Vi Flytter

Du kan følge oss videre her

Den store musedøden

Nå begynner det å bli smått med arkivbilder som egner seg i bloggen, så nå må været bedre seg snart. Ikke bare er det vått,- det er surt og kaldt også; 6 grader, sur vind og pøsregn er ikke spesielt lystig. Og Tromsdalstinden har fått et hvitt teppe over seg...

Som overskriften antyder, er det mange døde mus å finne om dagen. Mandag passerte vi kanskje så mange som ti døde mus som lå på stien i skogen. Turen ble etterhvert som en marerittaktig ferd der jeg hadde følelsen av å vasse i muselik. Det er ikke godt å si hvorfor det er så mange av dem,- kanskje er det sykdom, overbefolkning,- Ja, hvem vet. Jeg er ikke så glad i de små krypene, men synes de tross alt er greiere å forholde seg til når de lever.

Nå prøver jeg å unngå de delene av stien der det lå flest lik. Om noen dager har nok naturen gjort sitt og fjernet alle spor av dem.

De siste dagene har Ferdinand fortsatt med bli-øvelsene. Tipset jeg fikk om å bruke omvendt lokking for å lære inn bli, har jeg virkelig hatt nytte av. Ferdinand har mestret "bli" raskere enn det Solan i sin tid gjorde, og er veldig stabil. I tillegg til "bli" har han øvd på innsitter (ute) ved hjelp av musematte og fri ved fot. Jeg har belønnet både med leke og med godbit.

Solan har trent på apport av tre, fri ved fot med holdter og vendinger, rygging og innkalling med stå. Han har begynt å sette seg litt skjevt under apporten, men ellers er jeg fornøyd. Av og til er jeg min egen verste fiende, for jeg kan finne på å belønne dårlige innsitter fordi jeg er fornøyd med resten av øvelsen. Og så er det jo innsitten som er siste ledd i kjeden, og den han burde kunne best. Vi får ta å øve mer spesifikt på gode innsitter framover, og så kjede øvelsen sammen igjen senere.

Apport og annet snacks

Det blir arkivbilder i dag også. De er jo ikke mange dagene gamle, men dog.

Været har holdt seg godt i helga med unntak av noen få regndrypp. Jeg og guttene har gått turer alene, men det er koselig det også. Minsten blir stadig mer glad i vannet, men vil helst bare vasse. Svømming er oppskrytt. I går var han og rullet seg i noe oppkast, så da fikk han en tur i dusjen idet vi kom hjem. Skulle ikke tro han hadde gjort noe annet enn å dusje i hele sitt liv. Veldig lettvint!

I går tok vi til med bli-øvelsene igjen. Ferdinand er blitt veldig flink, og jeg kunne nok gått raskere fram enn jeg har gjort så langt. I går var det mange forstyrrelser i form av lekende barn og passerende folk og dyr, og han klarte seg bare fint. Fri ved fot går også stadig bedre. Han går tett og på riktig høyde i forhold til meg. Å belønne med leke fungerer kjempebra for Ferdinand på denne øvelsen. Jeg prøvde meg på en helomvending, men da hadde jeg plutselig hunden på feil side... Det kan vi altså ikke ennå...


I dag har vi foreløpig bare trent på opplukk, grip og hold av ulike gjenstander. Det går veldig bra. Vi har jobbet så mye med omvendt lokking at han raskt forsto at han skulle holde gjenstand til "Takk",- og "takk" sitter som en ryggmargsrefleks hos Ferdinand; Jeg ba om, og fikk en hund med gjenstandsinteresse, og Ferdinand har plukket opp og båret på alt mulig fra vi fikk han i hus. Av helsemessige grunner ble derfor "takk" den første kommandoen han lærte seg,- og det har jeg prist meg lykkelig for mang en gang. Jeg har flere ganger kjent et sug i magen når han har spyttet ut tegnestifter, synåler og glasskår. Ellers er det nok en anelse retriever i han, for kaster man noe, henter han det bestandig. Det er nesten for godt til å være sant når jeg tenker på alt det arbeidet jeg måtte legge ned for å få til apport med Solan.

