onsdag 19. august 2009

Den store musedøden


Nå begynner det å bli smått med arkivbilder som egner seg i bloggen, så nå må været bedre seg snart. Ikke bare er det vått,- det er surt og kaldt også; 6 grader, sur vind og pøsregn er ikke spesielt lystig. Og Tromsdalstinden har fått et hvitt teppe over seg...

Som overskriften antyder, er det mange døde mus å finne om dagen. Mandag passerte vi kanskje så mange som ti døde mus som lå på stien i skogen. Turen ble etterhvert som en marerittaktig ferd der jeg hadde følelsen av å vasse i muselik. Det er ikke godt å si hvorfor det er så mange av dem,- kanskje er det sykdom, overbefolkning,- Ja, hvem vet. Jeg er ikke så glad i de små krypene, men synes de tross alt er greiere å forholde seg til når de lever.

Nå prøver jeg å unngå de delene av stien der det lå flest lik. Om noen dager har nok naturen gjort sitt og fjernet alle spor av dem.

De siste dagene har Ferdinand fortsatt med bli-øvelsene. Tipset jeg fikk om å bruke omvendt lokking for å lære inn bli, har jeg virkelig hatt nytte av. Ferdinand har mestret "bli" raskere enn det Solan i sin tid gjorde, og er veldig stabil. I tillegg til "bli" har han øvd på innsitter (ute) ved hjelp av musematte og fri ved fot. Jeg har belønnet både med leke og med godbit.

Solan har trent på apport av tre, fri ved fot med holdter og vendinger, rygging og innkalling med stå. Han har begynt å sette seg litt skjevt under apporten, men ellers er jeg fornøyd. Av og til er jeg min egen verste fiende, for jeg kan finne på å belønne dårlige innsitter fordi jeg er fornøyd med resten av øvelsen. Og så er det jo innsitten som er siste ledd i kjeden, og den han burde kunne best. Vi får ta å øve mer spesifikt på gode innsitter framover, og så kjede øvelsen sammen igjen senere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar