Playdate og sykdomssnakk

Det regner om dagen, så da blir det "arkivbilder". Jeg må jo prøve å ta vare på det nye kameraet. Her fra Fjellheisenturen.

I går morges våknet jeg av at Solan kastet opp. Tre fruktsteiner, deler av en liten plastpose og en bit av ferskenstein? Jeg regner med at de har ligget i magen en stund, og at det er dette som har plaget Solan i det siste. Vi hadde en lignende episode i fjor, der en fruktstein lå i magen hans i over en uke før den kom opp, og jeg mener å huske at han oppførte seg ganske likt den gangen. Og hvis noen lurer på hvor han får tak i alt dette, så er det søppel som "friluftsfolk" legger igjen i skogen etter endt opphold. Gjerne innpakket i en igjenknytt bærepose og kastet inn blant trærne. Ingen kommentar!!!


Tirsdag ettermiddag hadde Ferdinand en playdate med wheatenen Charlie i hans inngjerdete hage. Det gikk utrolig bra, takket være at Ferdinand fikk de 30 sekundene han trenger før han føler seg på høyde med situasjonen. Til tross for at Charlie nettopp har rundet året, er han veldig flink til å leke med andre hunder. Mange i den alderen, har en tendens til å bli litt vel røffe i lek med valper. Hagen til Charlies eiere så imidlertid ut som en slagmark etter at de to guttene hadde løpt ifra seg, og Charlies pels var full av blomster.

Ferdinand har også fått løpe litt med Lita.

Litt trening har det blitt på småen også. I tillegg til bli-øvelsene som vi har fokus på denne uka, har han fulgt med kontakt. Han har nå en tendens til å trekke fram, så jeg belønner strategisk for å få han i rett posisjon. Innsitt har vi også trent på. Først innendørs, og deretter utendørs. Ute klarte jeg å tråkke han ettertrykkelig på foten, så det var ikke lett å få han til å sitte tett inntil foten min etter det... Å "velge hånd" er blitt en klassiker.

Å jobbe med omvendt lokking får av og til litt utilsiktede resultater. Fra tid til annen prøver jeg å lokke hundene fra et sted til et annet ( når jeg støvsuger f.eks) ved å kaste en godbit i retningen jeg ønsker de skal flytte seg . Solan skiller greit mellom de ulike situasjonene, men Ferdinand er ikke til å rikke dersom jeg prøver å lure han til å bevege seg på den måten. Flink gutt!


Solan har fortsatt med innkalling med dekk og innkaling med stå. Etter at jeg har kjørt noen økter der jeg bare har forkusert på dekkmomentet, fikk han til flere innkallinger med dekk der han la seg så raskt at han nærmest skled framover på underlaget. Ett feilklikk fra meg var nok til å få han til å tenke at han ikke trengte være fullt så flink. Men nå vet jeg at han kan! Innkalling med stå er jeg fornøyd med.

Ferdinand var på kontroll hos veterinær i dag og tåreproduksjonen har tatt seg opp. Han fortsetter med drypping av øynene inntil ny kontroll om tre uker. Det var en malinoisvalp som skulle inn samtidig med oss, og når den bjeffet, var det vanskelig for Ferdinand å være stille. Det er grenser for hvor lenge jeg kan klare å holde på oppmerksomheten til heeleren, så jeg valgte å vente ute. Da gikk det bra, selv om flere hunder passerte ganske tett. Da vi var ferdige, klarte minsten å holde fokus på meg i stedet for de andre hundene på venteværelset, og bjeffet ikke en eneste gang. Disse venteværelsene/ skrankene/butikkområdene er ganske håpløse dersom du har hund med noen utfordringer. Mitt mål er at han ikke skal bjeffe i det hele tatt, så da får jeg bare gjøre det beste jeg kan ut av det fra gang til gang.