Solan og jeg har hatt noen supre økter med apport, innkalling med stå og dekk, rygging og fri ved fot med vendinger og holdter. Også han hadde mange forstyrrelser. Han la seg i dekk ved holdt noen ganger, men ellers var han kjempemotivert og veldig flink. Når han skal dekke eller stå ved innkalling, er han så rask at grusen nærmest spruter rundt han. Jeg er så fornøyd med den gutten!

Jeg regner med at vi skal trene litt mer i dag, men jeg har ikke riktig bestemt meg for hva vi skal finne på. Tiden vil vise hva det blir til.

Besøk av sola

Til tross for at yr.no har meldt regn, har vi faktisk hatt sol store deler av dagen. Deilig! Yngstejenta er fortsatt med på turene, og guttene vet at det lønner seg å gå fot når folk passerer. Det ser litt annerledes ut dersom det kommer en hund eller flere.


Ferdinand fikk bare lekbelønning under dagens treningsøkt. Det tar litt lenger tid å belønne med leke, og så blir han faktisk fortere sliten også. Det vi trente på var stå og fri ved fot. Han plasserer seg foreløpig bedre når jeg belønner med leke ( i dag; ball i tau) enn når jeg belønner med godbit. Faren er at han lett kan bli litt for tent før øvelsen tar til,- og det betyr,- ja nettopp: bjeffing. Vi skal nok finne en balansegang her etterhvert,- med høy intensitet og fullkommen stillhet...


Solan startet ut litt ukonsenteret i dag, og smalt i dekk ved holdt når han gikk fri ved fot. Dette er visst et stadig tilbakevendende spøkelse som dukker opp etter at vi har hatt fokus på dekkmomentet. Vi ordnet det fort i denne økta. Stå og dekk under innkalling gikk veldig fint. Jeg tok også noen vanlige innkallinger bare for å sjekke at han holder farta helt inn. Og det gjør han.

Bli-øvelsene fikk hvile litt i dag, men vi kommer sterkere tilbake med dem senere

Playdate og sykdomssnakk

Det regner om dagen, så da blir det "arkivbilder". Jeg må jo prøve å ta vare på det nye kameraet. Her fra Fjellheisenturen.

I går morges våknet jeg av at Solan kastet opp. Tre fruktsteiner, deler av en liten plastpose og en bit av ferskenstein? Jeg regner med at de har ligget i magen en stund, og at det er dette som har plaget Solan i det siste. Vi hadde en lignende episode i fjor, der en fruktstein lå i magen hans i over en uke før den kom opp, og jeg mener å huske at han oppførte seg ganske likt den gangen. Og hvis noen lurer på hvor han får tak i alt dette, så er det søppel som "friluftsfolk" legger igjen i skogen etter endt opphold. Gjerne innpakket i en igjenknytt bærepose og kastet inn blant trærne. Ingen kommentar!!!


Tirsdag ettermiddag hadde Ferdinand en playdate med wheatenen Charlie i hans inngjerdete hage. Det gikk utrolig bra, takket være at Ferdinand fikk de 30 sekundene han trenger før han føler seg på høyde med situasjonen. Til tross for at Charlie nettopp har rundet året, er han veldig flink til å leke med andre hunder. Mange i den alderen, har en tendens til å bli litt vel røffe i lek med valper. Hagen til Charlies eiere så imidlertid ut som en slagmark etter at de to guttene hadde løpt ifra seg, og Charlies pels var full av blomster.

Ferdinand har også fått løpe litt med Lita.

Litt trening har det blitt på småen også. I tillegg til bli-øvelsene som vi har fokus på denne uka, har han fulgt med kontakt. Han har nå en tendens til å trekke fram, så jeg belønner strategisk for å få han i rett posisjon. Innsitt har vi også trent på. Først innendørs, og deretter utendørs. Ute klarte jeg å tråkke han ettertrykkelig på foten, så det var ikke lett å få han til å sitte tett inntil foten min etter det... Å "velge hånd" er blitt en klassiker.

Å jobbe med omvendt lokking får av og til litt utilsiktede resultater. Fra tid til annen prøver jeg å lokke hundene fra et sted til et annet ( når jeg støvsuger f.eks) ved å kaste en godbit i retningen jeg ønsker de skal flytte seg . Solan skiller greit mellom de ulike situasjonene, men Ferdinand er ikke til å rikke dersom jeg prøver å lure han til å bevege seg på den måten. Flink gutt!


