Treningsfri dag

I morges gikk vi inn i skogen ved en av de mange myrene langs Lysløypa. Der fikk guttene løpe fritt, og i dag var det igjen fart i Solan. Innkallingene satt som et skudd igjen, så kanskje ting er i ferd med å normalisere seg? Ferdinand fikk belønning ved frivillig innkomst, og da er det mye å belønne! Innkallingstrening er noe av det jeg legger mest vekt på fra dag en. Dette fordi det muliggjør at hundene kan løpe fritt også når de blir eldre.

I formiddag fikk vi besøk av ei vennine av meg som Solan liker veldig godt. Ferdinand satte også pris på det nye bekjentskapet, og la seg til å sove i fanget hennes så snart vi kom inn fra leken ute.


I ettermiddag traff vi på nytt Cita og Pepsi. Det var tydelig at de hadde truffet hverandre før, og Pepsi som var litt tilbaketrukket sist gang, var litt mer åpen. I og med at de nå var gamle kjente, ble det ikke like mye herjing som sist. Hundene gikk mer hver for seg og snuste og utforsket. At dette er nyttig for Ferdinand er det ingen tvil om.


Men litt lek var det rom for. Ferdinand var mye mer direkte denne gangen.

Ellers har guttene fått litt godbitsøk i gresset, hilst på mange hyggelige naboer i alle aldre og lekt litt med hverandre.