at jeg ikke føler meg helt vel når jeg snufser litt og kremter og hoster hvis jeg f.eks er på butikken. Nysing tør jeg ikke tenke på en gang! Tenk om det kom et nys men jeg var blant folk. Jeg føler derfor at jeg nå er forventet å leve i et slags selvpålagt ikke-oppsøk-folkemengder-om-du-ikke-må-isolat,- i alle fall inntil hosten og nysinga har gitt seg. For selv om dette neppe er noe svine-influensa, men heller en helt ordinær forkjølelse, så vet jo ikke folk det. Vel,- life goes on!


Så til trening: Ferdinand har blitt en kløpper på utgangsstilling,- det vil si; selve innsitten. Han utfører den både inne og ute, men ute bruker jeg fingertarget for å angi plassering. Heeleren setter seg med få unntak både tett og korrekt. Rygging og sitt, stå og dekk med bli er han også flink til. Jeg passer på å ta noen serier stort sett daglig. Grip er jeg fornøyd med, og opplukk begynner å ta form. Jeg har så smått begynt å tenke på å trene på å holde gjenstand til takk. Her skal jeg bruke omvendt lokking. Jeg er imidlertid litt redd for å begynne for tidlig. Denne uka er det i alle fall ikke annen apporttrening enn grip og opplukk. Å følge med kontakt er lillemann også stjerneflink til.

Solan har fortsatt med å rygge ved fot,- vekselvis med og uten vegg. Jeg belønner også strategisk for å trekke han litt frem. Han har fremdeles en tendens til å gå fortere bakover enn meg. Stegforflytninger er han veldig flink til, og stå under innkalling utfører han veldig bra på dette stadiet. Solan har også fått trene litt på stå og dekk.


Her er Ferdinand midt i elveleiet som i vår var så fylt med vann at jeg ikke kunne krysse den. Nå er elva nesten tørr.

Ja,- og så var det naboens katt; en av naboene har altså gått til anskaffelse av en søt liten kattunge. Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot katter, men denne er altså av det svært innpåslitne og ikke særlig smarte slaget. Når den er ute, må dører og vinduer i første etasje være stengt, ellers så risikerer du at den kommer inn. Flere ganger har jeg og andre naboer med hund, reddet den fra en skrekkopplevelse den sent ville glemme. Katten er ute med ujevne mellomrom, så her gjelder det å være våken. Nå er verken Solan eller Ferdinand veldig opptatt av katter. De synes de er interressante der de går, men ellers ganske ok. Denne katten er imidlertid en "stalker", og sniker seg oftest etter oss på en avstand av en meter eller tre. Solan blir helt forrykt. Trening ute med han så lenge katten er ute, er ikke å tenke på. Ferdinand er heldigvis lett å avlede, så da bruker jeg katten som forstyrrelse. Men fikk jeg velge, ville jeg hatt en annen katt i nabolaget istedet. Selv en natt jeg gikk ut etter å ha blitt vekt av Solans karakteristiske klaging som beveger seg fra falsett til bass iløpet av sekunder og betyr " jeg må faktisk innmari nr. 2 selv om det er midt på natta", lå den der i grøfta og snek, katta...

Og annet; Solan fortsetter på vant cocktail med Mestinon, Imurel og Prednisolon. Det fungerer han veldig godt på. Ferdinand har felt alle tenner og dralekene er hentet fram fra skuffen. Belønner litt med lek inne, men må nok "leke opp" et par leker igjen ute.

Sol og vann

Litt kvalitetstid i godstolen må til selv om vær- og føreforhold tilsier at en bør oppholde seg utendørs! De blir nok litt slitne i godværet, hundene. Vi er mye ute, og hundene er med. Den hvilen de vanligvis får når vi lager mat og spiser, er erstattet med oppmerksom observasjon av grillmattilbereding, og håpefull nistirring når maten fraktes til eller fra grillen. Mye kan skje! Verdifull hvile går tapt.

Alle bildene i dagens blogg er tatt av yngstejenta, som har investert i nytt kamera.


Ferdinand prøver stadig å få seg litt eple ved hjelp av bur-metoden, men nå får han bare belønning når han går i buret på kommando. Og han får vel mulighet til å tjene seg litt eple et par ganger pr spiste frukt. Han er nå søt der han sitter!


Solan tigger på andre måter!

I tillegg til gode turer, har hundene fått noen korte inneøkter og en uteøkt hver seg. Ferdinand sin inneøkt gikk med til trening på utgansstilling/innsitt samt rygging. Han var kjempeflink til begge deler. Solan fikk rygge ved fot og krype. Krypen har vi jobbet for lite systematisk med, så der regner jeg ikke med så mye. Når det gjelder rygginga var han veldig flink i går,- også uten vegg.



Ferdinand sin uteøkt brukte vi til å trene på kontakt, sitt, dekk og stå. Vi prøvde også på innsitt og grip av gjenstand. Heeleren var veldig ukonsentrert mens vi trente, men vi fikk gjennomført noen gode serier med bra intensitet. Det er faktisk første gang jeg har opplevd han så lite interessert i treningen, men jeg har ennå ikke klart å finne ut hva den labre interessen skyldtes.

Solan var heller ikke noe særlig å jobbe med. Det eneste vi fikk til sånn nogenlunde ordentlig var avlevering av apport, fri ved fot med holdter og stå under innkalling. Det siste er nyinnlæring, og da er han ofte veldig motivert. Apport måtte jeg bare gi opp, og ga heller jackpot for avlevering i utgangsstilling.

Det foregår noen arbeider på tomta vi trente på i går, så det er mulig det var medvirkende til at de begge fungerte dårlig. Eller kanskje de var slitne, eller syntes belønningen var lite å jobbe for. Jeg vet rett og slett ikke. Belønningen er det lettest å gjøre noe med, så jeg begynner der. De virket jo forsåvidt like ivrige som vanlig da vi gikk ut for å trene.


Vi har fortsatt med å prøve å lokke hundene ut i vannet. I går tok vi med oss en av Ferdinand sine yndlingsleker, "my little pony" (vi har vært stille om hans tilbøyelighet til å velge jenteleker så langt...), som vi kastet ut på grunt vann. Det er litt strømmer, så vi måtte ha en livline rundt ponnyen for at den ikke skulle forsvinne. Ferdinand gikk gladelig uti og hentet leken sin, men er ennå litt avventende og forsiktig.


Det usannsynlige skjedde at også Solan syntes dette virket svært interessant. Han gikk uti med framlabbene og forsøkte å få tak i den drivende ponnyen mens bakbeina var plassert bredbent på elvekanten. Ferdinand klarer å lokke fram noen godt skjulte sider hos terrieren, og det er bra.

Herlige sommerdager!

Det er fremdeles deilig og varmt. Ullundertøyet jeg hadde på for noen uker siden, er byttet ut med shorts og et par usannsynlig bleke legger. Men det er så varmt at å ha på seg bukse, er ikke til å holde ut. Det blir mye turgåing når været for en gangs skyld er slik. I dag gikk vi helt til Dalheim på formiddagen, og til myra ved stadion på ettermiddagen.


Et par små økter inne er alt vi har bedrevet av trening. Ferdinand har jobbet med innsitten. Klossen er borte, men jeg bruker vegg for å unngå at han kommer i vane med å sette seg for langt ut. Rygging, stå og dekk + bli har han også trent på.

Solan har trent rygging ved fot. Det gikk ikke så bra, for bakparten spratt ut stadig vekk. Tilbake til veggen. Så hadde vi det gøy med rygging, "snurr", "rull rundt", spill død" og "velg hånd". Stemningen sto i taket! Ferdinand fikk også prøve seg på å velge hånd,- og det var vel ingen kunst for et matvrak som han. Den siste melkehjørnetanna datt forresten ut i går, og jeg føler jeg har spart 2500,-. En god følelse. Så får vi se om tennene plasserer seg bra etter hvert.


Det er spennende for hundene å gå nye plasser, og de blir tydelig mer slitne av det. I dag fikk vi lokket begge hundene ut i vannet også. Ingen av dem er spesielt glade i å bli våte, men det er jo fint å kunne kjøle seg ned. Solan tok poenget, og endte med å følge et nesten tørt bekkeløp store deler av veien. Ferdinand fikk vi lokket uti vannet med en pinne (skal ta med egen leke neste gang), og han syntes det var helt greit, og ville leke mer. Ingen var dog lenger uti enn at de fikk litt vann på buken, men kanskje neste gang?