Solan har fortsatt med innkalling med dekk og innkaling med stå. Etter at jeg har kjørt noen økter der jeg bare har forkusert på dekkmomentet, fikk han til flere innkallinger med dekk der han la seg så raskt at han nærmest skled framover på underlaget. Ett feilklikk fra meg var nok til å få han til å tenke at han ikke trengte være fullt så flink. Men nå vet jeg at han kan! Innkalling med stå er jeg fornøyd med.

Ferdinand var på kontroll hos veterinær i dag og tåreproduksjonen har tatt seg opp. Han fortsetter med drypping av øynene inntil ny kontroll om tre uker. Det var en malinoisvalp som skulle inn samtidig med oss, og når den bjeffet, var det vanskelig for Ferdinand å være stille. Det er grenser for hvor lenge jeg kan klare å holde på oppmerksomheten til heeleren, så jeg valgte å vente ute. Da gikk det bra, selv om flere hunder passerte ganske tett. Da vi var ferdige, klarte minsten å holde fokus på meg i stedet for de andre hundene på venteværelset, og bjeffet ikke en eneste gang. Disse venteværelsene/ skrankene/butikkområdene er ganske håpløse dersom du har hund med noen utfordringer. Mitt mål er at han ikke skal bjeffe i det hele tatt, så da får jeg bare gjøre det beste jeg kan ut av det fra gang til gang.

Voffvoffvoff!!!

Det er ikke bestandig de peneste bildene er de kuleste!

Men, altså; Ferdinand sin bjeffing holder på å gjøre meg sprø. Nå er vi kvitt frustrasjonsbjeffing i forbindelse med trening. "Nå-vil-jeg-at-du-skal-leke-med-meg"-bjeffingen ignorerer jeg glatt. Det er bjeffingen mot andre hunder (katter og store fugler, samt bager og andre rare ting sorterer under denne kategorien...) som gnager meg. I går var han nesten til salgs, men når jeg på kvelden telte etter hvor mange ganger han faktisk hadde bjeffet, kom jeg ikke lenger enn til to. Så problemet er jo ikke selve bjeffingen, men snarere at jeg hele tiden må være i forkant for å unngå at han får mulighet til å begynne. Ting som da er til liten hjelp er småjenter som går tur med små hunder, voksne som lar hunden sin trekke dem nesten inntil der jeg krampaktig står i grøfta og har stålkontroll på begge mine, og annet pakk (unnskyld uttrykket). Jeg mener; jeg sender jo ut ganske klare signaler om at nærkontakt ikke er ønsket. Men så er det da også noen kjempegreie mennesker som gjerne går ut av stien for å slippe oss forbi,- så får vi jobbet med den biten også. Disse folkene elsker jeg! Treffer heldigvis også denne kategorien daglig.


Jeg håper og tror at vi skal komme i mål med en Ferdinand som kan passere uten problemer med tid og stunder. Denne bjeffinga er jo noe som ligger i hundens gener. En av de store forskjellene på hvordan man så på hunder og trening tidligere i forhold til i dag, er jo at før var alt hundens skyld. I dag er alt trenerens skyld. Det er jo litt satt på spissen, og noen aksepterer vel fremdeles at hunden bare er sånn,- bjeffete. Men jeg vil altså gjøre det som står i min makt for å trene det bort. Jeg er overbevist om at trening kan gjøre at "lille Angst" etterhvert vil føle at møtesituasjoner er helt greit. Men jeg synes ikke det er noe morsomt å jobbe med. Dagens utblåsning!


Det som er artig å jobbe med er "bli". Ferdinand og jeg skal ha fokus på bli denne uken. Sitt, stå og dekk. Stå er den vanskeligste, for det er så lett å bare ta ett ekstraskritt. Jeg skal finne en løsning på dette. Jeg brukte ikke omvendt lokking med Solan da jeg lærte inn stå og bli, så jeg er på litt ukjent grunn. Både dekk og sitt og bli klarer han prikkfritt. På dekk har jeg dessuten lagt ned begge to med hver sin eksterne belønning. Funker som fy! Blir en start på fellesdekk for minsten. I går fikk Ferdinand dessuten plukke opp både metall og plastgjenstander. Vi holder oss unna de mest tyggevennlige materialene... Rygging i front går fint flere meter, og innsitt tilbys i søkk og kav.

