Snøkaos

Vi må tydeligvis kjøpe en større stol til Solan...

Våknet til 33 cm nysnø i morges, og da er det bare en ting å gjøre: måke. Solan har en mankehøyde på ca 35, så det var ingen vits i å prøve på noen tur før snøryddemannskapene hadde fått noen timer på seg til å måke bort det verste.

I formiddag gikk vi til myra ved stadion. Hele barneskolen var på en slette som de ofte bruker på utedager. Det var litt ubehagelig å passere for Solan som synes at barn med ski, og i særdeleshet staver, er litt i meste laget. Særlig når det er mange av dem og han må gå gjennom folkemengden. Han holder kontakt og går fint, men det er lett å se at han ikke stortrives.

I ettermiddag gikk vi om skolen til campingplassen og hjem. Vi tok en pause før vi gikk ut og trente. I dag ble det fri ved foten med holdter og vendinger. Det gikk bra. Det er så artig å se at han er blitt oppmerksom på at han har en bakpart han kan bruke aktivt. Deretter trente vi apport. Først fikk han holde apport i utgangsposisjon, deretter fri ved fot med vendinger, og til slutt hele øvelsen. I dag ble det noe tygging. Jeg ble selv litt ukonsentrert fordi jeg begynte å fryse på hendene, og da var det bare å avslutte.

Nå er det meldt sludd og regn de neste dagene. Våren er den minst sjarmerende årstiden i Tromsø. Den eksisterer nemlig bare på papiret. Det største snøfallet kommer som regel i slutten av april, snø og sludd i mai er ingen sjeldenhet,- og plutselig en dag i juni er sommeren her. Nordnorsk sommer vel og merke... Men lyset vil vi ikke være foruten. Allerede om et par dager får vi lengre dager enn de som bor sør for polarsirkelen, og fra 21. mai til 21. juli går solen aldri ned. Da er vi snare til å skryte, vi som bor her!