I dag er det sommer-temperaturer og sol i Tromsø. Herlig!!! Tok med begge guttene på tur til myra ved stadion i formiddag ( vi sov til 08.30!). Solan gjør sine egne ting, og Ferdinand vil så gjerne være med. Så når den eldste vil base i snøen, bidrar minsten med et lite puff bak.
Innkallinger i dag igjen.
Yngstejenta og jeg hadde bestemt oss for å ta med Ferdinand til byen idag. Vi skulle ta buss, og som vanlig ble det litt hektisk helt på slutten. Solan var naturlig nok småstressa, for han ante at noe skulle skje,- og at han kanskje kunne gå glipp av dette. Da det et kort sekund var fri bane ut, smatt han derfor ut døra,-og inn i naboens bil som sto med dørene åpne. (Denne bilen bevitnet jeg selv en grundig vask av så sent som i går...) Da han hadde forsikret seg om at denne bilen ikke skulle noe sted, sprang han videre inn i huset til naboene som eier denne bilen. På dette tidspunktet hadde jeg innsett at mitt vanlige lavmælte "her" ikke kom til å ha noen innvirkning på situasjonen. Jeg forsikret meg, mens jeg løp inn i nabohuset, om at det var greit jeg gikk inn,- og fikk øye på utysket som spant rundt på parketten der inne. Tanker som: har han vært i sofaen, knust noe o.s.v fløy gjennom hodet (jeg hadde ikke mot til å spørre) inntil jeg til slutt fikk tak i pøbelen på kjøkkenet og bar han gående baklengs ut mens jeg bukket og unnskyldte og beklaget. Heldigvis er disse naboene av det uhøytidelige slaget, og de sto tvekroket og lo så tårene trillet da vi gjorde vår retrett. Det er unektelig artig å ha hund!
Om jeg lærte noe? At jeg har kjempegreie naboer, og at jeg ikke har 100 % innkalling når terrieren er superstressa og vil være med. På den annen side er vel dette en av de situasjonene jeg ikke vil framprovosere i framtiden for å trene på...
Vi rakk bussen, og Ferdinand taklet byturen fint. Han var litt tilbakeholden i begynnelsen, og det er ikke rart med tanke på hvor mange mennesker som var der på en solfylt lørdag som i dag. Etterhvert slappet han mer av, og halen begynte å gå mens han snuste rundt på bakken. Det var mange som kom og hilste på. De første som kom bort til oss var en engelsk familie som syntes han var helt skjønn. Når vi hadde pratet litt, kom det fram at dama "rather would have had a yorkie". Hørt sånn tull! Ingen yorkie kan vel måle seg med vår Ferdinand!
Byturen tok på, og da vi hadde satt oss i bussen på vei hjem, sovnet den lille momentant. Det var nok mange inntrykk å bearbeide.
Solan og jeg gikk en tur til bommen og tok veien gjennom skogen hjem. I dag var snøen helt råtten, og jeg hadde tatt på lave hiking-sko... Det var iskaldt og vått opp til leggene der jeg kjempet meg fram i sukkersnøen. Solan virket heller ikke fornøyd med trase-valget, men jeg har så vanskelig for å snu når jeg først har bestemt meg for å gå et sted. Vi kom oss da frem.
Nå er begge guttene slitne, men jeg venter at lille piraya slår seg på om en liten stund. Da skal vi trene litt på musematta. Ellers skal vi bare slappe av og kose oss etter en begivenhetsrik dag for alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar