Et opprinnelig tysk begrep henspiller på at det er vanskelig å få øye på selve hunden som er gjemt i all puddelpelsen. Slik føler jeg ofte at det er med cairn terrieren også. På et punkt i pelsveksten mister jeg litt følelsen av hvordan Solan egentlig ser ut. Jeg må blant annet gå bort fra å vurdere vekten med øynene, og må kjenne etter over ribbeina i stedet.
Men i dag var det altså tid for full nedstripping. Jeg nappet av så godt som all dekkpelsen. Hodet og beina beholder foreløpig en rest, og buk, innside av lår og andre sårbare steder er klipt. Han har en nydelig farge på den myke underullen, og ser man godt etter ser man at han har litt tiger-blod i seg :-) Denne gangen brukte jeg tre timer hvis man ser bort fra pausene. Solan var flink, og fikk masse godbiter. Allikevel synes jeg ikke så godt om meg selv når jeg står der og river ut hårene.
Slik så Solan ut i går,
og slik ser han ut nå.....
Vi har gått fine turer både i går og i dag. I går var vi borte på en parkeringsplass og trente litt innkalling, fri ved fot med holdter og dekk fra holdt. Her brukte jeg ekstern belønning igjen, og kjørte flere øvelser etter hverandre før belønning. Hoppstå til slutt. Hoppståen har en uforutsigbar utvikling. Må nok bruke target relativt ofte fremdeles.
Neste uke starter LP-cup i Klubben, og jeg har bare SÅ lyst til å være med. Jeg vet at Solan ville gjort det bra, og dessuten hatt stor glede av det. Men så lenge han får immundempende og er uvaksinert mot kennelhoste synes ikke dyrlegen det er en god ide. Og med tanke på alle virusinfeksjonene han har hatt i det siste, så må jeg vel bare innse at hun har rett. Jaja. Jeg får bare glede meg over den framgangen han har selv om vi ikke får trent på Klubben.
Først må jeg si at Solan ble en helt annen hund etter napping. Og jeg ser deffenitivt tiger`n i han. Hehehe.
SvarSlettSå syns jeg det er veldig trist at dere ikke kan konkurere når dere er så flinke.
Og jeg skjønner veldig godt at du foler deg lite snill når du napper. Jeg må nappe ørene til Bajas innimellom og da føler jeg meg som en ond heks. Hehe.
Ja, det er ikke lett å kjenne han igjen! Forvandlingen skjer ca en gang i året, og jeg må innrømme at jeg ikke nødvendigvis synes han er finest når han er mest lik rasestandarden. Føler at nappingen kolliderer med de positive treningsfilosofiene jeg sverger til, og som for deg, hadde nok det å nappe ører vært nok til å føle meg som en ond heks :-( Ellers trøster jeg meg med at jeg nok er mer konkurransedrevet enn Solan. Han er mer MAT-drevet ;-)
SvarSlett