Solan er ikke lett å få kontakt med om dagen, men nå sporer jeg bedring. I natt var jeg ute med han en gang, og da sov han stort sett resten av natta. Eller er det jeg som har vent meg til uvesenet, og ikke våkner lenger?
Helt over er det ikke: Når vi går ut døra, inntar han rett posisjon med en gang,- nesen mot nord. Disse dagene er han mer pålitelig enn en kompassnål! Og så lider han under vrangforestillingen at alt som beveger seg potensielt kan være Tispa med løpetid. Da står han som en saltstøtte, og bare halen tipper forventningsfullt fra side til side.
Utmattingstaktikk er mitt svar på besettelsen. I går gikk vi Lysløypa helt til Lavvoen. Det har vært et mål det siste året at Solan skulle greie å gå helt dit. Nå er det gjort! En deilig tur i deilig vær var det også, selv om jeg tidvis følte jeg gikk og slumret... Solan får mye medisiner nå, og de har virkelig gjort sin jobb. Blir spennende å se hvordan det blir når vi reduserer Prednisolonen i neste uke.
I går tok vi en inne-økt. Først ruta med stor og liten musematte. Det gikk fint, og han sto ca 5 sekunder før klikket. Deretter rygging ved vegg. Til nå har jeg vært fornøyd med at han har stått på fire idet jeg klikket, men han har en tendens til å sette seg når min venstre fot er i bakken, så da blir det ikke noe særlig flyt over det. I går prøvde jeg å belønne strategisk, ved å være så rask at jeg serverte belønning mens han sto. Vi får se hvordan det går videre. Han er veldig opptatt av å holde mitt tempo, og det er jo bra.
Vi avsluttet med burlek. Jeg har begynt å tenke på hvordan jeg skal trene to hunder inne samtidig, og kommet til at en god løsning er om den ene kan ligge i bur med åpen dør (helst) mens den andre trenes på andre ting. Et alternativ jeg også vil prøve, er å trene i døråpning med en hund på hvert rom. Solan liker burlek, og det er jo aldri bortkastet.
I dag har vi gått til myra ved stadion. Vi må variere litt. Solan piper ennå litt innimellom, men det går så absolutt rett vei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar