Redningshunden Solan

På formiddagsturen i går måtte Solan og jeg trå til som rednings-team. Vi gikk til bommen, og traff en barnehage som akte og sto på ski ned den lange bakken ved Skytebanen. Solan og jeg ventet på klar bane før vi gikk. Nederst i den lange bakken så vi at et barn hadde gått et sted der snøen ga etter, og sto med bare hodet og et par hjelpesløse armer over snøen. Ungen var ca 5-6 år, og ganske stor, men jeg skjønte jo at vi måtte få han opp på et vis,- helst før han fikk panikk. Barnehagepersonalet var såpass langt unna at de umulig kunne se hva som hadde hendt. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg tatt tak i skuldrene på dressen til barnet, trukket han opp av hullet og plassert han trygt på fast grunn. Alt i en bevegelse. Ikke har jeg klart for meg hvordan jeg gjorde det, men jeg må jammen være bra sterk! En fra personalet kom omsider ned og takket for hjelpen. Som jeg trodde, ante de ikke hva som hadde skjedd. Barnet var heldigvis i godt humør da vi gikk. Og Solan sin rolle i det hele? Han satt rolig på kommando omgitt av barnehagebarn på ski og på alle fire, mens jeg ordnet med dette barnet. Er ikke han en makeløs hund, så vet ikke jeg!

Det ble en inne-økt i går ettermiddag. Stå fra sitt og ligg gikk sånn tålelig. Jeg har lenge vært på utkikk etter en mer aktiv stå, og har sjekket ut noe som kalles hoppstå i ulike blogger. Jeg har sett noen videoer, og det ser ut som noe vi kan dra nytte av å ha på repertoaret. Aberet er at jeg ikke helt ser hvordan jeg kan lokke fram bevegelsen. Det er ikke akkurat noe Solan morer seg med til daglig... Foreløpig har jeg vurdert å starte med musematte fordi Solan har en tendens til å markere sterkt at han står med begge beina på musematta. Forslag mottas med takk. Jeg starter ikke ennå. Prøvde noen innsitter, men der var han håpløs. Skjønte etterhvert at det skyldtes at jeg i all hast hadde kastet på meg et skjørt etter en heller våt tur. Ikke å undres over at det ble litt rart for Solan. Bukse når man trener!


I dag har vi gått til myra ved stadion. Langlina er på fram til vi får til en gjensidig avtale angående spising av hundebæsj. Det er så sin sak at det er uappetittelig, men avføring er også smittebærende. Solan sitt immunforsvar er veldig nedsatt, og han har vel hatt seks ulike virusinfeksjoner som har satt han ut i relativt lang tid bare det siste halvåret. Det nytter lite å kontrollere hvem han får hilse på og leke med, dersom han allikevel blir utsatt for smitten via avføring hundeeiere er for sløve til å plukke opp etter hundene sine!!! Dagens utblåsning..

Vi tok en økt utenfor huset i formiddag. Fri ved fot med temposkifter og holdter, innkalling, ruta og apport. Rygging uten hjelp gikk forunderlig bra. I dag var Solan fokusert på oppgavene, og gikk veldig godt. Det er jeg veldig fornøyd med. Ikke minst siden det nærmer seg en ny runde "stådager" i nabolaget. Kanskje er han ute etter å imponere?