Ferdinand 5 måneder

Ja, da er altså minstemann blitt hele fem måneder gammel. Han har virkelig vokst på de tre månedene han har bodd hor oss, men allikevel føler jeg meg ganske sikker på at han kommer til å forbli en liten representant for rasen. Da jeg veide han for et par uker siden, viste vekta 3,8 kg. Jeg har sett at andre hannvalper på samme alder gjerne har veid et par kilo mer, og det er ganske mye. Ferdinand har felt tre av hjørnetennene, og den siste er løs, så det ser ut som om tannfellingen skal ordne seg av seg selv. De kritthvite tennene som er synlig i underkjeven, ser litt for store ut, og jeg synes det av og til ser ut som om han har gebiss.

Jeg tror det er trygt å si at denne heeleren kommer til å fortsette å ha tippører. Ørene har aldri reist seg helt, og selv om det er litt sånn opp og ned med ørene i en periode i valpetiden, er det vanlig at de som får ståører gjerne har hatt det også iløpet av denne perioden.


Vi har det varmt og godt her nord om dagen, og det blir mye uteliv på folk og dyr. Hundene preges av varmen, og vil stort sett bare ligge dersom det ikke skjer noe spennende. Vi har allikevel gjennomført noen treningsøkter med stitt, dekk og stå,- i litt mer krevende varianter og kombinasjoner for Solan sin del. Ferdinand har fått følge med kontakt ute, mens Solan har gått lineføring. Det gjør vi såpass sjelden, at jeg tenkte jeg måtte sjekke statusen. Stegforflytninger har han også trent på.

På bildet over trener ikke terrieren på sitt,- nei, han tigger godbiter fra Delko sin eier. Jeg tror det gav gevinst også.


Vi gikk nemlig tur med Delko i går. Hun er helt fantastisk med de små hundene, og lar seg rive med i lek uten å bli så ivrig at hun klubber dem ned. Selv Ferdinand, som gjerne er tilbakeholden i forhold til andre hunder, synes det er artig å være sammen med henne. I går sprang de rundt i skogen og koste seg, og i dag fikk de også løpt litt da våre veier møttes når vi gikk tur.


Her finner de tydeligvis noe spennende i gresset.


Jeg synes det er lite tull mellom Solan og Ferdinand. De leker ikke så ofte, og Ferdinand kunne nok godt tenkt seg litt mer action. Solan sitt våpen er stort sett å ignorere, men av og til er ikke det nok. Ferdinand synes av og til det kan være fryktelig morsomt å henge i selen til Solan, og denne gangen hang han nok fast et ti-minutt for lenge og fikk korreks. Det er selvfølgelig bare tilfeldig at det kan bli bilder av sånt, for det er over før det har begynt. At Ferdinand tok tegninga er i alle fall sikkert. Like sikkert som at han kommer til å fortsette med å teste Solan sin tålmodighet også i framtiden.

Jeg er veldig fornøyd med fargegjengivelsen til det nye kameraet. Spesielt blir Solan sin pelsfarge ytt mer rettferdighet enn det det gamle kameraet gjorde. Rød brindle kalles fargevarianten, og pelsen er faktisk vakkert dyprød med striper av mørk-mørkbrunt og en variant av hvitt. De aller fleste hårståene har alle fargene, mørkt ytterst og hvitt innerst, og derfor endrer utseendet seg hele tiden. Når pelsen er lang, blir han lysere pga at det lyse innerst blir synlig. Fjeset er alltid mørk-mørkbrunt. Noen vil nok insistere på at det er svart, men jeg mener nå det jeg mener. Ikke for det,- for en måneds tid siden traff vi en annen cairn-eier, som mente at Solan var koksgrå... Lurer på hva han ser når vi andre tydelig ser at det er rødt lys! Kanskje han er drosjesjåfør?


Det er sjelden hundene deler teppe eller seng (og dette er da strengt tatt ikke et hundeteppe), men jentene klarte å forevige et slikt øyeblikk i formiddag. Ferdinand vil gjerne være nær, men Solan er ikke like begeistret for konseptet. Og kanskje var det nettopp det at det slett ikke er deres teppe som fikk han til å akseptere minstemanns nærvær denne gangen.

Begge guttene har fått noen økter ute med forstyrrelser. Solan har trent på ruta. Han løper nå inn med god fart fra 7-8 meter, og står til klikk. Fornøyd med det når vi har trent såpass lite på ruta de siste månedene. Apport, fri ved fot med vendinger og holdter går også fint. Stå og dekk under marsj likeså.

Ferdinand fikk trene på sitt, stå og dekk, å følge med kontakt samt å springe til musematte. I tillegg har vi fortsatt med å trene på opplukk og grip. Han er flink gutt!



