Hverdag igjen

Det hadde lagt seg noen centimeter nysnø til i dag. Men da vi gikk morgentur til bommen, skinte sola. Jeg fikk mange artige bilder av Solan og skyggen hans. Vi møter ikke så mange når vi går i skogen for tiden, men nok til at vi får passert noen skiløpere hver dag. Jeg synes det går bedre og bedre.

Jeg ble enig med veterinær om at Solan skal få en halv Prednisolon annenhver dag et par uker. Nå har han vært i veldig god form den siste tiden. At han tidvis er litt plaget med magen, tror jeg bare vi må akseptere. Alt har sin pris.

I formiddag tok vi en økt inne med luktdiskriminering. Nå har han fattet poenget,- eller han har i alle fall forstått hva jeg vil han skal gjøre før han får klikk og godbit. Vi trente litt på hoppstå også. Denne gangen gikk det kjempefint også de gangene jeg ikke brukte target-stick.


På ettermiddagsturen i dag møtte vi tre brannbiler, en politibil og en ambulanse. Det hadde vært branntilløp i et hus i en gate litt lenger opp. Heldigvis hadde det gått bra med personer i huset.

Nå i kveld har vi trent litt på asfalten utenfor huset. Det var en del trafikk og mennesker som passerte, så vi fikk litt forstyrrelser. Først trente vi apport. Det virker som om han forstår at han ikke får belønning når han tygger, men det har jeg trodd før også...Det gikk bra denne gangen i alle fall.

Ruta ble neste øvelse. Jeg satte opp ruta annerledes denne gangen, og det var tydeligvis forvirrende. Selv om jeg har sendt han inn fra alle mulige vinkler, har selve ruta vært plassert likt alle gangene tidligere. Jeg hjalp til med musematte et par-tre repetisjoner, så fant han midten kjemperaskt resten av gangene. Luktdiskriminering fikk han også prøve for første gang ute. Det gikk nesten bedre enn det har gjort inne.


Og så var det amaryllisen min da. Fire blomster ble det. Nå er vel snart blomstringen over for denne gang, og da er den ganske trasig noen år inntil den plutselig og uforvarende finner det for godt å overraske igjen.