I går var ikke Solan i noe særlig god form, så det som begynte som en tur til Skytebanen ble til en tur til myra. Så var det stort sett sove, sove, sove resten av dagen. En liten tur langs veiene på ettermiddagen.
Etter tips om å bruke godbit over nesen for å lokke fram hoppstå, fant jeg ut at jeg skulle bruke target-sticken i stedet. Denne benyttes jo i alle de situasjoner der positive hundetrenere på 80-tallet brukte godbit. Og det fungerte som bare det! Han klarte tre stykker rett etter hverandre før jeg avsluttet mens leken var god... Takk for tipset, Nina! Han fikk også følge litt etter metallapporten, gaper, men gjør ikke mine til å ville gripe ordentlig. Det er tydelig at han (fremdeles) har en stor aversjon mot å ha metall i munnen. Jaja.
I dag har vi på nytt gått til myra ved stadion. Solan er fremdeles slapp, uten at han viser tegn til å være plaget på annen måte. Vi får se hva det blir av trening senere i dag.
Kan du forklare litt nærmere hva hoppstå er fornoe? Jeg datt over bloggen din (og helt tilfeldigvis er vi fra samme by, huhei!) da jeg fortvilt googlet det, men jeg har enda ikke fått noe innsikt i hva det skal være godt for... :p
SvarSlettHer er eksempel på hoppstå: http://www.youtube.com/watch?v=tmJwSiOVK7c (kopier og lim inn). Min begrunnelse for å lære inn hoppstå, er at den gjør selve utførelsen av stå-kommandoen mer aktiv og markert. Jeg har nettopp begynt innlæringen, men mitt håp er at den også skal gjøre det mindre sannsynlig at hunden tar noen ekstra-skritt etter at kommando er gitt ved f.eks stå under marsj eller stå under innkalling. Jeg ser for meg å dempe det aktive nedslaget etterhvert for å gi utførelsen et mer naturlig preg.
SvarSlettAhhh I see! Det så jo litt gøy ut, tror jeg må lese litt mer om det :) Takk for forklaring!
SvarSlettOg du skal ikke skue bikkja på rasen, når det kommer til innlæring av apport :p Lørva mi har en tendens til å synes det er fryktelig gøy å suse forbi matmor og erte henne med apporten. Jeg kan ikke ha bikkja mi løs engang, hvis vi leker med tennisballer/små gummiballer. Da får jeg ikke tak i henne, uansett om jeg har leverpostei, bestevennhunder eller hele matsekkposen foran henne. Heldigvis er det bedre med apportbukken :p
Når jeg tenker tilbake, virker ikke situasjonen du beskriver helt ukjent. Hahaha
SvarSlett