Turen til bommen med variasjoner i hvilken rute vi velger hjemover, har blitt en slager. Sola skinner fremdeles, og det er deilig å være ute. De siste dagene har jeg lurt på om kanskje Solan har vondt i muskulatur igjen. Han har vært veldig møysommelig når han har skullet sette seg og legge seg, og så har han stønnet mye når han endelig har fått lagt seg osv. Og så har han som sagt fungert under pari når vi trener. I dag var det ikke lenger noen tvil, og vi går på med ny runde med Prednisolon. Mistanken er at han kan ha Lupus; til tross for at han to ganger har testet negativt for dette. Håper han responderer raskt på medisineringen denne gangen. Jeg må innrømme at jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på hva jeg krever av han av turer og trening. Skulle ønske han kunne rope ut at han ikke orker istedet for å prøve sitt beste for å gjøre som jeg ønsker.
Jeg måtte ta med dette bildet fordi det nesten er umulig å finne ut hva som er hva av beina til Solan!
Begge guttene har fått innkallingstrening i dag. Minsten sovnet i veska, og derfor fikk han ikke vært så mye i skogbunnen på turen. Han får mer enn nok aktivitet, så det gjør ingenting.
I dag har vi trent mer på musematte og kontakt, samt håndtarget.
Ferdinand elsker å være ute, så jeg tok med en tennisball som han fikk leke med. Mest av alt gjorde jeg dette for å forhindre at han spiste på alt mulig annet. Han finner stadig noe han må prøvetygge på. Vi får øvd en del på å slippe på "takk" mot "betaling", da. Og det får vi jo bruk for senere.
Vi avsluttet dagen med valpetreff i Hundevis' regi. Vi kjørte med Hilde og Rosso som vi møtte for et par dager siden. Valpene i vår gruppe var opp til 5 måneder gamle, og det gikk stort sett fint. Rosso, som var den yngste, var en av dem som syntes dette var helt fantastisk. Ferdinand trivdes også, men var litt mer tilbakeholden og lagde en del lyd. Det var tydelig at han var sliten på slutten, og han bjeffet med sin skingrende stemme nesten hele veien hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar