Gutta på tur

En litt sen morgentur gikk til Skytebanen i dag. Ingen skal si jeg ikke overholder båndtvangen! I dag traff vi en kerry blue terrier-tispe som vi har truffet flere ganger før, og som Solan leker godt med. Hun kan visst være litt sur, så Ferdinand slapp å hilse på henne annet enn å se på at jeg koste litt med henne. Eieren av denne tispa er veldig hyggelig, og innen vi var ferdig med å prate var hundene definitivt ferdige med hverandre. Ferdinand hadde dessuten sovnet.
Før vi gikk ut hadde jeg tatt en økt med omvendt lokking med minsten. Det gikk strålende.


Ferdinand vil gjerne leke med Solan, men sistnevnte prøver som regel å overse invitasjonen, og det er jo forsåvidt effektivt.



Solan har så mange andre viktige saker fore,- som å snuse og markere og snuse enda mer.



Ferdinand kan også snuse. Han er veldig flink til det faktisk. Markering er det verre med, for han kan nemlig ikke gjøre fra seg verken vått eller tørt utenfor et lite område rett utenfor døra hjemme. Så vi må passe på at det blir anledning til do-tur både før og etter turen. Ellers er det nå klart at minsten er varm i trøya og føler seg hjemme her hos oss. Det eneste som er artigere enn å bite på alt og alle, er å springe opp trappa. Det blir noen turer for å forhindre det eller få han på bedre tanker.


Ferdinand er Solan sin rake motsetning, og liker å gjøre saker som Solan aldri har vist interesse for. Som å finne pinner og tygge på dem. Solan har aldri båret en pinne eller noe annet ikke-spiselig frivillig i sitt liv. Derfor også de store utfordringene med apporten.

Minsten fikk en økt med kontakt ute i formiddag da vi var ute på lekeplassen. Det gikk kjempefint til tross for lette forstyrrelser. Han var såpass klar i går, så jeg satset på å teste ute og ble ikke skuffet.

Solan fikk en økt med fri ved fot med vendinger, holdter og temposkifte. Dessuten innkalling. Av en eller annen grunn gikk han litt langt ut, så jeg var nøye på å belønne når han gikk der jeg vil ha han. I dag var han mer konsentrert enn han har vært de seneste dagene.


Yngstejenta ble med på ettermiddagsturen langs veiene i nabolaget, og hun hadde med seg Ferdinand. Han vekslet på å gå og snuse og å bli båret innenfor jakken fordi han var frøs. Vi bar aldri Solan som valp, og synes vel hunder skal få bruke beina sine selv, men denne gangen har jeg ikke vært så streng. Mest fordi det at Ferdinand kan sitte i en bag gjør det mulig for meg å ta han med på lengre turer og la han få oppleve verden rundt seg. Og så burde jeg selvsagt ha skaffet han et lite dekken, men jeg håper jo det skal bli varmere snart...

I ettermiddag har Ferdinand trent mer kontakt. Denne gangen fikk han være mer aktiv og jeg stilte meg med ryggen til slik at han måtte gå rundt meg for å oppnå øyekontakt, klikk og godbit.
Solan trente hoppstå og fikk springe ut til og stå en stund på liten musematte. Det var mest for å gjøre noe. Må innrømme at det er slitsomt å ha øynene festet på den lille når han er våken, og det lider trenings planleggingen til Solan under. Samtidig er oppleves det å trene med han som en pause for meg.

Ble enig med veterinær om å kutte ut Prednisolon. Håper det går bra nå når vi har senket dosen så gradvis. Solan har vært i fin form en god stund nå. Måtte det vare!



Jeg måtte bare ta med dette bildet. Selv om det ble veldig mørkt, synes jeg guttene var fine på det. En veldig glad, og en veldig,- ja hva skal man si,- avmålt...

Ferdinand fikk ormekur i dag. Og for de som lurte; det var maten til Solan som var ekstra god. Etter at også Ferdinand får en liten teskje V&H i tørrforet, vil han ikke bytte mat med noen og rundsleiker skåla lenge etter at den er tom.