Burlek, alenetrening og Super-Solan

Ferdinand har nå blitt så stor at vi ikke lenger trenger å tippe på matskåla for at han skal nå nedi.

Gårdagen var regnfull, og jeg benyttet anledningen til å være ute med Ferdinand mange små økter (5-10 min) for å leke og ha godbitsøk. Det gikk fint, det. Men når det er sagt, tror jeg neppe han kommer til å elske det våte element. Har han mulighet, unngår han helst å gå i dammer o.s.v. På den annen side nekter han heller ikke å forlate trappa slik Solan gjerne gjør når det regner.

Annen trening ble det også tid til. Ferdinand fikk en shaping-økt, en økt med stå og rygging. Solan fikk stegforflytninger og rygging og stå fra sitt. Dessuten måtte han ligge og vente mens jeg trente minsten. Det siste var nok det vanskeligste, men det gikk allikevel ganske greit. Ved to anledninger reiste han seg.


På kvelden tok jeg burlek med begge to. Dette synes Solan er gøy. For Ferdinand sin del, var det å gi buret verdi som sto på programmet. Det gikk så det suste, og han tilbyr i dag stadig å gå inn i buret og sitte i døråpningen når han aner mat i luften. Det er nesten så jeg synes litt synd på valpen.

Den største utfordringen med Ferdinand så langt er hjemme-alene-treningen. Han sover i lukket bur om natten, men da er buret plassert kant-i-kant med min seng, slik at han ser meg hele tiden. På dagen vil han helst sove i fanget, men har etterhvert også lært seg å ligge i buret sitt. Solan ligger i en stol, fordi han ikke ønsker selskap. Jeg har sant og si ikke kommet lenger enn at jeg kan forlate han i buret (åpent) for å lage mat på kjøkkenet. Og så er jeg stadig og lukker og åpner på dører, henter post osv. Er han ordentlig våken, dilter han etter meg overalt. Jeg vet han bare har vært her i to og en halv uke, men sammenlignet med hvordan det var med Solan, går dette veldig tregt. Jeg får bare smøre meg med tålmodighet, så går det seg sikkert til etterhvert.


I dag morges gikk vi en tur i skogen. Jeg må begrense Ferdinand som hele tiden vil dilte etter Solan. Han må nok vente enda noen måneder før han kan få lov til å gå hele veien de korteste turene. Noen perioder nede på skogbunnen, ble det allikevel. Det er artig å se hvor god kroppskontroll han begynner å få. Ja, jeg synes hele hunden utvikler seg i rakett-fart.

Ferdinand har trent kontakt mens han følger meg , og belønnes på venstre side. Det går fint både inne og ute på tunet. Han har også trent på rygging, og så har han hentet ball og hatt litt drakamp med meg ute.

Solan har også rygget i front og ved fot. Han har fremdeles problemer med å rygge ved siden av meg. Det er akkurat som om han tenker at det krever andre bevegelser enn rygging i front. Stegforflytninger gikk fint.


De siste dagene har Solan vært i god form, og lekt og herjet med minsten. Jeg tok derfor sjansen på å ta han med ut for en liten økt. Og i dag stemte det: Fri ved fot med holdter og vendinger gikk som en drøm, og innkalling med apport samt etterpå hele apportøvelsen gikk strålende. Det var gode , gamle Super-Solan som det er en fryd å trene med. Etter den siste tidens begredelige treningsforsøk, var dette en skikkelig opptur. Selv om det var nesten umulig vanskelig, stanset jeg mens vi begge var i strålende treningshumør. Gleder meg til neste økt, og håper Solan beholder piffen.