Skrekkopplevelse

I morges hadde jeg den største skrekkopplevelsen jeg kan minnes så lenge jeg har hatt hund. Når vi går lang tur på formiddagen, får Solan seg en liten lufterunde i nabolaget etter frokost. Vi har nemlig,-og dessverre, ingen hage jeg kan slippe han ut i.

I dag var ikke kommet mange metrene før vi ble omringet av tre løse hunder. Spesielt den ene var truende og knurret og gjorde utfall mot Solan. Heldigvis kom det et menneske (med enda en løs hund) og fikk løst opp flokken. Hun gikk altså i et tettbygd område med fire hunder løse,- de hadde ikke halsbånd engang! Og hun hadde ikke kontroll over alle, men gikk og ropte nytteløst på dem. Hundene hennes sprang en vei, og jeg valgte selvsagt å gå motsatt vei. Da kom den mest hissige av dem springende ca 50 meter tilbake med et forferdelig bråk. For første gang i historien så jeg meg nødt til å løfte opp Solan. Han ville ikke hatt en sjanse mot dette blandingsbeistet på 30 kg. Og for første gang i historien ropte jeg ukvemsord og freste mot et fremmed menneske. Det vil si; jeg vet ikke riktig hva jeg ropte, men antar det allikevel ikke egner seg på trykk. At jeg ropte høyt, vitnet en sår hals om etterpå (samt naboene i vinduene...). Antakeligvis var det ropingen min som fikk bikkja til å snu til slutt. Solan støttet meg ved å knurre faretruende fra armkroken, og gjorde nok virkelig inntrykk... De som kjenner meg vet at jeg hever stemmen toppen en gang i skuddåret, så nå blir det lenge til neste gang.

Gårdagen har jeg ikke så mye å skrive om. Det ble et par turer, men ikke noe mer. Det var en av de dagene det virkelig "kokte" rundt meg.

I formiddag gikk vi til bommen. Herfra har vi denne vakre utsikten til Tromsdalstinden.


Sekunder etter at dette bildet ble tatt, kom en dobermannvalp ut av skogen. Dette er en nydelig skapning på 6-7 mndr som vi ofte møter på tur. Denne var løs og eieren klarte ikke å kalle den inn, så jeg lot Solan være i lina da jeg skjønte at valpen kom til å løpe bort til han. Solan er altfor tålmodig med valper, så det gikk forsåvidt greit. Siden størrelsesforskjellen er såvidt stor er det ikke en ønskelig situasjon, men av og til må man gjøre det beste ut av situasjoner som oppstår. Da eieren langt om lenge, og flere innkallinger kombinert med klikk etter hver kommando senere (har nok misforstått dette med betinget forsterker), fikk oppmerksomheten til hunden, la den på sprang mot eieren og sprang han rett og slett overende. Jeg holdt meg unna med Solan for å unngå at "kalven" skulle finne på å springe tilbake, så jeg fikk ikke spurt hvordan det gikk med dem etter at de hadde tumlet kast-i-kast ned en skråning. Men de gikk da videre etter en stund. Jeg gikk en annen vei med Solan.


I dag hadde jeg med mange godbiter på tur for å prøve å påvirke Solan sin skrekk for skiløpere. Jeg sørget for at jeg alltid havnet mellom skiløperne og hunden, og ga han godbiter mens de passerte. Solan stoppet nemlig opp når vi møtte noen. Jeg synes det var vellykket. Solan var berørt, men han bykset ikke skremt omkring og han tok imot godbit. Desensitisering tar tid, så da får vi bruke tid.

Dramatisk dag i dag, altså. Blir nok litt mer tur og trening etterhvert, men det skal jeg skrive om senere.