Solan har også rygget og gjort endel partytriks. Det synes han er så moro. Innkalling med stå er super, men dekkmomentet er for sent på innkalling med dekk. Jeg skal jobbe litt ekstra med dekkmomentet igjen. Det har egentlig aldri vært veldig bra. Apport av metall fikk terrieren også tatt et par repetisjoner av i går. Solan er ikke noe særlig om dagen, så hvis det fortsetter slik må jeg nok prate med veterinær. Kanskje ta noen generelle prøver. Han får jo såpass mye medisiner som kan ha innvirkning på både det ene og det andre.


A-propos gener; er det ikke rart at hanhundene på ett tidpunkt i livet begynner å løfte benet når de tisser? Det er jo som med utviklingen forøvrig, ikke minst med tanke på hvordan ulike hunderaser utvikler ulike jakt- og gjeteradferder. Det er liksom så på detaljnivå. Det er virkelig fascinerende å tenke på.

Malejobb utført!

Det har nok blitt mer oppussing enn hundetrening de siste dagene, men nå er jeg altså ferdig. Fire ufattelig stygge dører har fått en makeover og framstår som "nye". Ferdinand var ikke helt uvillig til å hjelpe med prosjektet, og fikk tusle rundt mens jeg pusset og sparklet og vasket. Da maskeringsteipen kom frem, ble han litt vel hjelpsom, og måtte oppholde seg i kompostbinge mens resten av arbeidet pågikk. Å være nede i første etasje sammen med Solan var visst uaktuelt. Med litt gnagebein og leker, gikk oppholdet ganske greit.


Noen fine turer har vi gått innimellom. Når det er såpass fint vær, blir vi ofte ute en stund når vi først går ut. Ferdinand har blant annet badet hver dag. Og så springer han som en orkan over multemyrene på jakt etter de herlige, gule bærene. Han er utrolig artig å se på. Som bieffekt av lang godværsperiode og økt aktivitet, oppdaget jeg at Solan har tapt ganske mye vekt. Pelsen er blitt såpass lang at den skjuler det. Mer mat og godbiter framover på han altså.

Torsdag måtte Ferdinand til veterinær. Øynene igjen!!! Han har knepet vekselvis på begge øynene en stund, og jeg har trodd at han kanskje hadde fått noe i øyet, som har forsvunnet av seg selv. Men så har det lagt seg enn slags oljelignende hinne over øynene. Det viste seg at han har for liten tåreproduksjon, og vi fikk resept på dråper og salve for dette. Skal tilbake om en uke, og håper det har rettet på seg til den tid, og at det ikke er/blir en kronisk tilstand. Vekta stoppet forøvrig på 4.4 kg denne gangen.


Solan har heller ikke vært noe særlig denne uka. Han er slapp og stivbeint, og det virker som om ham har vondt et eller annet sted; stønner og sukker til stadighet. Som vanlig er det hele så ullent at det er vanskelig å få tak i hva det kan være. Vi får bare se det an.

Litt trening har det blitt på guttene i dag. Ferdinand har vært oppå klossen igjen, deretter innsitt med musematte og så uten hjelpemidler. Han plasserer seg stort sett korrekt, men har en tendens til å sette seg litt langt ut når han ikke får hjelp av target eller vegg. Her snakker vi om at han setter seg fem cm fra foten min, så noen krise er det ikke. Vil bare helst kjenne han mot leggen. Noen serier med stå og stå mens han følger meg i front har vi også fått gjort.

Solan har trent på rygging med og uten vegg. Slurvet litt i dag, men er bedre enn han var for et par uker siden. Han har også fått springe til musematte. På en av turene trente vi dessuten på sitt og bli mens jeg gikk bort fra dem. Det er krevende for Ferdinand å gjøre dette ute, men jeg fikk da gått noen meter ifra.

I dag har det forresten kommet noen gode regnskyll. Naturen roper nok takk, for nå er det så tørt at det virvler støv overalt. Det har vært oppholdsvær når vi har vært ute, så da synes jeg det er helt greit jeg også. Solan derimot, er litt skeptisk...