Deilig vårdag

I dag var det nok å tråkke rett i skoene og hive på seg en lett jakke før vi gikk ut. Sol og varmt.
I dag gikk vi til bommen og tok sjansen på å gå gjennom skogen tilbake. Jeg tråkket foten langt nedi snøen et par ganger, men ellers var det veldig fint å gå der. Som dere ser får Ferdinand stadig erfare at han ikke er spesielt interessant selskap for en voksen globetrotter,- i alle fall i denne skogen.


Men han finner da saker å oppdage på egen hånd, så det er ikke synd på han. I dag har vi trent mer kontakt i tillegg til musematte og håndtarget. Vi har også lekt draleker, og han har en fin teknikk som jeg forsterker ved å la han vinne leken,- først med en gang, og senere etter å ha jobbet litt. Ulikt Solan bruker han ikke lyd. Ferdinand fikk leke med ball ute også.


Det ble riktig så utfordrende i skogen i dag, for Solan sprang veldig vidt og kom ikke på innkalling som han pleier. Jeg måtte jobbe litt ekstra altså, og markerte etter hvert min misnøye med å koble han tidligere enn jeg hadde tenkt. Vet ikke om han skjønte det, men jeg følte i alle fall at jeg fikk utløp for min frustrasjon på den måten. I tillegg var det vanskelig å få øye på gutten i fjorårets vegetasjon,- han står omtrent midt i bildet over... Solan har trent fri ved fot med holdter og vendinger, samt apport. Han var ikke spesielt konsentrert, så jeg valgte å avbryte. Ikke Solan sin dag i dag altså.


Ellers er det litt jobb med lille piraya. Det er helst mine bukser og tær det går ut over, og han er klart verst når han er trøtt. Bortsett fra valpebiting, må jeg si han er helt fantastisk. Halen går fra han står opp til han legger seg, og det gjør noe med humøret til oss som er så heldige å bo sammen med han. Han hilser fint på alle som hilser på han, er flink til å gjøre fra seg ute, og tar nye ting veldig fort. I dag fikk han forresten hilse som snarest på nabotispa Lita (JRT), og det gikk bra. Jeg ser for meg at Lita kan bli en fin lekekamerat i framtiden.