I dag tok eldstejenta og jeg med oss hundene til byen. De hadde jo allerede vært en god runde i skogen, men byturer er mye mer utfordrende for både hunder og eiere! Vi gikk over brua til byen, og Ferdinand syntes nok det var litt skummelt når trailere og busser suste tett forbi oss. Men han taklet det veldig bra.

Vi satt først en stund på torget. Så gikk vi gjennom byen og satte oss ned i Kirkeparken. Ferdinand reagerte på en og annen hund, men han er heldigvis lett å avlede. Vi har jobbet knallhardt med hundemøter den siste måneden, og nå synes jeg vi begynner å se resultater. Møter vi en bråkete hund, er det allikevel nesten ikke til å unngå at heeleren bjeffer tilbake. Vi får bare fortsette, så får vi håpe at trening sammen med generell modning gjør at han blir mer avslappet i framtiden. Det er jo ikke så ille, men jeg vil ikke at han skal varsle i det hele tatt.



Solan er en klippe, så en bytur er nok slitsom, men ikke noe som vipper han av pinnen. Når han er frisk, eller rett medisinert, kan jeg belaste han med nesten hva som helst uten at han bryr seg nevneverdig. Hadde det ikke vært for pelsstellet som følger med rasen, tror jeg trygt jeg kan si at han ligger veldig nært opptil min drømmehund. Men pelsstellet er et stort minus, og jeg tror nok dessverre dette blir min eneste cairn. Og så har jo Solan en del hyggelige sider som ikke er spesielt rasetypiske, så en ny cairn ville kanskje blitt en liten overraskelse.

Eldstejenta og Ferdinand tok buss hjem fra byen, for minsten var så sliten at han begynte å bli litt seig i bevegelsene. Solan og jeg tok turen over brua hjem. Etter litt mat og en luftings , har begge krøllet seg sammen og virker ikke spesielt lystne på å gjøre noen sprell med det første.

Solan apporterer metall!

Ja, det gjør han altså. Opptil fem repetisjoner, og med mye hjelp, men dog. Jeg har i mitt stille sinn tenkt at han egentlig godt kan slippe den ekle metallapporten, men så er det også litt artig å få han til å tøye egne grenser. Og gudene skal vite at den gutten sjelden nedverdiger seg til å gjøre noe han ikke synes han får tilstrekkelig betalt for! Vegg og kasse måtte vi bruke for å få han til å sette seg rett (som tidligere fortalt gjør kontakten med metallapporten noe med hans evne til å styre musklene sine...), apporten ble kastet en halv meter, og avlevering ble belønnet med kylling og sprøstekt bacon. Nyrene hans tåler nok ikke så mange slike treningsøkter...


Ferdinand viser også litt tilbakeholdenhet i forhold til å bære metall i forhold til andre materialer, men ikke i så stor grad som "broren". Han har fått trene både på grip og opplukk av ulike gjentander av ulike materialer de siste dagene, og er ganske flink. Jeg prøver å være litt forsiktig med munnen hans for tiden, for tennene drysser ut,- og er det slik at han tilfeldigvis har noe i munnen idet en tann løsner, er det hyl og skrik og "denne tingen vil jeg ikke ha noe med å gjøre" en stund etterpå. Opplukk og grip anser jeg å være ganske trygt. På grunn av tannfellingen belønner jeg heller ikke med kamplek for tiden. Yndlingsleken ble plutselig litt skummel etter at den medvirket til at en jeksel datt ut.


Begge hundene har trent sitt/ dekk/stå og bli med omvendt lokking, samt rygging. Solan er etterhvert blitt ganske så flink til å rygge ved fot, men faller lett tilbake til gamle synder. Jeg tror rett og slett jeg har vært for "snill" og belønnet han selv om han ikke klarte kriteriene, og derfor har gjort han usikker på hva jeg egentlig ønsker han skal gjøre. Han var nemlig flinkere i vinter, enn det han er i dag. Stakkars prøveklut.


Ferdinand har nå vokst ut av sin første sele. Den nye er ennå for stor, og jeg er ikke sikker på om han noen gang vil fylle den helt. Han tegner til å bli en liten representant for herrene i rasen.

Ellers driver vi med utstrakt miljøtrening for tiden,- på store anleggsmaskiner. De har holdt på med noen arbeider utenfor stuevinduet til og fra i en uke. Litt bjeffing på den skumle grabben til gravemaskina den første dagen, men nå er den helt grei for begge to.


Og den geskjeftige heeleren driver stadig med egenpålagt burlek i tide og utide...